tom Cognac
I denne tråden om "Skikk og bruk i forfall?" har jeg lyst til å nevne en episode jeg opplevde for 2 år siden - i havna/marinaen der jeg har båtplass. Både båt og motor var nye for meg, båten, en Flipper 640 HT fra 1986 og en Mercury 3 sylindret 90 hk, 2T. Etter en rask motorgjenomgang av en mekanikker ble båt/motor godkjent for sjøsetting (jeg kan overhode ingen verdens ting om motorer, men forventer at de skal fungere!). Jeg hadde noen små turer sammen med kona - sånn bare for å bli litt kjent med båt/motor. Det så ut som om alt fungerte utmerket. Så kom den lørdag formiddagen. Kona og jeg hadde planlagt å ta med svigers på båttur. At de skulle få oppleve Larkollen fra sjøsiden, seile innom Risholmen med sine rododendronparker og ligge på svai i Hankø-sundet og spise en bedre lunsj (svigers er GODE på å lage smørbrød 
) Nede i marinaen var avtalen at jeg skulle klargjøre båten, legge ned kalesje, fyre motoren, løsne fortøyninger og kjøre båten til en av de andre brygga hvor svigers ville ha lettere for å komme ombord, de med dårlig balanse og usikre bein. På vei bort til møtestedet måtte jeg passere en Storebro Comander 47 hvor det var flere personer ombord. De hygget seg med hevede hvitvinsglass og pratet og lo. Nesten rett utenfor badeplattformen til Storebro'en begynte min motor å fuske. Pluss at det begynte å ryke faretruende av den. Etter noen minutter stoppet motoren. Jeg fikk start på den igjen, men den fusket, det røyk - for så å stoppe igjen. Jeg så fortvilet opp på menneskene i Storebro'en. Jeg hadde lagt merke til den oppblåste riben som lå henslengt på badeplattformen og håpte på litt hjelp til å komme tilbake til min egen bås. Et par av mennene ombord i Storebro'n hadde observert det som foregikk med motoren min, og jeg og ropte til dem: "Jeg har problemer med motoren!" Et øyeblikk så de på meg hvorpå han ene svarte: "Vi ser det!"! Uten å vise den minste interesse i å hjelpe til.
Jeg var rimelig svett da jeg etter mye strev, starter og stopp på motoren etc, fikk buksert meg inn i båsen min igjen. Det endte bra, men ikke takket være hjelpsomhet fra andre båtbrukere. Svigers, min kone og jeg spiste smørbrødene og drakk sider til i skyggen under parasollen hjemme på verandaen og hadde det veldig hyggelig. Alle var sjokkerte over den arrogante, lite hjelpsomme holdningen til mennene i Storebro'n. "Er det ikke en plikt å hjelpe til?" hadde svigermor spurt.
Problemet med motoren viste seg å være et par slanger som fører olje fra tanken til sylindrene. De hadde sprukket og oljen rant ned på varme sylindre. Ingen krise, men for en motorukyndig som meg var det ganske nervepirene.
