Jump to content

Edit History

Pequod

Pequod

Statistikken viser jo at de fleste grunnstøtinger skjer i farvann der man er kjent, og det stemmer jo til gagns her! Jeg har snart 700 turer med båt, og i sikkert 500 av dem har jeg passert forbi Nesoddtangen brygge på vei ut eller inn av fjorden, på vei fra eller til hjemmehavna.

 

Den fordømrade staken har stått på samme sted hele tiden, og jeg vet nøyaktig hvor den er. Jeg har kjørt forbi den på vinteren, på våren, på sommeren og på høsten. Jeg har kjørt forbi den på morgenen, på formiddagen, på ettermiddagen, på kvelden og ja, på natten - flere ganger! I Dagslys og mørke, i regn og sol.

 

Men denne kvelden, et par minutter etter midnatt, og uten at jeg verken var trøtt eller uopplagt eller duppet av, så kjørte jeg på feil side! På grunn av noen sekunders uoppmerksomhet!

 

Plutselig så jeg staken på babord side, og rakk såvidt å tenke at den pelte feil vei - hånfa var på vei til gassen for å stoppe umiddelbart og bakke kraftig, men før jeg rakk det sa det pang så det suste, og båten la seg så langt over mot styrbord at jeg nesten trodde den ville tippe over.

 

Men den stoppet, og jeg skjønte raskt at propell og ror lå i friluft, så da var det bare å stoppe og slå av den umiddelbart.

 

Så da satt jeg der og blomstret på skjæret - og følte meg som verdens største idiot. Noe jeg fremdeles føler meg som...

185568229_517894119354458_3113908881463506068_n.jpg.9f8bbae35b8db8b5dd20916061c36a75.jpg

 

 

Etter et par minutter der jeg fikk summet meg og konstatert at det i alle fall ikke kom inn noe vann - så var det bare å kalle opp Kystradioen og be om hjelp. Deretter måtte jeg bare sette meg ned og vente til redningskøyta fra Lysaker kom. De satte først en vannscooter på sjøen, som kjørte rundt båten min og sjekket ståa. 

 

Ifølge dem så både propell og ror uskadd ut, og som dere ser av bildet ligger jeg godt plassert på kjølen. Det måtte dog en flatbunnet brannbåt til for å få meg ut fra båten og da vi kjørte bort fra skuta kunne jeg i det minste konstatere at det sto bra til på babord side - og at jeg ikke behøver å tenke noe særlig mer på om jeg skal ta opp båten og spyle den under, for det var ikke noe groe å spore i det hele tatt!

 

Aldri så galt at det... osv.

 

På styrbord side er det nok noen skraper kan jeg tenke meg, eller så har det meste kommet på kjølen. Jeg fikk åpnet luka til motorrommet og i alle fall konstatert at det ikke var noe vann der. Jeg kjørte jo omtrent i 5 knop i tillegg, så selv om det smalt høyt, så er det ikke sikkert at skadene er veldig store.

 

Men det får jeg nok ikke vite før et sted mellom 8.30 og 10.00 - når det nærmet seg høyvann og RS skal prøve å dra båten av grunn - for når jeg skriver dette er det lavvann på det laveste.

 

Så får vi se da, hva som skjer i morgen tidlig...

Pequod

Pequod

Statistikken viser jo at de fleste grunnstøtinger skjer i farvann der man er kjent, og det stemmer jo til gagns her! Jeg har snart 700 turer med båt, og i sikkert 500 av dem har jeg passert forbi Nesoddtangen brygge på vei ut eller inn av fjorden, på vei fra eller til hjemmehavna.

 

Den fordømrade staken har stått på samme sted hele tiden, og jeg vet nøyaktig hvor den er. Jeg har kjørt forbi den på vinteren, på våren, på sommeren og på høsten. Jeg har kjørt forbi den på morgenen, på formiddagen, på ettermiddagen, på kvelden og ja, på natten - flere ganger! I Dagslys og mørke, i regn og sol.

 

Men denne kvelden, et par minutter etter midnatt, og uten at jeg verken var trøtt eller uopplagt eller duppet av, så kjørte jeg på feil side! På grunn av noen sekunders uoppmerksomhet!

 

Plutselig så jeg staken på babord side, og rakk såvidt å tenke at den pelte feil vei - hånfa var på vei til gassen for å stoppe umiddelbart og bakke kraftig, men før jeg rakk det sa det pang så det suste, og båten la seg så langt over mot styrbord at jeg nesten trodde den ville tippe over.

 

Men den stoppet, og jeg skjønte raskt at propell og ror lå i friluft, så da var det bare å stoppe og slå av den umiddelbart.

 

Så da satt jeg der og blomstret på skjæret - og følte meg som verdens største idiot. Noe jeg fremdeles føler meg som...

 

Etter et par minutter der jeg fikk summet meg og konstatert at det i alle fall ikke kom inn noe vann - så var det bare å kalle opp Kystradioen og be om hjelp. Deretter måtte jeg bare sette meg ned og vente til redningskøyta fra Lysaker kom. De satte først en vannscooter på sjøen, som kjørte rundt båten min og sjekket ståa. 

 

Ifølge dem så både propell og ror uskadd ut, og som dere ser av bildet ligger jeg godt plassert på kjølen. Det måtte dog en flatbunnet brannbåt til for å få meg ut fra båten og da vi kjørte bort fra skuta kunne jeg i det minste konstatere at det sto bra til på babord side - og at jeg ikke behøver å tenke noe særlig mer på om jeg skal ta opp båten og spyle den under, for det var ikke noe groe å spore i det hele tatt!

 

Aldri så galt at det... osv.

 

På styrbord side er det nok noen skraper kan jeg tenke meg, eller så har det meste kommet på kjølen. Jeg fikk åpnet luka til motorrommet og i alle fall konstatert at det ikke var noe vann der. Jeg kjørte jo omtrent i 5 knop i tillegg, så selv om det smalt høyt, så er det ikke sikkert at skadene er veldig store.

 

Men det får jeg nok ikke vite før et sted mellom 8.30 og 10.00 - når det nærmet seg høyvann og RS skal prøve å dra båten av grunn - for når jeg skriver dette er det lavvann på det laveste.

 

Så får vi se da, hva som skjer i morgen tidlig...



×
×
  • Create New...