Bedste måde at bugsere - især “side by side”?

[MajorAndy]

Som nogen måske har fået med sig, så har vi fået ny båd på DSRS redningsstation Helsingør. Det er en 10,5 meter tidligere svensk redningsbåd med 2xD6 på drev. Vi havde tidligere en Zodiac 7 meter rib, så dette er noget helt nyt og andet for os.

 

Her til ugen skal vi øve bugsering for første gang med den nye båd. Så jeg undrer om der er nuværende eller tidligere RS-folk (eller andre med erfaringer) herinde, der kan del erfaringer om bugsering, slæb og især “side by side” slæb af mellemstore og større både med en båd af vores nuværende størrelse. Det vil være meget påskønnet, da ingen af os på stationen lige nu har erfaring med dette. 

Et billede af båden for at vurdere den:

 

 

[Chiefengineer]

Side by side absolutt å foretrekke i smule farvann, man må jo dit uansett før fortøyning og retningsstabilitet og manuvrering er jo mye enklere.

 

Dette kommer dere til å få dreisen på kjapt, med tomotors blir jo tørning en lek.

[Fru Jacobsen]

Sørg for at dine egne ror og propeller ligger godt aktenfor det slepte fartøyet. Bruk spring (fra forut på eget fartøy til akterut på slept fartøy), en baugtamp og aktertamp. Stram inn baug og aktertampeme slik at du ligge med ca 15 graders «åpning». Da har du kontroll på så store båter som helst 

[TrikkerN Lønning]

 

MajorAndy skrev for 11 timer siden:

Som nogen måske har fået med sig, så har vi fået ny båd på DSRS redningsstation Helsingør. Det er en 10,5 meter tidligere svensk redningsbåd med 2xD6 på drev. Vi havde tidligere en Zodiac 7 meter rib, så dette er noget helt nyt og andet for os.

 

Her til ugen skal vi øve bugsering for første gang med den nye båd. Så jeg undrer om der er nuværende eller tidligere RS-folk (eller andre med erfaringer) herinde, der kan del erfaringer om bugsering, slæb og især “side by side” slæb af mellemstore og større både med en båd af vores nuværende størrelse. Det vil være meget påskønnet, da ingen af os på stationen lige nu har erfaring med dette. 

Et billede af båden for at vurdere den:

 

 

Hei Andy,

 

Er det noe konkret du lurer på vedrørende buksering?

Rekkefølge for buksering har vært veldig omdiskutert i RS. Men slik den har blitt satt i dag er: 

1.Baugline/Forrebrest 

2."Slepespring"(Akterspring)

3.Akterline/Akterbrest

(nå kan man begynne å kjøre)

4."Bremsespring"(Forrespring)

Dersom båten er har dyp kjøl, er det viktig at man tillegger seg et stykke bak havarist, for å ha styring.(Dette merkes veldig godt med vannjett)

Redigert 11.August.2020 av TrikkerN Lønning (see edit history)

[MajorAndy]

Tak for gode tips. Dem vil vi teste i ugens løb! ??

[MajorAndy]

Ok, det var sværere end forventet.

 

Der var kun en minimal sø på 30-40 cm, men både vi og “havaristen” rullede så det var næsten umuligt at holde dem fra hinanden på trods af god affendring. I mere sø er det tæt på livsfarligt når bådene ruller og vipper mod hinanden, virker det som.

 

Jeg tænker, at side by side er noget man gør, når der er helt fladt vand. Resten af øvelserne gik fint! Tak igen for tips!

Redigert 12.August.2020 av MajorAndy (see edit history)

[Grand Banks jr]

Den røde "pølsen" rundt båten, er det en myk gummipølse eller er den i metall?

[TrikkerN Lønning]

MajorAndy skrev for 9 timer siden:

Ok, det var sværere end forventet.

 

Der var kun en minimal sø på 30-40 cm, men både vi og “havaristen” rullede så det var næsten umuligt at holde dem fra hinanden på trods af god affendring. I mere sø er det tæt på livsfarligt når bådene ruller og vipper mod hinanden, virker det som.

 

Jeg tænker, at side by side er noget man gør, når der er helt fladt vand. Resten af øvelserne gik fint! Tak igen for tips!

Buksering tar man når nærmer seg havn ?

