Edit History

Jeg synes et moment å merke seg i denne sammenhengen, er at da halvfabrikat gjennomlevde sin storhetstid, på andre halvdel av 1900-tallet, hadde konseptet lag/bygg-det-selv nokså bred appell, også langt utover båtbransjen. Eksempelvis var modellbiler/båter/fly var svært populære som sammenlimbare byggesett, gjerne hos større barn/yngre ungdom. Eldre ungdom bygget «HI-Fi» høyttalere. Inntil for noen år tilbake, var det eksempelvis heller ikke helt uvanlig at datainteresserte unggutter og menn bygget stasjonære datamaskiner selv. Er vel fortsatt noen som holder på slik, men færre en tidligere, grunnet data-teknologiens utvikling i retning ultraportable enheter.

 

Det overstående er bare eksempler, og det finnes en mengde andre bransjer der dette konseptet virkelig blomstret. Ulempen, når noe blir en trend er at ikke alle som kaster seg på har evner eller forutsetning for det, dermed finnes det nok en hel del skrekkeksempler på uheldige selv-assembleringer rundt om kring, særlig fra dengang da, men som andre er inne på her, er ikke det dermed sagt at det også finnes eksempler på det ganske motsatte. Har en et øye for ferdigstillelse, vil en vel også gjerne ha observert at det som kommer fra et samlebånd også kan ha variasjoner i byggekvalitet, naturlig nok blir variasjonen langt større «samlebåndet» er spredt såpass vidt utover som var i tilfelle med halvfabrikat i lystbåtsegmentet.       

 

Selv om «bygg-det-selv» nok har tapt en del terreng mange steder, i hvert fall om en sammenligner med storhetstiden, lever til dels konseptet allikevel i (aller) beste velgående flere steder, et eksempel på dette -uten alt for mye sammenligning forøvrig- er møbelbransjen, der det er flust av saker som kun tilbys med monteringsanvisning, pakket i eske. Mye av det som selges på alt-mulig-butikkjedene, slik som Jula, Biltema, Rusta o.l., fordrer også en hel del monteringsarbeid. Ofte har delene ru ferdigstillelse og må maskineres/bearbeides samt kalibreres på kyndig vis om en ønsker å få ut hele potensialet. Kvalitetsnivået på det ferdigbygde/assemblerte produktet avhenger dermed en hel del av kompetansen til  den som setter det sammen

 

Slik jeg ser det, er det, i seg selv, overhodet ingenting i veien for at halvfabrikat-båter kan få sin renessanse, i en eller annen form, men dette forutsetter at eventuelle aktører i bransjen legger til rette for det.

 

Et aspekt som er verdt å merke seg i den sammenhengen, er at nevenyttig anlagte i dag har langt bedre tilgang på mer avanserte verktøy og maskiner enn bare for bare få år tilbake. Dette bidrar til at det er enklere å oppnå høyere ferdigstillelseskvalitet på interiør en tidligere. Proffnivå-redskaper som dykksirkelsag, bordsag, kapp– og gjæringssager, søyleboremaskin, oscillerende sag(«feinsag») skrumaskin, grovsstøvsuger, stasjonær, båndsliper, japansager, el. høvler, spesialtenger som før kun de mest ytterliggående gjør-det-selv´ere hadde i sitt eie, har blitt økonomisk overkommelige for Hvermannsen og selges i relativ stor skala.

 

Internett gjør det enklere å innhente informasjon om bygging og fremgangsmåte. Det tilbys også mye forskjellig båtrekvisita på nettet, mangfoldet er langt større i dag enn i tidligere tider, og da snakker en ikke bare om tradisjonelle produktkategorier som marinebeslag, men også avansert elektronikk og lignende.

 

Det har aldri vært dyrere å leie inn folk eller sette bort arbeid, selv de enkleste ting kan koste nær absurd mye om en velger å avstå fra å gjøre det selv.

 

Selv om enkelte i dag konsekvent avstår fra noe så enkelt som høvle osten og koke maten, finnes det fortsatt nevenyttige i blant oss, som dras mot å ha en større finger med i spillet i materiene en forholder seg til i ens liv og hverdag.

 

Det å innrede en allmenn turbåt, krever heller i ikke kompetanse på nivå med en NASA-sertifisert ingeniør.

