Prosjekttråd: Haveseiler I, 39 fots motorseiler

[index]

Lanber skrev for 23 timer siden:

Jeg har en 31 foter med 300 liter vann og 90 liter septik.  Med sommerbruk og unger ombord må septik tømmes annenhver dag og vann fylles hver 2-3 dag. 

 

Folk har forskjellig bruk. Jeg har rundt 100 liter vann og 40 liter septik. Med to voksne og to barn pleide septik å holde ca 3 døgn, vannet minst det dobbelte. Så det har nok litt med vaner å gjøre også.

[Haveseiler I]

Lanber skrev On 16.4.2023 at 12.46:

Jeg har en 31 foter med 300 liter vann og 90 liter septik.  Med sommerbruk og unger ombord må septik tømmes annenhver dag og vann fylles hver 2-3 dag.  Dieseltank på 100 liter med 30hk er i snaueste laget også, det er 40 timers gangtid. 

 

Just saying, det er kanskje i minste laget det du legger opp til. 

Ja, det er mulig du har rett i det, men det handler mye om kostnader. Dieseltanken er for liten, men jeg har ikke funnet en som passer ordentlig der den skal stå som ikke koster skjorta. Med riktig størrelse er vi vel nærmere 200 liter - det tror jeg skal være greit. Jeg har uansett to 20 liters jerrykanner i tillegg, så det bør gå greit - vi skal ikke noe annet enn rundt i oslofjorden det første året. Det er plass til en vanntank eller to til forut, men jeg avventer dette til vi ser hvordan behovet viser seg å være i praksis. kanskje en sånn "pose-tank" kan fungere?

 

Men jeg er ganske sikker på at jeg har fasit en gang i oktober :-)

 

 

[Haveseiler I]

Da var turen kommet til fortøyning og oppankring. Jeg har nå montert pullerter og halegatter, og anker i baug og hekk. Total kostnad for hele sulamitten er vel godt under 10.000. Utrolig hva finn.no kan bidra med. Da blir det 20 kilos anker forut med 50 meter kjetting, og 15 kilos bak med 50 meter blytau. Jeg fant også seks ferdige fortøyningstau på finn til under tusenlappen - nesten ubrukt. Så var det "klenodiet" som jeg har arvet fra svigers - en stykk antikk manuell ankervinsj. Hva kan man si? Den fungerer og den er gratis - det er formodentlig også alle de musklene man vil få etterhvert.

 

 

Bak baserer jeg meg på ren håndkraft...

 

 

Skulle gjerne hatt elektriske vinsjer, men gud bedre for noen priser... Bare en vinsj koster jo dobbelt så mye som alt jeg har brukt på fortøyning forøvrig... men det er kanskje verdt det. vi får se.

 

 

Sannelig ble det ikke tid til å montere inn en liten Raymarine også...

 

[J-Å]

Jeg synes det baugankeret ditt kom veldig tett på skroget. Et baugspryd med ankerrulle hadde passet fint. Men de koster jo endel da. https://seatronic.no/batsystem-pb140-baugspyd-med-ankerrulle

[Haveseiler I]

Ja, det kommer tett på, men det er flere hensyn her, både kostnader og total lengde. Men det er nok mulig det vil bli litt vrient å få opp i litt bølger uten at det slår inn i baugen. Jeg antar at det er det største problemet du ser?

[J-Å]

Haveseiler I skrev for 3 timer siden:

Ja, det kommer tett på, men det er flere hensyn her, både kostnader og total lengde. Men det er nok mulig det vil bli litt vrient å få opp i litt bølger uten at det slår inn i baugen. Jeg antar at det er det største problemet du ser?

Det var den problemstillingen jeg tenkte på ja. Men du får prøve og se, det går jo an å beskytte skutesiden med et eller annet også.  Det ideelle er at kjettingen går ut foran skråstaget til baugsprydet, slik at en unngår konflikt med dette. Men du har nå endel å gå på sideveis. Jeg lurer også på om du får ankeret helt inn i rullen slik at du får strammet opp. 