 

Ved litt sjø kan store kulefendere hjelpe litt og etterstramming av fortøyninger ?

Redigert 13.August.2020 av TrikkerN Lønning (see edit history)

[MajorAndy]

7 hours ago, Grand Banks jr said:

Den røde "pølsen" rundt båten, er det en myk gummipølse eller er den i metall?

 

Det er en gummipølse - men relativt hård. Nærmest som en normal fenderliste i hårdhed. 

[MajorAndy]

32 minutes ago, TrikkerN Lønning said:

Buksering tar man når nærmer seg havn ?

 

Ved litt sjø kan store kulefendere hjelpe litt og etterstramming av fortøyninger ?

 

Man lærer så længe man lever...?

 

Et sprogligt sprøgsmål: Er det sådan på norsk, at “buksering” dækker over side by side og “slep” dækker over ...ja, slæb med line?

 

 

[Shortcut]

Hej  @MajorAndy

 

Har i ikke en slæbebåd i havnen ?

Måske er der en god mand at spørge om råd.

 

At slæbe side by side i søgang lyder i mine øjne meget lidt klogt.

 

[Sjeldenutpå]

Buksering er side ved side.  Slep er når havarist henger bak i slepetrosse. 

[Krimart]

I følge SNL dekker buskering både på siden og bak: https://snl.no/buksere 

I følge sjøfartsdirektoratet dekker ordet "sleping" også buksering med den bukserte båten på siden: https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/rundskriv/veiledning-om-hvilke-krav-som-gjelder-nar-fartoy-skal-slepe/

Sitat

Definisjon av «sleping»

Sertifikatforskriften⁶ § 32 (2) definerer «sleping» som «sleping eller skyving av en eller flere gjenstander». Buksering, eller det å ha et fartøy eller en farkost på siden av sitt eget skip, vil også regnes som «sleping». Den samme definisjonen er brukt i 24-meterforskriften⁷ § 4 f). 

 

Slik jeg selv forstår ordet er buksering omfatter det der et eller flere fartøy forflytter og orienterer et annet fartøy/lekter e.l. over relativt små avstander, som ikke kan gjøre det ved egen hjelp. F.eks. når en man forskyver en lekter, eller som når et stort skip hjelpes til kai med et antall slepebåter som skyver båten inn til kai sidelengs. Mens "slep"  (på siden eller bak) gjerne er over større avstander. 

 

 

 

[Grand Banks jr]

Ut fra dagligtale tenker jeg at redningsskøyta sleper fra stedet de plukker opp havaristen og frem til havna. Da med et slep på mange meter bak seg.

 

Buksering tenker jeg er når redningsskøyten stopper slepet, legger seg på siden av havaristen, og hjelper havaristen de siste x hundre meterne inn i havna og til rett plass. 

 

Med skip tenker jeg at buksering er når en tauebåt henger bak for å hjelpe med sving og "brems", samt dytter i sidene for å få skipet inn og ut fra kai. Men det er ikke helt relevant her.

 

Redigert 13.August.2020 av Grand Banks jr (see edit history)

[mons]

Hei

I lovens forstand tror jeg sleping og buksering er sidestilt da det handler om sertifikater, forsikringer osv for å flytte et annet fartøy ved hjelp av sitt eget..

Til daglig bukserer man når man har fysisk kontakt og sleper når denne kontakten kun er et tau el mellom fartøyene.

 

Buksering med en båt på siden gir god kontroll over styring, framdrift og stopp. Det er nesten alltid en forutsetning at dine drev er et godt stykke bak kjølen på det andre fartøyet for å få brukbar styring.

Stramme spring og brest begge veier er svært viktig. Godt med fendere er også viktig, men din fenderpølse vil hindre at fendere flytter seg opp og ned på skutesiden og gjør kanskje fendring i litt sjø vanskeligere. Fenderne må i tilfelle sitte fast på din båt hvis du må ha noe i tillegg til pølsa.

Andre problemer enn fendring/knusing med buksering i sjø kan være at rekkverk, master osv slår sammen. Hvis den høye rekka di hukker fast i vant eller lanternebrett på den andre båten blir det utrivelig. Her er det også klemfare for folk - spesielt når de prøver å redusere skader eller komme løs igjen.

