Edit History

Utmerket initsiativ. Sikkert mange snurrige historier.

Jeg har fått en del dritt i snurra opp gjennom årene. Men jeg kan kanskje bidra med en litt annerledes fra hjemmetraktene. En av dem. Jeg har mange nesten-greier på lager. Her er en av dem fra august 2008. Hulda hadde den gangen ikke fått den oppgraderingen som gjør Hulda til det Hulda er nå. Admiralen hadde ferie fra meg, og jeg var ute på tur. Alene. Ikke autopilot. Ikke noen ting. Jeg seilte syd til Resö (Bohuslän for dem som ikke er lokalkjent). Der er det en liten og grunn fiskehavn. La meg kailangs og breia meg. Så kom en aluminiumsseiler, 'Vesta' og surret forvirret rundt inne i havnen. Jeg vinket dem inntil. Vi kom i prat. De hadde solgt alt jordisk gods i Basel, bygget en aluminiumsbåt med tvillingkjøl. Første gang i saltvann. Ville fiske makrell, krok og mark. Jeg viste dem hvor og hvordan og forærte dem et dorgesnøre. Dette blir langt, vet ikke om noen gidder å lese. Morgenen etter går vi i følge ut i Kosterfjorden. Vesta drar makrell, en hel bøtte. De er fullstendig i himmelen. Flott vær og lett bris. I følge seiler vi syd til St Klövskjär, utenfor Grebbestad:

 

Her ligger vi langs fjellet natten over. Det er så grunt at Hulda berører sandbunden:

Shortsvær og helt toppers. Som sveitsere var de hekta på 'det italienske kjøkken'. De hadde bøtter med rødvin og fantastisk mat. Jeg lærte dem å bake makrell i folie med krydder og løk. Da forsvant 'det italienske kjøkken' og de åt bakt makrell resten av turen til hvert måltid. Jeg måtte over på knekkebrød og gulost, orket ikke mer makrell. Men nå roter jeg meg bort. 

 

Dagen etter, fint vær med lett NW bris. Vesta har ikke lært å seile, går som ku i hengemyr. Jeg seiler fra dem med bare storseilet. Setter genoaen og vi avtaler å møtes på Käringön. Bilde tatt av Hulda fra Vesta på utsiden av St Malmön, vindmøllene inn for raffeneriet (Bofjorden er det vel):

Det blir nærmest skyfritt. Vinden dabber til ikkeno. Jeg vurderer å sette genakeren, ligger og plasker i sjøene. Forut kommer en skyrull, underlig formasjon, opp fra retning Danmark. Sitter å ser på denne underlige formasjonen. Blikkstille. Og så med et smell, W kuling. Ikke autopilot, alene, kan ikke slippe roret, rattbremsen greier ikke å holde kursen. Storseilbommen bøyer seg (blir senere byttet til noe skikkelig). Rekka i sjøen og vann opp til hyttesiden. Vinden dreier SW og øker, enda mer. Roret dirrer så det skrangler. Det starter å dirre når farten går over 9 knop. Så vi ligger på skarp kryss i over 9 knop. Har ikke GPS, vet ikke hvor fort. Det begynner å hølje ned. Utrivelig. Kan ikke slippe rattet, da vil alt gå til helevete på et sekund. Måseskär kommer rasende over horisonten. 

 

 

Bestemmer meg for å gå inn mellom Hinneskär og Bonden (Svarten). Sundet der er et eneste kok av brått. Utrolig hvor fort sjøene bygger seg opp. Hulda ligger så flatt i vannet at jeg er redd for å surfe rett inn i Hinneskär. Går opp i le av Måseskär, så nær at vi nesten bulker. Dropper storseilet og ruller inn genoaen. Vanligvis går skjøtet tre ganger rundt genoean. Nå presser vinden så hardt at en halvmeter seil ikke blir rullet inn. Det er greit. Vesta er vekk, et sted lenger nord. Legger til Käringöns flytebrygge. Fortøyer, fikser landstrøm, ikke noe Vesta. Etter en times tid, begynner å bli svært bekymret. De svarer ikke på VHF. Tror jeg skal stikke over til Sjöräddningen og høre om de kan ta seg en tur utpå og sjekke om Vesta fremdeles flyter utpå der. Over en time på så kort distanse er nesten ikke mulig. Mann og kone Vesta er på samme alder som meg, tidlig 60-årene den gangen. Men der:

mellom mellom masten og genoaen, kommer Vesta tytende. Det hører med til historien at mannen var sterkt synssvekket. Det var kona som var øynene hans. I hvert fall når avstanden ble over 50 meter. 

Så her sitter herrene og ljuger om turen i cockpiten til Vesta etter endt seilas.

 

Deretter dro Vesta syd til Tyskland for overvintring, året etter var de i Portugal. Da tapte vi kontakten. Jeg regner med at synet til mannen forsvant og Jaq. kunne kun snakke tysk/fransk/italiensk. Ikke et pipp engelsk. Jeg fortsatte turen til Smögen. Der blåste det mindre:

Vindö 50, en norsk los på guttetur.

 

Det gikk ikke galt, men potensialet var der.