OGSÅ KJENT SOM 

nitrøse gasser, NO_x

metan

Metan er en fargeløs, brennbar gass. Den er hovedbestanddel i sumpgass, gruvegass og såkalt tørr naturgass. Den kjemisk formelen for metan er CH₄.

Metan er et alkan og det enkleste mettede hydrokarbonet. Det har smeltepunkt på −182,6 grader celsius og kokepunkt på −161,4 grader.

Gassen er betydelig lettere enn luft, og har en densitet på 0,72 gram per liter ved en temperatur på 0 grader og trykk på 1 atmosfære. Blandinger av metan og luft kan være eksplosive.

Metan dannes i naturen ved bakteriell forråtnelse av organisk stoff, særlig cellulose, og finnes i for eksempel myrer og sumper. Pattedyrs tarmgass inneholder en betydelig andel metan. Metan er en hovedbestanddel i biogass som dannes i deponier for organisk avfall.

Metan finnes i hulrom i kull-leier, og gassen kommer ut ved bryting av kullene. Derfor kan gruveluft bli eksplosiv.

Metan utvinnes i meget store mengder fra en rekke gass- og olje/gass-felter forskjellige steder i verden, se naturgass. Også i Nordsjøen er det betydelige forekomster av metan, særlig i norsk, britisk og nederlandsk sektor. Ekofisk-, Frigg- og Statfjordfeltene inneholder alle store mengder metan. Videre er det betydelige forekomster i feltene utenfor Midt- og Nord-Norge.

Metans viktigste anvendelse er til energiformål, som brensel og til bruk i gasskraftverk. I flere land går metan inn på det vanlige gassdistribusjonsnettet.

Metan er videre et meget viktig råstoff i petrokjemisk industri. Blant annet fremstilles syntesegass, som gir følgeprodukter som metanol, ammoniakk, kunstgjødsel, eddiksyre med flere. Andre metanbaserte produkter er carbon black og klorerte forbindelser som for eksempel metylklorid, kloroform og karbontetraklorid.

Det finnes også prosesser for fremstilling av proteiner fra metan.

Metan er lite giftig, men kan medføre helsefare ved innånding i høy konsentrasjon og er eksplosiv i blanding med luft. Metan har ingen lukt eller smak. Den fortrenger oksygen i dårlig ventilerte rom, noe som betyr at oksygenmangel er en større risiko enn den lette narkotiske effekten som metangassen kan gi. Naturgass tilsettes derfor ofte luktestoffer for at lekkasjer skal bli lettere å oppdage.

Metan er en viktig klimagass, og utslipp av metan til atmosfæren bidrar til drivhuseffekten.

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO₂, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak.^[1][2] Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat.

CO₂ er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO₂ i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende.^[3] Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming.^[4]

Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO₂. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO₂ etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO₂ og vann.

CO₂ kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO₂ mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

OGSÅ KJENT SOM 

nitrøse gasser, NO_x

metan

Metan er en fargeløs, brennbar gass. Den er hovedbestanddel i sumpgass, gruvegass og såkalt tørr naturgass. Den kjemisk formelen for metan er CH₄.

Metan er et alkan og det enkleste mettede hydrokarbonet. Det har smeltepunkt på −182,6 grader celsius og kokepunkt på −161,4 grader.

Gassen er betydelig lettere enn luft, og har en densitet på 0,72 gram per liter ved en temperatur på 0 grader og trykk på 1 atmosfære. Blandinger av metan og luft kan være eksplosive.

Metan dannes i naturen ved bakteriell forråtnelse av organisk stoff, særlig cellulose, og finnes i for eksempel myrer og sumper. Pattedyrs tarmgass inneholder en betydelig andel metan. Metan er en hovedbestanddel i biogass som dannes i deponier for organisk avfall.

Metan finnes i hulrom i kull-leier, og gassen kommer ut ved bryting av kullene. Derfor kan gruveluft bli eksplosiv.

Metan utvinnes i meget store mengder fra en rekke gass- og olje/gass-felter forskjellige steder i verden, se naturgass. Også i Nordsjøen er det betydelige forekomster av metan, særlig i norsk, britisk og nederlandsk sektor. Ekofisk-, Frigg- og Statfjordfeltene inneholder alle store mengder metan. Videre er det betydelige forekomster i feltene utenfor Midt- og Nord-Norge.