 

Her er min løsning:

Redigert 26.April.2023 av J-Å (see edit history)

[Haveseiler I]

J-Å skrev for 17 timer siden:

Det var den problemstillingen jeg tenkte på ja. Men du får prøve og se, det går jo an å beskytte skutesiden med et eller annet også.  Det ideelle er at kjettingen går ut foran skråstaget til baugsprydet, slik at en unngår konflikt med dette. Men du har nå endel å gå på sideveis. Jeg lurer også på om du får ankeret helt inn i rullen slik at du får strammet opp.

 

 

Takk for bilde. Ja, det der er jo en mye bedre løsning enn den jeg har. Jeg har også tenkt en del på at ankeret mitt kommer i veien for skråstaget. De forsøkene jeg har gjort viser at jeg kan få det på riktig plass med litt lirking - altså dytte med båtshake mens det dras opp. Hvis det blir vanskelig på grunn av sjøgang, kan jeg også låse ankeret slik det ser ut på bildet med wire og så rette det opp når båten ligger til kai - det ligger ganske stabilt inn mot krysstaget når det er stramt. En siste mulighet er kanskje å vinkle ankerrullen mer mot styrbord. Det er rom for det også.

 

Men dette er jo ikke ideelt. Hadde jeg brukt 100.000 i stedet for 10.000 på dette, kunne jeg nok løst de fleste problemene, men det budsjettet har vi ikke. Det største problemet er egentlig dette: hva vil vi få mest bruk for? Kommer vi til å ligge mye på svai? I så fall bør vi investere mer i baugen. Blir det heller mye bruk av ankeret akter - altså med baugen mot land der det er dypt nok? vel, i så fall er det dit pengene bør gå... men kanskje vi ender opp med å bruke mest tid fortøyd til brygger? I så fall er dagens løsninger kanskje helt greie i overskuelig fremtid. Dette kan bare praktisk bruk svare på. På toppen av dette var det bekymringen om at baugspydet skal stikke for langt inn på brygga...

 

Men det er fint å se praktiske løsninger :-)

 

[J-Å]

Haveseiler I skrev 8 minutter siden:

På toppen av dette var det bekymringen om at baugspydet skal stikke for langt inn på brygga...

Joo, jeg har fått litt kjeft for det. Men det er utrolig praktisk i uthavner da. Helt slutt på "hopp kjerring, hopp" problematikken. Og så er det en forholdsvis billig måte å kurere 3-fot syken på :)

 

Lykke til videre, det er interessant å følge med på projektet ditt.

[index]

Jeg ville ha flyttet ankerbraketten akter opp et stykke, slik at ankeret går klar av vannet. 

[J-Å]

index skrev 34 minutter siden:

Jeg ville ha flyttet ankerbraketten akter opp et stykke, slik at ankeret går klar av vannet. 

Jeg kjenner godt til denne. Den kan vippes opp og ned, og sperres både oppover og nedover med to pinner. Den kan også vippes helt opp i en lagringsposisjon, hvis ikke ankeret er for stort. 

 

Det er en litt utfordrende konstruksjon, hvor det kan oppstå store krefter.

[Haveseiler I]

index skrev for 7 timer siden:

Jeg ville ha flyttet ankerbraketten akter opp et stykke, slik at ankeret går klar av vannet. 

Jeg tror det skal gå bra. Det går faktisk klar av vannet - vannlinja er ca 10cm under ankeret i den stillingen det befinner seg på bildet. Det kan nok heves ytterligere ca. 20 cm, uten å måtte gjøre noe spesielt.

 

Men jeg undres jo litt på disse kreftene, da... den armen stikker jo et godt stykke ut bak, så det blir jo et betydelig vekt x arm - prinsipp her.

[Haveseiler I]

J-Å skrev for 8 timer siden:

Joo, jeg har fått litt kjeft for det. Men det er utrolig praktisk i uthavner da. Helt slutt på "hopp kjerring, hopp" problematikken. Og så er det en forholdsvis billig måte å kurere 3-fot syken på :)

 

Når jeg allerede har 39 fot å ta av, kan jeg nok styre meg for den trefotssyken en stund, men hvis kona skulle begynne å protestere, ja da er det liten tvil om hva som skjer - da blir det mer baugspyd fortere enn svint ;-)

[J-Å]

Haveseiler I skrev for 12 timer siden:

Men jeg undres jo litt på disse kreftene, da... den armen stikker jo et godt stykke ut bak, så det blir jo et betydelig vekt x arm - prinsipp her.

