.thumb.jpg.044233fd876dcd1cf556aadf5c8b3727.jpg)
Solseng
Føler det er nært i sak:
Har nettopp vært på reisejobb i Sognefjorden med bil. Etter 5-6 lange dager går turen hjemover via Hardangerbroen, Rv13 mot Kinsarvik og videre inn mot Odda. Eller fra Hella til Sogndal.
Å se blindt på fartsgrensene ville vært bevisst selvmord. Man må bedømme - hele veien. Det samme gjelder selvsagt til sjøs. Skulle jeg satt en absolutt fartsgrense på disse veistrekningene, hadde det blitt 30 km/t - hele veien.
Desverre synes det som om selve begrepet og egenskapen "vurderingsevne" rotner litt på rot for tiden. Jeg savner klare og tydlige advokater for nettopp det: Vurderingsevne.
Dessverre klinger sannsynlighet bedre i politikken enn potensial. Dermed leter man konstant i statistikk, og ikke fysikk. Dog: Det er fysikken som dreper. Ikke statistikken.
Dette synliggjør også problematikken:
Enten bare slenger vi opp noen fartsskilt på 40, 50 eller 60, eller så lager vi nye skilt: Fare! Krevende vei. Kjør aktsomt. Som sagt: Hvis jeg skulle ønske å mate inn med teskje, hadde det bare vært 30 km/t sone, fotobokser og gjennomsnittsmåling - hele veien. Tross alt: Jeg har mer tro på og ønske om aktsom ferdsel, enn harde og blinde grenser/grenseverdier.
Det er også min vurdering etter å ha kjørt disse veier: Fartsgrense = ingenting. Vurdering og erfaring = alt/trygt.