 

Det er ikke dermed sagt at jeg tror halvfabrikat-fenomenet vil  komme tilbake i båtbransjen, en av årsakene er at produsentene som tilbød dette i stor grad ikke lengre eksisterer. Båtforhandlerne har regjert båtbransjen her til lands i nå en årrekke, og deres greie er å importere ferdigbyggede båter fra Polen og Baltikum/Finland, halvfabrikat har meg bekjent ikke noen tradisjoner der, og vil neppe få det heller.

 

Om eksempelvis Jula, Biltema eller noen andre fristilte aktører lanserer en DIY-turbåt for familien, kan kanskje situasjonen forandre seg. Et slikt konsept må nødvendigvis distribueres/forhandles av andre enn de etablerte og sedvanlige båtforhandlerne en finner som perler på en snor oppover langs norskekysten.

 

Noen må i så fall våge å satse, en Ingvar Kamprad-aktig type, med tæl og tålmod, men slike vokser neppe på trær, særlig ikke i båtbransjen, nå til dags.

 

Tiden en gjennomlever nå, med økt interesse for å feriere i mer nære himmelstrøk, ville uansett være en gavepakke for aktører som ønsket å nysatse på dette segmentet.

 

Halvfabrikat kunne fått en ny vår, dessverre er vel bransjen rensket for lyse og ambisiøse hoder etter tiår med resignasjon og utflagging. De få som fortsatt er i næringen, fra den tiden den fremsto attraktiv og voksende, nærmer seg, eller er godt over pensjonsalder. Banknæringen er dessuten neppe særlig villige til å finansiere satsinger bumerket lystbåt, det har de brent seg på mang en gang.

 

Så min konklusjon/vurdering er, ja, potensialet er der, kompetansen og viljen finnes i til dels i rikt monn i allmuen til å spare penger og ferdigstille/bygge selv, men landets båtbygge-bransje, som nærmest har ligget til intensivbehandling i tiår allerede, har ikke ressurser eller satsingsvilje til å tilby dette lengre, og båtforhandlerne, ønsker etter alle solemerker konseptet ettertrykkelig ad undas og vil nok mer eller mindre begjærlig dolke ned alle forsøk på tilby/relansere dette, siden det vil undergraver deres primære/dagsaktuelle rolle som salgsagenter for allerede ferdigstilte båter fra ymse EU-land.    

Jeg synes et moment å merke seg i denne sammenhengen, er at da halvfabrikat gjennomlevde sin storhetstid, på andre halvdel av 1900-tallet, hadde konseptet lag/bygg-det-selv nokså bred appell, også langt utover båtbransjen. Eksempelvis var modellbiler/båter/fly var svært populære som sammenlimbare byggesett, gjerne hos større barn/yngre ungdom. Eldre ungdom bygget «HI-Fi» høyttalere. Inntil for noen år tilbake, var det eksempelvis heller ikke helt uvanlig at datainteresserte unggutter og menn bygget stasjonære datamaskiner selv. Er vel fortsatt noen som holder på slik, men færre en tidligere, grunnet data-teknologiens utvikling i retning ultraportable enheter.

 

Det overstående er bare eksempler, og det finnes en mengde andre bransjer der dette konseptet virkelig blomstret. Ulempen, når noe blir en trend er at ikke alle som kaster seg på har evner eller forutsetning for det, dermed finnes det nok en hel del skrekkeksempler på uheldige selv-assembleringer rundt om kring, særlig fra dengang da, men som andre er inne på her, er ikke det dermed sagt at det også finnes eksempler på det ganske motsatte. Har en et øye for ferdigstillelse, vil en vel også gjerne ha observert at det som kommer fra et samlebånd også kan ha variasjoner i byggekvalitet, naturlig nok blir variasjonen langt større «samlebåndet» er spredt såpass vidt utover som var i tilfelle med halvfabrikat i lystbåtsegmentet.       

 

Selv om «bygg-det-selv» nok har tapt en del terreng mange steder, i hvert fall om en sammenligner med storhetstiden, lever til dels konseptet allikevel i (aller] beste velgående flere steder, et eksempel på dette, uten alt for mye sammenligning forøvrig,  er møbelbransjen, der det er flust av saker som kun tilbys med monteringsanvisning, pakket i eske. Mye av det som selges på alt-mulig-butikkjedene, slik som Jula, Biltema, Rusta o.l., fordrer også en hel del monteringsarbeid. Ofte har delene ru ferdigstillelse og må maskineres/bearbeides samt kalibreres på kyndig vis om en ønsker å få ut hele potensialet. Kvalitetsnivået på det ferdigbygde/assemblerte produktet avhenger dermed en hel del av kompetansen til  den som setter det sammen

 

Slik jeg ser det, er det, i seg selv, overhodet ingenting i veien for at halvfabrikat-båter kan få sin renessanse, i en eller annen form, men dette forutsetter at eventuelle aktører i bransjen legger til rette for det.