Nå forsto jeg deg slik at det ikke blir ankervinsj akterut, så da har du jo litt mer kontroll. Med elektrisk vinsj så mener jeg at armen bør være fri til å vippe oppover under letting, eller har en "weak link" i den retningen. Mange har vel opplevd å være litt seine med å slippe knappen. Ellers er det gunstig at armen står litt på skrå oppover og "deler vinkelen", da blir kraften mer innover . Unntatt altså hvis en hiver ankeret "to-block" med låst arm. 

[Haveseiler I]

En liten oppdatering. Nå er det to uker igjen til sjøsetting, så det meste bør snart være på plass.

 

Kjølen er nå fylt med betong og det er boret hull i bunnen - forhåpentligvis på rett plass. Fyren som fylte betong sa han hadde holdt på med dette i 30 år, men dette var den første kjølen. Artig :-)

 

 

Her er hullene til kjølen med eksempel på gjengebolt, skiver og mutter. Det er bittelitt slingringsmonn, som jeg har tenkt å fylle med epoksy (dette skal ikke fra hverandre igjen). Bunnen er 25mm glassfiber - ikkeno sandwhich her.

 

 

 

Selve "stablinga" av båt og kjøl må gjøres på kaia, siden båten blir for høy hvis jeg setter den sammen i hagen. Litt nervepirrende, det der.

 

Så var det roret. Dette er en skikkelig bastard-løsning: ratt og kabel fra en sjekte. Rorhylse fra en annen sjekte og påsveiset og nedkappet ror fra en Hanse38. Jeg har redusert lengden på roret på grunn av vekt og kreftene som skal virke på det - det er litt begrenset med plass til å stive av på innsiden. Jeg er litt spent på hvordan båten vil svinge, men jeg forestiller meg at det vil gå greit.

 

 

Skikkelig Reodor Felgensk løsning for å stive av rorhylsa, men det virker rimelig stabilt. Jeg har fått en fyr til å gyve løs på nederste del av roret og simulere full storm. Jeg holder lett igjen på rattet og det er minimalt med bevegelse oppover rorhylsa. Jeg tipper dette tåler mange hundre kilo, og dessuten absorberer treverket også endel bevegelse. Jeg ville definitivt ikke krysset atlanteren med noe av dette, men indre Oslofjord bør gå greit.

 

Jeg har målt inn sperrer på 35 grader, men disse er "justerbare". Det er forøvrig artig å få bruk for de franske treskruene jeg hadde liggende.

 

 

Easy access fra dekk for eventuelle nødsituasjoner (disse lukene fra Biltema er helt geniale).

 

Så jeg har tenkt slik:

- Roret faller av: jeg har nødror

- Kabelar knekker: jeg kan manøvrere via inspeksjonsluka

- Roraksling faller ut: jeg har propp

- Roraksling knekker ved innfesting: den er verre, men jeg har et avskjermet område som er lett å tette.

- Roret havarerer 300 nautiske mil fra Azorene: jeg skal ikke dit med det første.

 

 

Med litt bunnstoff og maling ser det straks bedre ut:

 

 

Det er et hav av plass på fordekket. Nå er også taket på styrhuset på plass med 2x320w solpaneler, vindmåler, ankerlanterne og horn (skremmer vettet av bilistene).

 

 

(Den potensielle) skipskatten inspiserer skuta. Halen rett til værs er vel et godt tegn, men det blir mange prøveturer før den skal utpå.

 

Den hersens maskintelegrafen er dessuten snart ferdig justert - det hadde vel vært enklere å rope ned i maskinrommet.

 

Så er det bare en (endeløs) rekke med småting igjen - forhåpentligvis sees vi på sjøen i slutten av juni :-)

 

[J-Å]

Takk for interessant oppdatering.

 

Det roret holder nok lenge for motordrift, men det kan bli litt kort hvis du skal seile med mye krengning.

 

Ang. avstivning av roret, så ville jeg prøvd å fått inn noen diagonaler tverrskips

 

Skal du ha autopilot?

 

 

[pacuare]

Haveseiler I skrev On 27.4.2023 at 21.45:

Jeg tror det skal gå bra. Det går faktisk klar av vannet - vannlinja er ca 10cm under ankeret i den stillingen det befinner seg på bildet. Det kan nok heves ytterligere ca. 20 cm, uten å måtte gjøre noe spesielt.

