zooper
Jeg opplever at mange får unødvendig mange tunge netter når de ligger på svai - pga egen eller andres mangelfulle kompetanse. Fint om dere kan dele deres kunnskaper om å ligge på svai. Jeg har selv valgt meg ut et tema som jeg ikke har sett diskutert før, og som jeg tror mange ikke er klar over - hvor lang den teoretiske svingradiusen er med den mengde line man har lagt ut.
Jøss - er svingradiusen virkelig så stor?!:
I pensum fra båtførerprøven, og fra mange andre hold, så har vi hørt at 10 meters ankringsdybde er så godt som ideell, og at ankringslinen under normale forhold helst bør være tre gangeren. Lengdeintervaller på ca 30 meter er forøvrig en etablert internasjonal maritim "standard" for skip - og den har veldig lange røtter i historien - den har til og med et eget maritimt uttrykk "Shackle". I gamledager ble kjetting nemlig levert i en standard lengdeenhet kalt "ett lås", som var på 15 favner - eller 27,5 meter i dagens målestokk. "Ett lås" var da avstanden mellom ankeret og sjakkelen som skjøtet kjettinglengden til neste kjettinglengde - altså sjakkelen som skjøtet "to lås". Internasjonalt er det annerkjent å si at man legger ut feks "ett eller to lås", eller " en eller to sjakler" - da for henholdsvis 27,5 eller 54 meter (30 eller 60 meter opprundet til dagens metriske målestokk). På engelsk benytter man forøvrig uttrykket "Shackle". I Norge for fritidsbåter snakker vi om "dybdelengder".
Siden så mange følgelig sikter seg inn på å ankre på 10 meter, og med nettopp tregangeren (30 meter, eller ett "lås", eller en "sjakkel") - så jeg vil bruke dette som utgangspunkt i den videre diskusjonen. Det er forøvrig fornuftig at båter som ligger nær hverandre har lik lengde line lagt ut, og ikke at en båt feks ligger ute med 45 meter ved siden av en annen som ligger ute med 25 meter - men mer om dette senere.
Litt for ofte oppdager jeg svaiene som undervurderer svingradiusen på sin egen båt, så vel som naboens. Det feilberegnes ofte hvor mye plass man faktisk behøver - spesielt når man står ovenfor skiftende vind/strøm og naboer som svaier i utakt.
Det er selvsagt mange forhold som spiller inn på den faktiske svingradiusen versus den teoretiske, som feks tyngden på kjetting, høyde fra ankerrulle til vannet, lengden på anker, lengden på respektive båter, m.m. Har man feks en lett en veldig lett ankerline og det er mye strøm/vind, så vil man ha en svingradius som er tett opp mot den teoretiske, og langt unna om man ligger i rolig vann med tung kjetting. Men for enkelhetens skyld - la oss forutsette at man fortøyer med en lett og spinkel ankerline som kan strekkes helt når vind og strøm tar tak i båten. La oss også forutsette at lengden på ankeret ikke er noe å snakke om, og at baugrulla ligger så nær vannoverflaten at heller ikke det er noe å snakke om.
Husker du Pythagoras fra ungdomsskolen? a2 + b2 = c2
A = dybden
B (hypotenusen) = svingradius fra anker til baugrulle (som er den vi forsøker å finne ut)
C = lengden ankerline vi har lagt ut
Legger man ut tre ganger dybden blir svingradiusen hele 94% av den mengde ankerline man har lagt ut - unasett dybden man bafinner seg på! Legger man ut fem gangeren blir den på hele 98%, og hele 99% på syvgangeren - uansett dybde! Legger man ut en gangeren blir svingradiusen selvsag lik 0%.
Dersom en 15 meter lang båt legger seg på en dybde på med 10 meter (A) fra ankerrulle til sjøbunn, og lengden på ankerlinen er 30 meter (C), da blir radiusen 28 meter (B) + 15 meter (lengden på båten) + en meter for sjakler, anker, etc = 44 meter! Ligger to slike ved siden av hverandre må ankrene ligge nesten 98 meter unna hverandre og ikke dregge for å være helt sikker. I praksis derimot vil man om begge båter ligger med kjetting, et godt anker, godt ankerfeste og greie værforhold - da vil man ligge trygt med selv halvparten av denne avstanden til naboen.
Selv om man selv ligger godt, så gjør man klokt i å anta at naboen ikke gjør det. Mange har dårlige ankre, lette liner, legger ut for lite line, eller fester ikke ankeret ved å bakke, osv. Om vindretning og styrke endres, da vil man sette pris på å ha marginene på sin side. Ergo, det å ha i mente den maksimlae radiusen er kanskje ikke så dumt, selv om nab har tung kjetting. Også, siden en god del velger å "legge ut litt ekstra" der dette typisk ikke skulle være nødvendig, så kan det jo være litt greit å ha litt ekstra avstand til naboen - eller spørre naboen hvor mye som er lagt ut før man selv slipper anker?
