tobixen
Jeg har aldri hatt signifikante problemer med ankerdrift. Av og til har det vært noe distanse mellom der ankeret ble sluppet og der det tok tak, av og til har jeg opplevd at båten har ligget et par meter lengre bak etter å ha svaiet frem og tilbake over en hel natt. Frem til i høst hadde jeg et overdimensjonert Mantus-anker, det forlot meg med et "plopp" i Szczecin-lagunen pga en sjakkel som hadde løsnet seg selv (på helt flatt vann. To netter før ankret vi opp under relativt røffe forhold i bukta sørøst om Skanör, deretter krysset vi Østersjøen i relativt røffe forhold. Flaks at det ikke skjedde mens vi sov for anker ...), i desember byttet jeg til et litt lettere anker, Rocna-kopi, jeg har benyttet det mye i det halve året som har gått. I Halsvik-bukta på vestsiden av Styrsö var det imidlertid ikke håp om å få ankerfeste. Ankeret var rett og slett ikke stort nok til å penetrere vegetasjonen på sjøbunnen.
Jeg gjorde tre forsøk på å ankre opp, måtte bruke motor for å unngå land, og alene i båten måtte jeg også springe frem og tilbake mellom cockpit og baug for å prøve å hale opp anker. På tredje forsøk fikk jeg plutselig motorstopp! Det er første gang ... ok, jeg hadde motorstopp for noen år siden, og jeg har hatt tau i propellen. Det var ikke sjans til å gjøre annet enn å også slippe ankeret i hekken (det hjalp heller ikke), for så å drifte mot land og ringe etter bergningshjelp.
Hva er oddsen for at to slike ting skal skje samtidig?
Jeg har slangetilkobling til bunnen av dieseltanken for mulighet til å pumpe ut dieseldyr. Har pumpet ut noen få liter med håndpumpe uten å finne noe, så nå har jeg en bøtte med diesel stående å skvalpe i cockpit, perfekt virkemiddel for å bli raskt sjøsyk. Bør kanskje vurdere å kjøpe en større jerrykanne elns, fylle den opp med diesel fra bunnen av tanken og se om jeg finner noe. Eller bare slå meg til ro med at problemet er lokalt på vannutskiller/forfilter (fant ikke noe vann, bare dieseldyrgugge og diesel i bunnen av vannutskiller).