I 6 knop følger vannet akterspeilet. Så ankeret må være høyere enn forlengelsen av akterspeilet. Så viktig å løfte høyere enn det. 

[J-Å]

pacuare skrev for 4 timer siden:

I 6 knop følger vannet akterspeilet. Så ankeret må være høyere enn forlengelsen av akterspeilet. Så viktig å løfte høyere enn det. 

Som sagt, med et litt mindre anker kan braketten vippes helt opp for lagring. Det er mulig man kan finne en smart løsning så den kan vippes opp med dette ankeret også, uten at det tar i akterspeilet. For eksempel en stropp  mellom sjakkeløyet og et punkt litt ute på braketten, slik at ankeret holdes fast litt lenger ute.

[Haveseiler I]

Så kom dagen da krana sto i hagen.

 

 

 

 

Det var nesten litt uvirkelig å se båt og kjøl forsvinne avgårde på trailer, men det var ikke mye tid til å tenke på det, for vi måtte rekke fram før den for å sette opp seilkrybbe og støtter.

 

Vel nede på havna i Holmestrand kom tidspunktet jeg hadde gruet meg aller mest til: å stable båt oppå kjøl. Var hullene borret på riktig sted? Ville bunnen tåle vekta? Ville boltene holde kjølen fast når vi løftet? Jeg mente jo at svarene på alle spørsmålene skulle være ja, men sikker er man jo aldri.

 

 

 

Det viste seg å stemme på millimeteren. Og når krana løftet og jeg så det totale fraværet av deformasjon i skroget, tenkte jeg at nå går resten bra.

 

Deretter var det litt frenetisk flekking av bunnstoff før neste kran kom og hentet båten for å få den på vannet. Det skulle vise seg å gi havna en oppvisning i truck-ballett som ingen hadde sett maken til. Til tross for at det lå to båter i veien og det definitivt var mindre enn 39 fot mellom båter og bygninger, klarte truckføreren å få båten forbi og ned til kaia - med bare millimeters klaring. Alle tilstede sto bare og måpte.

 

 

Så kom øyeblikket jeg hadde tenkt på i to år - vil det være vannintrengning noe sted? Roret? Kjølen? Motor og seildrev? Dybdemåler? Alt viste seg være tett. Noe vann rundt motorbedding viste seg å være regnvann som hadde ligget et annet sted i båten og rent ned dit under transport. Kjølboltene var knusktørre. Rorinnfesting likeså.

 

 

Så... hva er forover? Foruroligende nok viste det seg at hele kaia var full av båter som skulle opp på land, så det var ingen enkle steder å legge til. Jeg hadde håpet å bare slepe båten forbi trucken og gå litt sakte til verks med neste fase, men neida. Her var det bare å starte motoren og sette seildrevet i gear. Var "forward" på maskintelegrafen forover? Ja, det var det. Jaggu svingte den ikke også. Men båter ligger jo som kjent ikke stille når du bremser, og her var det spissrotgang mellom stressa folk som skulle på land og millionbåter i båsene sine - det var alt, alt for trangt for en båt som aldri hadde vært på vannet før - med en kaptein som altså bokstavelig talt ikke visste forskjell på forover og akterover.

 

 

Men forover VAR altså forover (50% sjanse der altså), og båten var i siget. Kona - litt forvirret - måtte bare hive seg ombord framme i baugen og så litt forskremt på meg når jeg forsøkte å finne ut hvordan båten oppførte seg ved rorutslag. Rundt 50 meter lenger framme viste det seg at en 90 graders sving gikk overraskende bra. Nå var det bare et par hundre meter med flere luksusdoninger (på begge sider denne gangen) før båten var ute i relativt fritt farvann.

 

Og der, med gjestehavna i sikte, konket motoren ut. Flere forsøk på å starte den opp igjen var fånyttes. Den ville ikke. Dette til tross for at den hadde gått i flere timer på land bare et par dager tidligere. Men det var nok sig i båten til at vi - mirakuløst nok - kom over innseilinga og bort til en ledig (LEDIG!) plass i gjestehavna. Trygt fortøyd kunne man få hvilepulsen tilbake.

