tobixen
45 minutes ago, Komodo said:Nettopp! (Min utheving), noe jeg også har forsøkt å få fram tidligere.
Og det er det jeg mener er feil i de teoriene som blir lansert som "udiskutable sannheter". Problemet med en modell man regner på er at man har antatt en del parametere, noe som gjør at modellen egentlig aldri stemmer med en virkelig situasjon.
Modellen min forutsetter også statisk likevekt, jeg er enig i at tallene antagleigvis vil være noe anderledes i et system med aksellerasjon og bevegelse. (Og, i motsetning til trådtittel, baserer dette seg på et tau som har omtrent samme spesifikke vekt som vannet).
Den teorien jeg mente var "udiskutabel" var at man under ekstremvær ikke har noen signifikant nytte av daumann. Så langt har jeg bare sett på tauvinkel mot ankeret. Alt annet enn likevekt vil føre til tidvis forverrede vinkler til ankeret, og vinkelen vil typisk forverres når kraften på tauet er på det sterkeste, så hypotesen står ved lag selv om daumannen er i bevegelse.
Demping har jeg ikke sett på enda - der er det nok begrenset hva man kan finne ut av bare ved å studere teori, skal man få ut noe fornuftig må man nok gjøre empiri på hvordan båt og daumann faktisk oppfører seg under forskjellig vær. Det vi kan finne teoretisk er maksimal horisonal bevegelse på båten fra en likevektsposisjon til det er bom stopp, samt maksimal lengde fra daumannen ligger på havbunnen og frem til det blir bom stopp.
Jeg har en hypotese om at en lett ankerkjetting, blytau eller et tau med stor daumann på under visse forhold vil kunne gi mer rykk enn et enkelt tau, da det rene tauet uten tyngde vil være stramt hele tiden, mens man med daumann eller ankerkjettingvekt risikerer at båten vandrer mot ankerposisjonen mellom hver vindkule, slik at det blir rom for mer bevegelse og ditto mer bråståpp når tau/kjetting blir "fiolinstramt".