Du har også 4 tau å kappe hvis havaristen synker plutselig. Tror en redningsskøyte gikk rundt slik for noen år siden.

 

Sleping er også artig. Prøv å sette sleper i kaia for å teste hvordan du må styre for å svinge med lett og tungt slep (full maskin).

Da vil du også finne ut om du bør bruke hanefot med fast punkt i enden eller en trinse som løper fritt sideveis. Tenk også over hvordan du løser ut slepet med belastning - feks hvis du må gi opp slepet eller det synker.

Hvis du får tatt ut all slepekraften du har i båten tipper jeg du kan holde en 40-foter med  svært hull  flytende bare ved hjelp av skrogformen og farten.

Hanefoten kan du vurdere å tape fast bakpå båten slik at den rykkes løs når du får belastning. Da slipper du å ha så mye tauverk rundt beina og i propellene når du skal sette slepet.

 

Utformingen på hanefoten er med på å flytte belastningene. Med to drev som skyver sideveis under båten og sleper som holder igjen delvis sideveis på rekka får du stort veltende moment. Best å teste skikkelig ut ved kai.

Både lengde på hanefot og fast/flyttbart slepepunkt er viktige parametere.

 

Slepet kan gå rolig i mye sjø, men hvis det er en tung båt du skal slepe kan du vurdere å slepe så fort at maskinene dine holder slepelina stram selv om du går opp en bølge mens havaristen går nedoverbakke. Har selv slept 20 tonn skøyte i 2 m sjø i 8-9 knop. Da ble lina aldri slakk, men med mindre fart slakket den seg ofte og man får rykk.

Rykk kan også dempes ved å forskyve festet/hanefot på havaristen slik at den skjener litt ut til siden for kjølvannet ditt. Da unngår du også problemer med baugspryd og dregger foran baugen som prøver å fange slepelinen.

 

Hvis du kommer over havarister med dreggen ute er det et alternativ å koble en karabinkrok el inn på dreggtauet eller i verste fall (for grunt eller farlig ved havaristen) bruke egen dregg for å fiske opp dreggtauet.

Da slipper du problemet med at havaristen må ta opp eller kutte dreggen, og du har fått en sleper med daumann.

 

Hvis havaristen kan ha framdrift og styring når du setter slep er det svært positivt. En seilbåt som lenser unna vinden på riggen gjør kanskje 2-4 knop og er styrbar og forutsigbar. Mye lettere å komme inntil for å sette slep enn hvis to båter skal prøve å manøvrere seg inntil hverandre med sjøen fra siden og uten styrefart.

 

Et annet alternativ for optimal styring er å slepe baklengs. Med drev får du svært god kontroll.

Inn mot kai ol  kan man buksere eller bruke en liten båt til å bremse. Denne kan gjerne ha noe maskinkraft bakover hele tiden så er det du som styrer fart ol.

 

Forsiktig med stramme tau. En lang sleper som ryker kan treffe bakenden på båten din eller havaristen med stor kraft og ødelegge folk.

Det betyr - vær inne når du sleper hardt.

Hvor hardt sleperen kommer ved brudd avgjøres blant annet av om du har elastisk tau eller ikke. Elastisk tau tåler mye mer rykk, men kommer svært fort hvis det ryker.

 

Noen ganger kan kommunikasjon med havaristen være vanskelig hvis de ikke har radio.. Kanskje dere skal vurdere å ha en radio dere kan stille på rett kanal og kaste over til havaristen.

 

Lykke til!

 

 

[TrikkerN Lønning]

MajorAndy skrev for 12 timer siden:

 

Man lærer så længe man lever...?

 

Et sprogligt sprøgsmål: Er det sådan på norsk, at “buksering” dækker over side by side og “slep” dækker over ...ja, slæb med line?

 

 

I denne sammenheng Sidebyside ?

mons skrev for 4 timer siden:

Hei

I lovens forstand tror jeg sleping og buksering er sidestilt da det handler om sertifikater, forsikringer osv for å flytte et annet fartøy ved hjelp av sitt eget..

Til daglig bukserer man når man har fysisk kontakt og sleper når denne kontakten kun er et tau el mellom fartøyene.