 

 

Det er sånn når man setter større prosjekter ut i livet litt plutselig: det oppstår en slags eksplosjon av inntrykk og hjernen din må bare etter beste evne prøve å sortere hva som kommer og tenke: hva er det neste som skal skje?

 

Vel fortøyd kunne man konstatere at a) båten er tett b) roret fungerer c) kjølen har ikke falt av, men også d) motoren har stoppet og e) dybdemåleren virker ikke, samt et hav av andre små og store inntrykk som fortsetter herfra og ut alfabetet.

 

Det viktigste først: betale i gjestehavna. Vi blir nok her i dag.

 

Så, etter litt tankevirksomhet er det å finne ut hvorfor motoren stoppet. Det er jo egentlig bare en ting som er anderledes: bevegelse. Formodentlig har noe satt seg fast et sted mellom tank og dieselpumpe. Men hvor? Jeg tjorer fast en jerrykanne ved motoren, plukker av dieselslange og retur fra tanken og stapper nedi jerrykanna. Etter noen pump for å få ut lufta, starter motoren og går som ei klokke igjen. Ergo: den gamle snekketanken jeg fant på finn var kanskje ikke en så god ide likevel. Jaja, en jerrykanne gir vel sikkert 10 timers drift på denne lille motoren.

 

Videre til neste problem: Hvordan oppfører båten seg egentlig på vannet? Vi bestemmer oss for å ta en liten prøvetur ut av gjestehavna. På vei ut ser vi at båten er som båter flest. Manøvrerbar som bare det når det går forover, og som ei stup full ku i en porselensforretning i revers. Ute på åpent hav åpner vi gassen litt mer og konstaterer at selv om det går forover, går det skuffende sakte i skuffende høyt turtall. Propellen er altså (som antatt) ikke optimal. Men vi får de rundt seks tonnene opp i over 5 knop - selv om den helt klart trives best rundt tre. Velvel, dette kan fikses. Det er fort gjort å bytte propell. Noen småbølger fra en passerende båt viser dessuten at det er lite rulling. Båten føles grei ut på vannet, altså. Så vi snur og det er da det piper fra motoren. Høy temperatur (hvorfor? HVORFOR?). Jeg kikker ut av styrhuset på eksosen: ikke noe feil der - masse vann. Vi tar det veldig pent de siste hundre meterne tilbake til gjestehavna (fremdeles ledig) og legger til slik bare stup fulle kuer i porselensforretninger kan få det til - med fascinerende mangel på eleganse.

 

 

Godt fortøyd er det opp i motorrommet igjen. Det viser seg at jeg har glemt å stramme en av slangeklemmene på ferskvannssystemet. Merkelig nok hadde jeg ikke observert det tidligere, men i motsetning til dieseltilførselen endrer jo vanntrykket seg når turtallet øker. Antageligvis holdt slangen fint uten for mye gasspådrag.

 

Så er det bare å lene seg tilbake og åpne en pils - vel vitende om at det blir overnatting i Holmestrand denne natta. Ingen flere eventur nå. 

 

 

 

 

Det tok lang tid å venne seg til at utsikten fra akterdekket var VANN, og ikke gressplen.

 

Men altså: rusk i en tank og en løs slangeklemme, samt en noe underdimensjonert propell? Var det alt? Har vi holdt på i nesten to og et halvt år og så var det det eneste som gikk galt?

 

Nå, en uke senere kan vi foreløpig konkludere med at, ja. Det var bare det som var galt. Ellers oppfører båten seg som den skal på alle måter. Ja, det går sakte, men som Odd Børretsen sier det: man seiler så sakte man kan. Ellers har vi fått flere overnattinger og både kjøkken, soverom, bad, salong og akterdekk fungerer akkurat sånn som vi ville: som en hytte på vannet.

 

 

 

Jeg spurte en sjøulk (svigerfar) her om dagen: den derre følelsen med hjertet i halsen når man nærmer seg en brygge - går den over? Aldri helt, kunne han melde - etter 50 år på sjøen. OK. Dette må man altså bare lære seg å leve med. Det går riktignok allerede bedre, og kunstene fra ungdomstida med snekke sitter tydeligvis i ryggmargen et sted, for uten å huske at jeg kunne det, så kan jeg altså få båten inntil brygga med revers-trikset, og resten er vel bare å ta som det kommer. Det er dessuten mye hjelpsomme folk på sjøen, har vi merket. Kona har også erfart at hun kan knyte fortøyningsknuter og heve og senke fendere uten at hun heller kan huske at hun husket hvordan man gjorde det. Det sitter mye rart i ryggmargen.

