LI4000
Jeg har både kartplotter og ipad som kartplotter, har VHF med DSC og har AIS klasse A, og en del enheter på NMEA-nettverket. Det hjelper meg mye, både fra når det er dårlig sikt til seiling og navigering. I tillegg er jeg godt utrustet med ett par øyner (og av og til ett par ekstra). Siden jeg har seilbåt har jeg også to radioer (i tillfelle mastebrudd) og med remote håndsett (oppstår det brann så er det ikke alltid man kan gå ned for å betjene radioen).
Hvert år har jeg en del erfaring med å gå på grunn, ha båtbrann, ikke vet hvor man er, motorstopp osv (neida, jeg har ikke hatt det selv, men jobber i Kystradioen). Bruk av VHF gjør at man får hurtigere hjelp. Mange tenker at det er en selvfølge at jeg skal reklamere om hvor fantastisk VHF er vs mobiltelefon, at VHF har mye bedre dekning enn mobil osv. Mobildekningen er såpass god langs kysten (alltid noen dødsoner, men det har jeg hjemme også midt i et tett befolket område) at hovedpoenget med å ha VHF er ikke lengre at det ikke er mobildekning langs kysten.
Hovedpoenget med å ha VHF er flere:
- Mange som ringer inn aner ikke hvor de er. De har kartplotter og andre hjelpemidler, men de kan ikke fortelle hva posisjonen er. Har hatt flere ganger hvor de er i feil landsdel til og med. Fordelen med VHF: Vi i Kystradioen ser hvilken basestasjon man slår inn på (og ofte står posisjonen i displayet). Haster det så kan vedkommende trykke nødknappen (om radioen har GPS eller tilkoblet GPS) og da får vi veldig nøyaktig posisjon. Når ting haster så kaster man vekk mye verdifull tid på å finne ut hvor personen er (alt fra prøve å kalkulere ut reiserute til bruk av Google, satellittbilder osv). Når redningsressurs begynner å nærme seg så kan ofte disse ressursene peile seg nærmere inn ved å peile signalene. Det kan man ikke med mobiltelefon.
- Er man i nød (ingen planlegger å komme i nød...) så kan man trykke inn nødknappen og så fokusere på egenberging. I de aller fleste tilfellene er den nærmeste ressursen seg selv. Enten å prøve å begrense skadene eller til å hoppe i sjøen, i livbåt mm. Ved å trykke på knappen så har man brukt noen sekunder for å fortelle at man er i nød. Bruk av app, telefon osv tar lengre tid (taste telefonnummer, vente på svar, fortelle at man er i nød, finne ut hvor man er osv) og da mister man verdifull tid til å berge seg selv.
- Man får varslet andre ressuser rundt seg. Det er ikke flust med redningsskøyter med båter fra Redningsselskapet, Røde kors, brannvesen, politi, forsvar, osv på hver eneste øy i Norge. Det er mange mange flere fritidsfartøy, handelsfartøy, osv. Og er man ikke i nød, så kan man faktisk selv være den nærmeste ressursen. Det kan ta tid før en offentlig ressurs kommer frem og det er "ofte" at det er såpass lang tid at man ikke vil rekke frem i tide, da er det bedre at en privatperson i sin båt som gjerne befinner seg noen minutter unna kan komme til unnsetning. Kanskje ikke du ser nytten av å ha VHF, men han som kaver for livet ser kanskje nytten av at noen i nærheten kan komme å hjelpe.
- AIS: AIS er ganske undervudert når det gjelder redning. Trenger man hjelp så kan kystradio og Hovedredningssentralen se hvor man er. Er man savnet så kan man enten se hvor vedkommende er, eller så har man i det minste en posisjon å gå ut ifra med tidspunkt, det er bedre å vite at på posisjon xxxx var vedkommende for 1 time siden eller at vedkommende skulle fra Sverige for noen dager siden og tenkte å reise til Trøndelag eller til Oslo - for da har man et ganske umulig søk. Det er også til god hjelp for kystradio og Hovedredningssentral å se hvilke båter i området kan hjelpe - der vi kan kalle opp nærmeste fartøy uansett om det er en stor Kystvaktbåt eller en som er ute og seiler i båten sin. Igjen så kan det stå om minutter - og det trenger ikke være noe avansert man trenger å gjøre: det er nok å få inn rapport om noen ser havaristen, i hvilken tilstand havaristen er i eller om man kan gå bort og plukke opp vedkommende (og la selve båten gå ned eller gå i fjellveggen).
