Jump to content

Edit History

Vidar F.H.

Vidar F.H.

Pysevisp... jaja, jeg er heldigvis mann nok til å innrømme at pysevisp er fiiiine greier. Og jeg har faktisk aldri brukt en!

Min åpenbarelse skjedde da jeg skulle parkere en 21' styrhusbåt i båsen sin. I sidevind. Nå er jeg ikke helt uvant med flatbunna båter som bare trenger en god fjert over ripa på stille dager for å gjøre alskensk tau-remedier og sjøulkmetoder ved tillegging til fast punkt med noe som flyter, helt overflødig. Men dette var noe annet. Jeg var jo vant til å kjøre Rana-loket (for de som ikke er innfødt i Narvik: lok = lokomotiv) på 17 fot rett inn i båsen og parkere. Nær sagt dra på håndbrekket, og der lå den.
Men så var det denne kvikksølven som skulle inn i foringsbåsen. Må ha vært god og mett, for ikke søren! Nå var det jo ikke mi skute, det var første gang jeg kjørte lørja og alt jeg kunne krasje i var dyrt. Inklusive nevnte barometerbåt og - om jeg virkelig skulle knote det til - vår egen yacht fra Hemnesberget, to båser unna.

Hvordan det nå gikk til eller ikke skal være usagt, men plutselig lå vi altså på tverra midt mellom bryggene. Det var så vidt plass til oss; heldigvis var ikke motoren tilta opp (det bråkte så innmari at den fikk være nedi sjøen den). Framme i baugen satt en oppstressa bestekompis med ei båtshake for å ta unna om når katastrofen inntraff.

Men det er her Godt Sjømannskap™ og listig sluhet slår inn. Pysevisp var ikke installert. Å kalle kompisen min - som jeg har vokst opp med og som nesten er en lillebror - en pyse og be ham vispe nedi sjøen med båtshaken... Jooo, i ettertid hadde det jo vært løsningen på situasjonen. En EKTE pysevisp!

Men altså - god nordnorsk sluhet og medfødt sjømannskap (78-modell, født med ski på beina og båtførerprøven på innerlomma), beordret jeg meg selv hardt styrbord (båsen lå opprinnelig til styrbord, men hele verden hadde altså dreid seg 90 grader mot øst) ettersom vinden kom inn fra babord. En lett kakk innom revers holdt yoghurtbegeret på stø kurs mens vi drev sidelengs. Og da babord utrigger strøk forbi baugen, var det bare å gi et kakk forover samtidig med at roret ble lagt på null grader - altså rett fram. Gled inn i båsen akkurat like elegant som jeg vanligvis gjorde det.

Hvis vi definerer nullpunktet for observasjonen i det jeg sendte "SAKTE FOROVER" til maskinrommet, så dette fullstendig kontrollert ut og som om jeg aldri hadde gjort anna. Vel.

 

Så nei; pysevisp bruker jeg ikke.

 

Men det er bare fordi jeg ikke har hatt den tilgjengelig. Og fordi vinden alltid (les: den ene gangen jeg trengte det) lå gunstig an for litt.... manøvrering.

 

En skal ikke tåle så inderlig vel, den panikken som ikke råker en selv! Stem Sidepower©!

Vidar F.H.

Vidar F.H.

Pysevisp... jaja, jeg er heldigvis mann nok til å innrømme at pysevisp er fiiiine greier. Og jeg har faktisk aldri brukt en!

Min åpenbarelse skjedde da jeg skulle parkere en 21' styrhusbåt i båsen sin. I sidevind. Nå er jeg ikke helt uvant med flatbunna båter som bare trenger en god fjert over ripa på stille dager for å gjøre alskensk tau-remedier og sjøulkmetoder ved tillegging til fast punkt med noe som flyter, helt overflødig. Men dette var noe annet. Jeg var jo vant til å kjøre Rana-loket (for de som ikke er innfødt i Narvik: lok = lokomotiv) på 17 fot rett inn i båsen og parkere. Nær sagt dra på håndbrekket, og der lå den.
Men så var det denne kvikksølven som skulle inn i foringsbåsen. Må ha vært god og mett, for ikke søren! Nå var det jo ikke mi skute, det var første gang jeg kjørte lørja og alt jeg kunne krasje i var dyrt. Inklusive nevnte barometerbåt og - om jeg virkelig skulle knote det til - vår egen yacht fra Hemnesberget, to båser unna.

Hvordan det nå gikk til eller ikke skal være usagt, men plutselig lå vi altså på tverra midt mellom bryggene. Det var så vidt plass til oss; heldigvis var ikke motoren tilta opp (det bråkte så innmari at den fikk være nedi sjøen den). Framme i baugen satt en oppstressa bestekompis med ei båtshake for å ta unna om når katastrofen inntraff.

Men det er her Godt Sjømannskap™ og listig sluhet slår inn. Pysevisp var ikke installert. Å kalle kompisen min - som jeg har vokst opp med og som nesten er en lillebror - en pyse og be ham vispe nedi sjøen med båtshaken... Jooo, i ettertid hadde det jo vært løsningen på situasjonen. En EKTE pysevisp!

Men altså - god nordnorsk sluhet og medfødt sjømannskap (78-modell, født med ski på beina og båtførerprøven på innerlomma), beordret jeg meg selv hardt styrbord (båsen lå opprinnelig til styrbord, men hele verden hadde altså dreid seg 90 grader mot øst) ettersom vinden kom inn fra babord. En lett kakk innom revers holdt yoghurtbegeret på stø kurs mens vi drev sidelengs. Og da babord utrigger strøk forbi baugen, var det bare å gi et kakk forover samtidig med at roret ble lagt på null grader - altså rett fram. Gled inn i båsen akkurat like elegant som jeg vanligvis gjorde det.

Hvis vi definerer nullpunktet for observasjonen i det jeg sendte "SAKTE FOROVER" til maskinrommet.

 

Så nei; pysevisp bruker jeg ikke.

 

Men det er bare fordi jeg ikke har hatt den tilgjengelig. Og fordi vinden alltid (les: den ene gangen jeg trengte det) lå gunstig an for litt.... manøvrering.

 

En skal ikke tåle så inderlig vel, den panikken som ikke råker en selv! Stem Sidepower©!



×
×
  • Create New...