 

 

 

 

Så nå ligger båten trygt fortøyd i foreløpig hjemmehavn i Sande og er klar for små og store båtturer utover sommeren. Nytt navn har den også fått. Haveseiler I er nå - uten videre sermoni - blitt til Onkel Oscar. Oppkalt etter svigerfars favorittonkel som angivelig alltid var rolig i båten - selv i storm.

 

 

Vi skal ikke ut i storm, men eventyr blir det uansett.

 

Så da var det bare å få tak i en 17x13 trebladers til VP seildrev... noen som har liggende? Eller noen som har tips om en gjenstridig Airmar tridatagiver som gir fart og temperatur men ikke dybde? Uten dybde blir det liksom ikke mulig å finne ut om ankeret fungerer, selv om vi vet badetemperaturen...

 

Båtprosjektet er ikke over, men det er over i en ny fase.

 

Vi tror det blir en fin sommer.

 

 

 

[VegJoh]

Nå har jeg lest hele tråden. Må si jeg har kost meg med gode skildringer og artige løsninger underveis. 
Ingen skal ta fra dere at dere både har pågangsmot og gjennomføringsevne utover det normale. Imponerende fremdrift 

Håper du fortsetter å holde denne tråden aktiv med videre oppfølginger fra Onkel Oscars liv 

[Framtia]

gratulerer med sjøsatt båt, dette blir bra :-)

[Haveseiler I]

Haveseiler I skrev On 15.4.2023 at 18.33:

Takk for alle propellsvar! Jeg har funnet en 17x11 fast tobladers i aluminium. Den sklei rett på. Det får vel duge til første sesong, selv om den kanskje har litt liten stigning. Jeg kjøpte ny offeranode og pakningsett også, og har byttet alle pakninger og foringer på propellakslingen. Så får vi se hvor godt dette fungerer i praksis :-)

 

Nå er båtplass på plass i Sande, og transport bestilt. Da er det bare å telle ned til midten av juni hvor dette galskapsprosjektet skal testes i sitt rette element. En ting er sikkert: lista over ting man må/kan/bør ha er lang og lengre enn jeg trodde når jeg startet. En artig reise - så langt :-)

 

For de av dere som husker propelldilemmaet, så kommer fortsettelsen her.

 

Jeg sjøsatte båten med en 17x11 tobladers. Den fungerte jo, men det var i beste fall dorgefart. Det beste jeg klarte å presse den opp i var vel 5 knop og litt. Det var også veldig tydelig at motoren jobbet på et unaturlig høyt turtall. På tomgang gikk den vel 1 knop i beste fall.

 

Jeg tror det er mer enn propellen som ikke er optimalt her, men den har mye å si. Etter en mislykket finn-kampanje begynte jeg dermed å ringe rundt.

 

Jeg er ikke en "ringer". Jeg liker ikke å ringe folk, og jeg hater når telefonen viser ukjent nummer. Hvorfor? Fordi jeg ikke vet hva de jeg ringer driver med når jeg ringer... de kan være på do, midt i en samtale, ha en bærepose i hver hånd, være på vei ned i badekaret... du vet.

 

Men dette er svært lite forenlig med båtlivet. Der må man ut av komfortsonen, for båtleverandører er ringere...

 

Etter flere bemerkelsesverdig hyggelige samtaler, fikk jeg napp hos Jarlsø. De hadde både tid og propell. Dagen etter satte vi kursen mot Jarlsø (i dorgefart, husk det), og gikk rett inn i krana.

Før vi visste ord av det, var båten på land og en vennlig fyr kom med en trillebår med verktøy og ny propell. 15 minutter senere var vi ute igjen.

 

 

Følelsen når båten ble satt i revers, var mer riktig. Det var et tydelig "nøkk", slik jeg mener det skal være, og ikke den slushy følelsen jeg fikk med den gamle propellen.

