nie
Først og fremst; god bedring :-)
Dernest; tusen takk for et dønn ærlig innlegg om hvilke følelser du kjenner på ved ankomst og avgang fra havn.
Mange av oss nikker gjenkjennende til dine beskrivelser og setter pris på måte du skriver om det.
Jeg tror at noe din opplevelse av dette kan skyldes den oppmerksomheten som utvises til en innkommende båt i gjestehavner. Jeg merker iallfall på meg selv, at jeg synes det er spennende å se på båter som skal legge til og oppmerksomheten dras mot dette. Uansett om båten som kommer inn har en dreven og flink fører eller mer uerfaren, så synes jeg det er lærerikt å se hvordan andre løser oppgaven i forhold til kort avstand til andre båter, vind-, strømforhold og hvorvidt man er alene eller har god hjelp fra flinke matroser. Jeg forsøker også å hjelpe når jeg ser at dette er ønsket og /eller nødvendig.
Akkurat denne oppmerksomheten (innbilt eller reell) tror jeg er hovedårsaken til at jeg fortsatt har litt høy puls i disse situasjonene selv om jeg etterhvert føler å ha fått en viss kontroll. Det er antagelig noe med at "fallhøyden" øker hvis man er redd for å "mislykkes" med alles oppmerksomhet.
Da synes jeg det er nyttig å tenke at folk følger med fordi de synes det er litt spennende, og IKKE for at de ønsker å se meg mislykkes. Og så er det også slik at mestringsfølelsen som følger med en vellykket ankomst i litt vanskelige forhold kjennes ganske god :-).
Men det betinger jo at man tør å prøve, så jeg vil nå bare oppfordre deg til å, i større grad, utfordre deg selv.
Du sier jo selv at du lykkes 9 av 10 ganger og da er jo utgangspunktet det aller beste i form av god kontroll på egen båt.
