pero
Takker for tilbakemeldingene, jeg har ikke tenkt å gi meg!
Ny dag, og nytt forsøk. Etter en søvnløs natt med grublerier og fantasifulle ideer basert på gjenbruk, så kom jeg på at jeg har en havarert GM305 V8 stående langt bak i garasjen. Demperhjulet på denne som sitter rett på veiva er av særdeles solid karakter. Eneste ulempen var at denne fortsatt satt fast på motoren. Det så ut som et godt objekt for å få tredd dette ned over akslingen, og så få til en festeanordning ned i hylsa. Dette kan ingen stå imot. Hvor feil kan man ta. Å få av demperhjulet burde være enkelt med en ters. Her vet den observante leser at dette allerede er dømt il å mislykkes. Nuvel, det var bare å legge den planen bort, og heller gå over på slegge. Derav såret i leggen, men jeg halter litt mindre nå etter en ukes tid. Hjulet begynte å løsne og sannelig kom det ikke av etter mye møje. At jeg hadde glemt å tappe oljen av motoren før jeg begynte på dette merket jeg fort. Det er virkelig uante mengder med olje som går på disse maskinene. Det vil si, det skal vel være rundt 4 liter eller så, men det virket mer som 40. jeg hadde, selvfølgelig, noen dager tidligere ryddet og kostet i snekkerdelen av garasjen, så det var bare noen få sagfnugg igjen. Saneringen får jeg heller ta til våren. Merk at det bare er restene av oljen som vises på bildene, en større dunk står lagret i farlig avfallshjørnet.
Lykkelig tok jeg med meg hjulet til undervannshuset og introduserte dem for hverandre. Det virket som en heller kjølig mottakelse fra begge objekter. Hjulet gikk fint ned på akslingen, men dette så noe trangt ut. Det kunne umulig bli plass til de berømte eksosklemmene som var tiltenkt oppdraget med å få elendigheten ut av skapet.
Etter to timer med tankevirksomhet, det går ikke så fort alltid, unntatt når kona kommenterer samme setning, så gikk jeg tom for ideer. Dette ville sannsynligvis ikke virke. Nå var ikke det så overraskende i seg selv, men jeg begynte nå for alvor å tenke på vinkelsliperen som lå pent og pyntelig i kassen sin like ved. Det ville være en sann fryd å pløye gjennom fandenskapet så gnistene sprutet. Som tenkt så gjort. Jeg hentet vinkelsliperen og var klar til å demolisere hele skiten helt til jeg så at jeg kun hadde rester av ei steinskive igjen i kassa, og noe sandpapir. Er det mulig... jeg gikk og la meg.