 

Et aspekt som er verdt å merke seg i den sammenhengen, er at nevenyttig anlagte i dag har langt bedre tilgang på mer avanserte verktøy og maskiner enn bare for bare få år tilbake. Dette bidrar til at det er enklere å oppnå høyere ferdigstillelseskvalitet på interiør en tidligere. Proffnivå-redskaper som dykksirkelsag, bordsag, kapp– og gjæringssager, søyleboremaskin, oscillerende sag(«feinsag») skrumaskin, grovsstøvsuger, stasjonær, båndsliper, japansager, el. høvler, spesialtenger som før kun de mest ytterliggående gjør-det-selv´ere hadde i sitt eie, har blitt økonomisk overkommelige for Hvermannsen og selges i relativ stor skala.

 

Internett gjør det enklere å innhente informasjon om bygging og fremgangsmåte. Det tilbys også mye forskjellig båtrekvisita på nettet, mangfoldet er langt større i dag enn i tidligere tider, og da snakker en ikke bare om tradisjonelle produktkategorier som marinebeslag, men også avansert elektronikk og lignende.

 

Det har aldri vært dyrere å leie inn folk eller sette bort arbeid, selv de enkleste ting kan koste nær absurd mye om en velger å avstå fra å gjøre det selv.

 

Selv om enkelte i dag konsekvent avstår fra noe så enkelt som høvle osten og koke maten, finnes det fortsatt nevenyttige i blant oss, som dras mot å ha en større finger med i spillet i materiene en forholder seg til i ens liv og hverdag.

 

Det å innrede en allmenn turbåt, krever heller i ikke kompetanse på nivå med en NASA-sertifisert ingeniør.

 

Det er ikke dermed sagt at jeg tror halvfabrikat-fenomenet vil  komme tilbake i båtbransjen, en av årsakene er at produsentene som tilbød dette i stor grad ikke lengre eksisterer. Båtforhandlerne har regjert båtbransjen her til lands i nå en årrekke, og deres greie er å importere ferdigbyggede båter fra Polen og Baltikum/Finland, halvfabrikat har meg bekjent ikke noen tradisjoner der, og vil neppe få det heller.

 

Om eksempelvis Jula, Biltema eller noen andre fristilte aktører lanserer en DIY-turbåt for familien, kan kanskje situasjonen forandre seg. Et slikt konsept må nødvendigvis distribueres/forhandles av andre enn de etablerte og sedvanlige båtforhandlerne en finner som perler på en snor oppover langs norskekysten.

 

Noen må i så fall våge å satse, en Ingvar Kamprad-aktig type, med tæl og tålmod, men slike vokser neppe på trær, særlig ikke i båtbransjen, nå til dags.

 

Tiden en gjennomlever nå, med økt interesse for å feriere i mer nære himmelstrøk, ville uansett være en gavepakke for aktører som ønsket å nysatse på dette segmentet.

 

Halvfabrikat kunne fått en ny vår, dessverre er vel bransjen rensket for lyse og ambisiøse hoder etter tiår med resignasjon og utflagging. De få som fortsatt er i næringen, fra den tiden den fremsto attraktiv og voksende, nærmer seg, eller er godt over pensjonsalder. Banknæringen er dessuten neppe særlig villige til å finansiere satsinger bumerket lystbåt, det har de brent seg på mang en gang.

 

Så min konklusjon/vurdering er, ja, potensialet er der, kompetansen og viljen finnes i til dels i rikt monn i allmuen til å spare penger og ferdigstille/bygge selv, men landets båtbygge-bransje, som nærmest har ligget til intensivbehandling i tiår allerede, har ikke ressurser eller satsingsvilje til å tilby dette lengre, og båtforhandlerne, ønsker etter alle solemerker konseptet ettertrykkelig ad undas og vil nok mer eller mindre begjærlig dolke ned alle forsøk på tilby/relansere dette, siden det vil undergraver deres primære/dagsaktuelle rolle som salgsagenter for allerede ferdigstilte båter fra ymse EU-land.