sap_2000
On 7/29/2021 at 12:44 AM, Grand Banks jr said:@Komodo, den filmen er ukjent for meg så da er jeg nok for ung. Ser ut som den kom ut noen år før jeg skrek første gangen.
On 7/29/2021 at 1:13 AM, Komodo said:Den bør uansett ses. Klassiker som refereres til i mange sammenhenger, f.eks. parodier
On 7/29/2021 at 8:58 AM, Bjørn Løvjomås said:Må bare passe på at bygutten ikke kjører inn i feil hull.. det kan bli verre.. han har jo litt erfaring der
On 7/29/2021 at 9:23 AM, Bonus said:"Deliverance" er filmen som har gitt meg den sterkeste 'stemningsopplevelsen' på kino. Sett den flere ganger, men første gangen på kino ga varige minner.
Nå er disse minnene blitt endret. For alltid. @sap_2000 har gitt meg noen sterke bilder av en banjospillende @Bjørn Løvjomås på netthinnen. Feilplasserte staker eller ikke, min sutring i denne tråden er at jeg sliter med å bli kvitt disse bildene ...
I dag ble også mine minner endret for alltid @Bonus
I dag hadde det tilfeldigvis seg slik at jeg nok en gang forvillet meg nedover på dette etterhvert mye omtalte sørlandet. Som naiv, bortkommen bygutt fant jeg det best å søke råd og veiledning hos de lokale, så svingte innom det første og beste flytende bedehuset jeg fant etter å ha passert tromøybrua. Det var en stor prangende hvit yacht med prinsessetekst på siden (må tjene godt disse predikantene)...
Ombord der var det en tilsynelatende hyggelig og blid predikant som insisterete på å lose meg den siste biten til raets ende noen steinkast lenger sør.
Opp i båten kom han, og vi satte fart videre ned sundet mot Arendal. Der jeg hadde tenkt til å svinge babord ut Galtesund forandret plutselig fremtoningen til den ellers blide og hyggelige sørlendingen seg dramatisk. Stiv i blikket og med en autoritet man ikke setter i motmæle sier han: "I dah tar mi elvå, det er nok best mi tar over kringlå".
Jeg fant det best (og tryggest) og inta en passiv holdning og overlot roret til pastoren. Jo lengre inn i elva vi kom, jo stivere ble sørlendingen i blikket og knokene på nevene som grep rund rattet ble bare hvitere og hvitere der vi gled forbi Nidelv camping og under brua med noen cm klaring.
Men plutselig når vi nærmet oss det søndre utløpet, idet vi rundet rundt Olavsholmen kom det noen toner på radioen som fikk sørlendingen til å livne momentant til. Jeg pustet lettet ut over at vi snart var ute av dødens elv (forhåpentligvis)og dro frem kameraet. Det skulle jeg ikke gjort .... 
Fortsettelse følger i en mulig fremtidig episode.