Jeg kommer over stadig flere båtfolk som tenker at det er bedre å legge ut fem gangeren enn tre gangeren selv under normale forhold - for å være på den sikre siden. Været kan jo endre seg, ikke sant? Men de ender med dette noen ganger å skyte seg selv i foten framfor å ligge tryggere. Båtfolk flest i Norge legger seg nemlig som oftest med tre ganger dybden - under "normale" forhold (I Norge ankrer vi som regel på plasser med greit bunnfeste og le for sterk vind og sjø - fordi mulighetene for å finne en slik plass er rikelig de fleste steder. Det er derfor bare unntaksvis at tre gangeren ikke skal holde - forutsatt at utstyret er i orden. Når en skipper viker fra dette er det fort gjort å tukte med økosystemet i en trang naturhavn med flere svaiende.
Tre ganger dybden er følgelig det de fleste skippere antar at naboen sannsynligvis også legger seg ut med, og også det som de antar at naboen antar at en selv ligger ute med. Det å legge ut mer "for å være på den sikre siden" - under forhold hvor tre gangeren burde være adekvat - det forstyrrer balansen i regnskapet. Trenger man sikkerhetsmarginen er det bedre å legge seg lenger unna og heller slippe ut mer om forholdene skulle endre seg - og det hender jo selv i havner som normalt sett er temmelig lune (for meg to ganger i sommer). Likeledes er det heller ikke bra å legge ut mye mindre enn tre gangeren for å få bedre plass til naboen. For det første så øker man med kort line omfanget og sannsynligheten for dregging. For det andre, så øker man sannsynligheten for kollisjon om vind/strøm snur og man ligger tett på en som ligger ute med betydelig mer line. Min oppfordring er klar - følg tre gangeren så langt det er mulig, og spesielt på 10 meters dybde.
Se for deg at en 15 meter båt legger seg på 11 meters dyp med fem gangeren ute, og naboen ligger tett på på 8 meters dyp, med godt under tre gangeren ute. Ser du noen mulige problemer som kan oppstå med dette?
Noen gode tips:
- Skaff deg et ordentlig godt anker for din båt - tyngre er bedre enn lettere. Men bedre med tung line og lett anker enn motsatt - det beste er begge deler.
- Skaff deg den tyngste linen/kjettingen båten din kan bære godt, og en god vinsj. Er linen lett trenger du en tung "daumann".
- Linen bør være på minst 50 meter, gjerne opp mot det dobbelte.
- Framfor å legge deg ut med fem gangeren når det ikke er nødvendig, legg deg heller med god plass rundt deg - feks slik at du og naboen i teorien kunne dreid hekk mot hekk med fult strekk i linen, og vel så det. Skulle det blåse opp vil du da kunne legge ut mer line
- Ha som hovedregel å alltid legge deg bak en annen båt - da vil hverken din eller naboens båt kunne ende med å ligge over den andres kjetting, uansett hordan man skulle dreie (forutsatt at lengden på kjetting og båt ikke avviker veldig mye i forhold til hvor tett man ligger).
- Legg deg slik at det blir god plassutnyttelse for flere som skulle komme. Dette er spesielt viktig om det er utsikter til dårlig vær. I dårlig vær vil flere søke nødhavn i nærmeste naturhavn og være mindre villig til å gå til neste havn.
- Snakk med naboen! Ta en kort prat om hva det ankres med, dybde, lengde på line, info man har om strøm og vind for den tiden man skal ligge der, osv.
- Og husk - en båt som ligger fortøyd til bøye ligger ikke på svai - deres svairadius er ikke nevneverdig større enn lengden på båten.
I sommer lå jeg i Kjerringvik. Det blåste opp, og etter mørkets frambrudd kom en annen båt. De gjorde mye galt. De la seg mellom meg og en badebrygge, og tett på begge. De la seg der hvor det grunnet. De kunne ikke legge ut mer en halvannengangeren, for da ville de lagt seg over min kjetting eller svaiet inn i meg eller badebrygga om de ville ha dregget. Skipperen var heller ikke gehør - han var fast bestemt på at de lå trygt. Han tok sine ankerdrammer og lot seg ikke vekke når han begynte å dregge med sin knappe to-ganger. Det blåste 14 s/m, og det var veldig trangt. Når linene strakk som mest, og vi svaiet som mest i utakt - da vekslet jeg medå ha baugen to meter unna fjellveggen og tilsvarende langt unna baugen på nabobåten. Jeg sov ikke mye den natten.
I Portør i sommer måtte en svaiende flytte seg for å unngå kollisjon med en som lå i bøye - han oppdaget at svingradiusen var betydelig forskjellig på de to når vinden dreide.