Metans viktigste anvendelse er til energiformål, som brensel og til bruk i gasskraftverk. I flere land går metan inn på det vanlige gassdistribusjonsnettet.

Metan er videre et meget viktig råstoff i petrokjemisk industri. Blant annet fremstilles syntesegass, som gir følgeprodukter som metanol, ammoniakk, kunstgjødsel, eddiksyre med flere. Andre metanbaserte produkter er carbon black og klorerte forbindelser som for eksempel metylklorid, kloroform og karbontetraklorid.

Det finnes også prosesser for fremstilling av proteiner fra metan.

Metan er lite giftig, men kan medføre helsefare ved innånding i høy konsentrasjon og er eksplosiv i blanding med luft. Metan har ingen lukt eller smak. Den fortrenger oksygen i dårlig ventilerte rom, noe som betyr at oksygenmangel er en større risiko enn den lette narkotiske effekten som metangassen kan gi. Naturgass tilsettes derfor ofte luktestoffer for at lekkasjer skal bli lettere å oppdage.

Metan er en viktig klimagass, og utslipp av metan til atmosfæren bidrar til drivhuseffekten.

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO₂, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak.^[1][2] Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat.

CO₂ er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO₂ i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende.^[3] Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming.^[4]

Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO₂. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO₂ etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO₂ og vann.

CO₂ kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO₂ mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

OGSÅ KJENT SOM 

nitrøse gasser, NO_x

metan

Metan er en fargeløs, brennbar gass. Den er hovedbestanddel i sumpgass, gruvegass og såkalt tørr naturgass. Den kjemisk formelen for metan er CH₄.

Metan er et alkan og det enkleste mettede hydrokarbonet. Det har smeltepunkt på −182,6 grader celsius og kokepunkt på −161,4 grader.

Gassen er betydelig lettere enn luft, og har en densitet på 0,72 gram per liter ved en temperatur på 0 grader og trykk på 1 atmosfære. Blandinger av metan og luft kan være eksplosive.

Metan dannes i naturen ved bakteriell forråtnelse av organisk stoff, særlig cellulose, og finnes i for eksempel myrer og sumper. Pattedyrs tarmgass inneholder en betydelig andel metan. Metan er en hovedbestanddel i biogass som dannes i deponier for organisk avfall.

Metan finnes i hulrom i kull-leier, og gassen kommer ut ved bryting av kullene. Derfor kan gruveluft bli eksplosiv.

Metan utvinnes i meget store mengder fra en rekke gass- og olje/gass-felter forskjellige steder i verden, se naturgass. Også i Nordsjøen er det betydelige forekomster av metan, særlig i norsk, britisk og nederlandsk sektor. Ekofisk-, Frigg- og Statfjordfeltene inneholder alle store mengder metan. Videre er det betydelige forekomster i feltene utenfor Midt- og Nord-Norge.

Metans viktigste anvendelse er til energiformål, som brensel og til bruk i gasskraftverk. I flere land går metan inn på det vanlige gassdistribusjonsnettet.

Metan er videre et meget viktig råstoff i petrokjemisk industri. Blant annet fremstilles syntesegass, som gir følgeprodukter som metanol, ammoniakk, kunstgjødsel, eddiksyre med flere. Andre metanbaserte produkter er carbon black og klorerte forbindelser som for eksempel metylklorid, kloroform og karbontetraklorid.

Det finnes også prosesser for fremstilling av proteiner fra metan.

Metan er lite giftig, men kan medføre helsefare ved innånding i høy konsentrasjon og er eksplosiv i blanding med luft. Metan har ingen lukt eller smak. Den fortrenger oksygen i dårlig ventilerte rom, noe som betyr at oksygenmangel er en større risiko enn den lette narkotiske effekten som metangassen kan gi. Naturgass tilsettes derfor ofte luktestoffer for at lekkasjer skal bli lettere å oppdage.

Metan er en viktig klimagass, og utslipp av metan til atmosfæren bidrar til drivhuseffekten.

OGSÅ KJENT SOM 

nitrøse gasser, NO_x