 

Buksering med en båt på siden gir god kontroll over styring, framdrift og stopp. Det er nesten alltid en forutsetning at dine drev er et godt stykke bak kjølen på det andre fartøyet for å få brukbar styring.

Stramme spring og brest begge veier er svært viktig. Godt med fendere er også viktig, men din fenderpølse vil hindre at fendere flytter seg opp og ned på skutesiden og gjør kanskje fendring i litt sjø vanskeligere. Fenderne må i tilfelle sitte fast på din båt hvis du må ha noe i tillegg til pølsa.

Andre problemer enn fendring/knusing med buksering i sjø kan være at rekkverk, master osv slår sammen. Hvis den høye rekka di hukker fast i vant eller lanternebrett på den andre båten blir det utrivelig. Her er det også klemfare for folk - spesielt når de prøver å redusere skader eller komme løs igjen.

Du har også 4 tau å kappe hvis havaristen synker plutselig. Tror en redningsskøyte gikk rundt slik for noen år siden.

 

Sleping er også artig. Prøv å sette sleper i kaia for å teste hvordan du må styre for å svinge med lett og tungt slep (full maskin).

Da vil du også finne ut om du bør bruke hanefot med fast punkt i enden eller en trinse som løper fritt sideveis. Tenk også over hvordan du løser ut slepet med belastning - feks hvis du må gi opp slepet eller det synker.

Hvis du får tatt ut all slepekraften du har i båten tipper jeg du kan holde en 40-foter med  svært hull  flytende bare ved hjelp av skrogformen og farten.

Hanefoten kan du vurdere å tape fast bakpå båten slik at den rykkes løs når du får belastning. Da slipper du å ha så mye tauverk rundt beina og i propellene når du skal sette slepet.

 

Utformingen på hanefoten er med på å flytte belastningene. Med to drev som skyver sideveis under båten og sleper som holder igjen delvis sideveis på rekka får du stort veltende moment. Best å teste skikkelig ut ved kai.

Både lengde på hanefot og fast/flyttbart slepepunkt er viktige parametere.

 

Slepet kan gå rolig i mye sjø, men hvis det er en tung båt du skal slepe kan du vurdere å slepe så fort at maskinene dine holder slepelina stram selv om du går opp en bølge mens havaristen går nedoverbakke. Har selv slept 20 tonn skøyte i 2 m sjø i 8-9 knop. Da ble lina aldri slakk, men med mindre fart slakket den seg ofte og man får rykk.

Rykk kan også dempes ved å forskyve festet/hanefot på havaristen slik at den skjener litt ut til siden for kjølvannet ditt. Da unngår du også problemer med baugspryd og dregger foran baugen som prøver å fange slepelinen.

 

Hvis du kommer over havarister med dreggen ute er det et alternativ å koble en karabinkrok el inn på dreggtauet eller i verste fall (for grunt eller farlig ved havaristen) bruke egen dregg for å fiske opp dreggtauet.

Da slipper du problemet med at havaristen må ta opp eller kutte dreggen, og du har fått en sleper med daumann.

 

Hvis havaristen kan ha framdrift og styring når du setter slep er det svært positivt. En seilbåt som lenser unna vinden på riggen gjør kanskje 2-4 knop og er styrbar og forutsigbar. Mye lettere å komme inntil for å sette slep enn hvis to båter skal prøve å manøvrere seg inntil hverandre med sjøen fra siden og uten styrefart.

 

Et annet alternativ for optimal styring er å slepe baklengs. Med drev får du svært god kontroll.

Inn mot kai ol  kan man buksere eller bruke en liten båt til å bremse. Denne kan gjerne ha noe maskinkraft bakover hele tiden så er det du som styrer fart ol.

 

Forsiktig med stramme tau. En lang sleper som ryker kan treffe bakenden på båten din eller havaristen med stor kraft og ødelegge folk.

Det betyr - vær inne når du sleper hardt.

Hvor hardt sleperen kommer ved brudd avgjøres blant annet av om du har elastisk tau eller ikke. Elastisk tau tåler mye mer rykk, men kommer svært fort hvis det ryker.

 

Noen ganger kan kommunikasjon med havaristen være vanskelig hvis de ikke har radio.. Kanskje dere skal vurdere å ha en radio dere kan stille på rett kanal og kaste over til havaristen.

 

Lykke til!