 

 

Den nye propellen er en trebladers 17x12. Den har altså en stigning på 12 i stedet for 11, og ett blad ekstra. Ifølge fagfolket finnes det visst ikke noen 17x13 for VP seildrev (venstre - mot klokka, altså). Da var neste alternativ 14, og jeg var redd det ville bli litt for mye av det gode.

 

Propellen fungerer fint. Den gir båten rundt 5 knop på greit turtall og kan greit presses opp i sju. Det får duge for sommeren, og setter kanskje fokus videre over på neste problem - trim.

 

 

Akterspeilet ligger unormalt lavt i vannet. Akterspeilset er 3-4cm under vann, der jeg nok mener at det skulle vært såvidt over vann. Jeg er usikker på hvordan dette skal løses. Jeg har identifisert rundt 100 kilo helt akter som kan fjernes - ihvertfall for et eksperiment, og ellers er det også mulig å trimme båten ved å rett og slett fylle vann i to vanntette rom helt framme i baugen - igjen som et eksperiment. Men ideelt sett burde båten rett og slett vært litt lettere? Jeg tror dette har en del å si for hastighet og stabilitet (båten må "gjetes" hele tida - kanskje mer enn jeg ville tro var naturlig). Det er litt vanskelig å forstå hvordan dette har skjedd. Kjølen kan umulig veie mer enn et par tonn, og skroget er neppe mer enn fire - altså rundt seks tonn totalt.

 

Men dette er ikke krise. Båten er en slow boat to china og seiler så sakte den kan. Sånn er det bare. Det gjør verden større. Turen fra Sande til Tønsberg blir ett todagers eventyr i stedet for en time i 110 km/t. Verden blir større. Oslofjorden blir en verden... ja, du vet. Alle unnskyldningene som gjør at det er greit å farte rundt i 10 km/t mens de svære Princessene raser forbi i 50 (og du må styre inn i hekkbølgene). Ett sted på vei mot Vallø så vi tre båter. Det var oss innerst, en noe større seilbåt for seil utenfor, og en sånn Princess ytterst - vi skled fra hverandre til prinsessa var godt forbi neste sund, seilbåten var på vei inn ved Vallø og vi fremdeles bare var halvveis..

 

Men dieselforbruket er det lite å si på. Med foreløpig unøyaktige metoder kommer jeg fram til under to liter i timen, kanskje nærmere èn. Det kan jo den prinsessa bare drømme om :-)

[Haveseiler I]

...og takk til alle som følger denne tråden og kommer med tips, meninger og oppfordringer om å holde det gående :-)

[Hulda]

Ut fra hva jeg kan se så ligger båten nokså normalt i vannet. At den drar seg ned akter, bestemmes av akterskiptes utforming. Sånn er det bare. Det funker lite å bruke ballast. Resultanten er da at båten tryner inn i motsjøer, vil ikke ha nok volum til å løfte baugen. Dog er trimballast noe man eksperimenterer med. Hulda har lempet ut drøyt et par hundre kilo, kanskje tre- fire hundre. Ikke noe på en dame som veier borti 17 tonn. Hva som dog er udiskutabelt er at roret er for grundt og for lite. Merk at å øke rorets bredde og dybde, gir en kraftresultant inne i båten som må kompenseres.

[Haveseiler I]

Hulda skrev On 2.7.2023 at 16.53:

Hva som dog er udiskutabelt er at roret er for grundt og for lite. Merk at å øke rorets bredde og dybde, gir en kraftresultant inne i båten som må kompenseres.

Ja, det har du helt rett i. Roret er hentet fra en Hanse 38, men er kuttet ned, nettopp av hensyn til det du sier. Jeg har den andre halvparten liggende, og vurderer å gå over til hydraulisk styring og "fullt" ror neste år. Når det er sagt, så har jeg blitt litt mer vant til roret slik det er nå, og det fungerer ganske greit. Forover snur den på en femøring, og nå som jeg etterhvert har blitt litt vant med den stup fulle kua i porselensforretningen som våkner når jeg slår inn revers, så har jeg ihvertfall kommet dit at jeg kan få båten til å gå (nogenlunde) rett akterover... på en god dag. Men sånn er vel bare livet i båt med fast propell uten baugpropell og forholdsvis uerfaren kaptein :-)

[Allan E]

Fin tråd, har du prøvd å seile båten?