tobixen
Trådtittel burde kanskje være "på svai med daumann"? :-)
Kjettingen rustet, winchen sluttet å virke, så jeg skiftet fra kjetting til tau (ikke blytau). Hvis jeg husker rett var forrige anker på 25 kg. Noe tungt å dra opp, brukte ofte mastevinsjen for å hjelpe til, men selv om jeg har hatt prolaps går det stort sett greit å dra opp for hånd. Etter å ha mistet ankeret gikk jeg ned til 20 kg (Rocna-kopi). Jeg bruker for tiden ikke noe daumann. Det går stort sett greit, men har hatt et par erfaringer med at ankeret ikke har sittet godt nok. Jeg bruker som hovedregel bare daumann om jeg skal la båten stå oppankret over lengre tid eller om jeg føler særlig behov for det. En kjetting på et par hundre kilo hjelper selvfølgelig mye på for trygg oppankring med minimal svairadius, men jeg ser fordeler med tau også.
3 hours ago, Euklid said:Kun en teknikalitet for de fleste, men: når det virkelig blåser som besatt har daumann ikke lengre noen funksjon, akkurat som tung vekt fra kjetting. Er kjettingen først strekt (eller tauet helt strakt på tross av daumann) gjør ikke den ekstra vekta noen forskjell, da er fjæringen fra et tau i teorien å foretrekke. Men i en gjennomsnittlig sommerkuling har litt ekstra vekt absolutt noe for seg.
Ja, Peter Smiths som designet Rocna hevder at daumann bare er tull, og at det er bedre å legge mer vekt på ankeret. Han har nok rett under skikkelig uvær, men den gjennomsnittlige norske båtbruker ankrer jo først og fremst opp i finvær, da er daumann nyttig bl.a. når man skal tilsnike seg en oppankring mellom mange andre båter - at daumannen ikke gir noen effekt skulle det blåse riktig kraftig opp er mest av akademisk interesse.
Daumannen har ellers flere ulike formål, og hvor mye tau det er smart å legge ut avhenger av hvorfor man legger ut daumann.
Det ene formålet er å sørge for mest mulig vannrett drag på ankeret (slik at man kan oppnå bedret trygghetsfølelse uten å måtte legge ut 8x). Dette oppnås best om man har daumannen relativt langt nede på tauet, nært ankeret.
Et annet moment kan være et ønske om bedre elastisitet/rykkdemping. Jeg føler ikke behov for det når jeg ligger for svai med mye tau ute, det er tilstrekkelig fjæring i tauet - men når jeg ligger med tau mot land og anker fra hekk er det viktig (mye vekt på ankerkjetting eller daumann medfører at båtens avstand til land kan justeres vha tauverk i baugen). For maksimal rykkdemping bør daumann stå omtrent halveis på tauet (men bør henge, og ikke ligge på bunn).
Et tredje moment er å redusere svaidiameter, etter at man har ankret opp med tilstrekkelig taulengde (f.eks. når nabobåter kommer for nære, men man allikevel ikke tør trekke inn mer tau). Da er det idéelt at daumannen ligger slik at den akkurat berører bunnen under de rådende vindforholdene.
Et fjerde moment er å sørge for at ankertauet går mest mulig nedover fra baugen, for å redusere risiko for problemer ifbm båter som passerer for nært baugen. Da er det best å ikke ha daumannen for langt ute.
Ønsker man "all of the above", så er vel kjetting best ...