 

 

Uten tvil mange gode moment!

RS155 har sentrert krok med fjernutløser ved styreposisjon. Mener det kom pålegg om dette etter uhellet hvor en skøyte sank.

 

Ved tungt slep, kan det også være en fordel med å slippe sleppe i smult farvann og la farten gå ned av seg selv. Hvor man deretter begynner å buksere.? 

[Fru Jacobsen]

Utløserkrok har vært et krav i ualminnelige tider.

Når det gjelder begreper så er slepe og buksere akkurat det samme. Når en taubåt henger akterut for å hjelpe til å styre heter det eskorte.

Ellers når den henger akterut i havn for å f.eks assistere et skip til kai kalles det rett og slett assistanse, eller havnebuksering ?

[Fru Jacobsen]

TrikkerN Lønning skrev 19 minutter siden:

I denne sammenheng Sidebyside ?

Uten tvil mange gode moment!

RS155 har sentrert krok med fjernutløser ved styreposisjon. Mener det kom pålegg om dette etter uhellet hvor en skøyte sank.

 

Ved tungt slep, kan det også være en fordel med å slippe sleppe i smult farvann og la farten gå ned av seg selv. Hvor man deretter begynner å buksere.? 

Det siste har jeg tilgode å prøve. For å stoppe et slept skip tar du en 90 graders sving eks stb for så å ta en tilsvarende bb turn. Da stopper du den ganske effektivt

[mons]

Redningsskøyta som gikk ned ville ikke vært berget av utløser da den var fortøyd på siden av båten som sank.

Viktig med en god plan for å slippe slepet med belastning.

Etpar gode kniver ved slepefestene er minimum.

 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8erjx/kantringsikker-redningsskoeyte-gikk-rundt-i-slep

Redigert 13.August.2020 av mons (see edit history)

[kdtran]

Det er riktig som Mons skriver at Gideon ikke ville ha vært berget av utløser.

Jeg var selv aktiv som frivillig på en annen redningsskøyte når dette skjedde, og ut i fra hva jeg har blitt fortalt var det ett sammenfall av uheldige omstendigheter som til slutt medførte kantringen.

RS tok rask læring av det som hadde skjedd, og innførte med umiddelbar effekt og kort tid etter hendelsen endringer både mtp krav til bemanning samt til plassering av øks for kutting av sleper på skøytene sine.

 

 

 

[TrikkerN Lønning]

Fru Jacobsen skrev for 17 timer siden:

Det siste har jeg tilgode å prøve. For å stoppe et slept skip tar du en 90 graders sving eks stb for så å ta en tilsvarende bb turn. Da stopper du den ganske effektivt

Ser jeg glemte å få med en vesentlig ting.

 

Havarist legger roret i full sving når de er sluppet.(Til den siden sin er mest hensiktsmessig)

[Fru Jacobsen]

Ja men det er ikke alt du sleper som har folk ombord eller ror som virker

[Grand Banks jr]

He he. Hvordan ikke gjøre det:
Min far ble slept inn til Risør en lørdag i fellesferien for mange år siden. Jeg var ombord, og var bare en liten gutteslamp. Hadde en Fjord 27 som hadde smelt på skjær. Propell og ror var borte. Større Princess slepte ham inn, og det gikk radig unna. Inn mot havna ropte mannen på flybridgen om det var her pappa ville, og det svarte han jo bekreftende på. Så da slapp de slepet mens pappa var på vei inn mot tettpakket brygge. - Uten sjanse til å styre eller bremse...

 

Heldigvis traff han midt i mellom to større seilbåter som hadde fendret godt. Og fremoverkreftene ble absorbert ved å presse seg mellom seilbåtene. Og Fjorden stoppet opp før baugen smalt i brygga. 

 

Kjekt å bli buksert/ assistert helt inn egentlig... ?

[Hedwig]

Redningsskøytene i Norge har helt enorme kulefendere @TrikkerN Lønning kan sikkert gi dim. Det holder båtene fra hverandre selv i en del sjø.

Redigert 14.August.2020 av Havelle (see edit history)

[TrikkerN Lønning]

Fru Jacobsen skrev for 5 timer siden:

Ja men det er ikke alt du sleper som har folk ombord eller ror som virker

Da setter vi folk ombord.