Hulda
OK. En liten utredning. Spenn dere fast.
Isolasjon: Jeg hadde benyttet skum enten det var brannfarlig eller ikke. For å følge spec., må brannfarlig skum dekkes av ikke brennbare plater. Skummet som er benyttet i Hulda er ikke brennbart, altså mindre brennbart enn at det 'ikke underholder en flamme'. Jeg kan sveise på utsiden uten at skummet tar fyr på innsiden av platen. Grunnen til skumisolasjon, er at skummet er meget effektivt. Og absolutt alt jern til under vannlinjen må dekkes for å unngå kondens. Det finnes andre måter å isolere på. Armaflex er en, steinull en annen. Fysikkens lover gjelder uansett.
Hvorfor idiotiet å bygge egen båt: Noe er at for en lav pengemessig innsats får man noe som flyter og kan brukes. Dessuten, med tilstrekkelig kunnskap, får man båten man vil ha, bygget etter eget behov. Vi søkte først etter 'skrogferdig båt'. Tortuna hadde gått konk. Saxe hadde gått konk. Henningsson Mek. Verkstad hadde gått konk. Men vi kontaktet boet til Saxe. De hadde et skrog liggende. Det gjenstod en hel del sveisearbeider, og de skulle ha kr. 220 000 for skroget. Vi hadde ikke den slags midler tilgjengelig. Dessuten kjente vi konstruktøren av Ansö 39/42 (Kai Øvre) fra tidligere. Vi startet med å kjøpe stål for kr. 30 000 høsten 1995. Det var nok til skrog/dekk/kjøl/ror/forsterkninger. Så mariniserte vi vår nå berømte GM 6,2L. Den, med propellutstyr, styring, søkke og snøre kom på kr. 50 000 år 1999. Motoren lever enda. Sandblåsing og maling nye kr. 30 000. For kr. 170 000 hadde vi en båt som fløt og kunne brukes til badeturer. For kr. 300 000 hadde vi en båt som kunne seile og gå for motor i lokalmiljøet. Nå begynner vi å nærme oss en båt som vi kunne dundre gjennom isen med, seile som rakker'n. Så har det vel dratt på over kr. 500 000 til for å få den båten vi har i dag. En del ting som seil, styringssytem etc. er valgt fra øverste hylle og er av hva man bør kunne kalle 'yrkesbåtstandard'. Der jeg har vært i tvil, ha jeg tatt vanlige lystbåtkriterier og ganget med 2. Andre plasser mener jeg 'yrkesbåtstandard' driter på draget, og bruker 'Hulda-standard'. Dette er ikke noe vi får kjøpt som del av en standard produksjonsbåt. Styringen ble levert fra Whitlock UK, de fikk virkelig lov til å bevise at dette var noe som ikke ville ha problemer med en vinterstorm i nordre del av Nordsjøen. Styringen består av vinkeldrev og girkasse og rett på rorakslingens kult. Ikke noe wirer, hjul, trinser, stramming etc. Slik er filosofien hele veien. Kai var forresten om bord før sandblåsing og inspiserte forsterkninger og sveiser. Hulda lå et hakk over Ansö 42 i konstruksjonsstyrke. Vanlige Ansö'er produsert av Henningsson er av varierende kvalitet rent styrkemessig. Noen nokså dårlige, andre slett ikke verst. Ingen som Hulda.
Og vi har kunnet ta det over langen. Etter hvert som vi har hatt penger til det. Vi skylder ikke en eneste krone på båten, den er ikke belånt.
Så kunne vi kjøpt en annen brukt båt. Den gangen var de ikke like billige som i dag. Dessuten ville vi fått en båt som nesten garantert ikke ville tilfredsstille våre forventninger. Jeg har mekket på ganske mange båter, så det vet jeg noe om. Og jeg har sett en del YouTubere som fikser sine båter. Det virker ikke som om de heller kommer veldig heldig ut. Prisen tatt i betraktning.
Så da har vi en båt som passer oss. Og den blir aldri ferdig. Det er heller ikke poenget. Hulda er en slags 'never ending egotrip'. Der jeg tester ut teorier og lager underlige greier, gjør ting om igjen. Har glede av det.
