Gå på spring fra brygge

[Rookie_332]

Normalt ser jeg å gå på spring fra brygge når vinden presser deg inn med feste pullert brygge midt på opp til båt i front med å gå forsiktig frem slik at spring strammes og akkter går ut da med fendre godt i front og når akkter har vinkel ut slipp fortøyning front og bakke ut ...

 

Men er det mulig å gjøre følgende , 

 

Tau front fra båt til brygge front bakke med drev ut fra brygge slik at tau holder igjen båt og du vil da slippe å fendre front mot brygge da du går klar av brygge og når  akkter er riktig vinkel ut slipp front og bakker ut ... Du slipper da tenke på å fendre eller er det noen ulemper her ? 

 

Håper jeg gjorde meg forstått 

 

[Fantino]

Med forbehold om at jeg misforstår forklaringen så oppnår en vel liten sidekraft på denne måten, slik at hele poenget med å gå fra kai med spring forsvinner? Om en legger om til motsatt side og går forover med spring fra baug og bakover får en vel mye mer sidekraft  opp mot vinden.

[Rookie_332]

Dorlig bilde men som i eks øverst og til høyre ergO forward bow spring hvis du tenker deg brygge der isteden 😁 ergo med det eksemplet og du dreier drevet utover og bakker forsiktig vil ikke da akter gå utover og baugen gå klar av brygge slik at du slipper fendring og når akter er i riktig vinkel ut slipp tau front og bakke ut ...

[Lucky Strike]

Skjønte vel ikke helt alle disse ordene, men hvorfor er det så viktig å slippe å legge ut noen fendere? I tilfelle det hele går skeis, så er det vel greit at det ligger noen fendere på skroget når båten blåser tilbake mot brygga....?

[Fantino]

Det jeg mente var at sidekreftene en oppnår ved bakking med drev er mye mindre enn i forover, så hvis hensikten er å komme fra kai når en presses inn i kaien av vinden har jeg dårlig tro på denne patenten.

[Rookie_332]

Fantino skrev 47 minutter siden:

Det jeg mente var at sidekreftene en oppnår ved bakking med drev er mye mindre enn i forover, så hvis hensikten er å komme fra kai når en presses inn i kaien av vinden har jeg dårlig tro på denne patenten.

Ok skjønner 👍

[Vestkystseiler]

Jeg stusser litt på figuren som viser "After Quarter Spring" i innlegget til @Rookie_332litt lenger opp i tråden. Må man ikke feste springet på motsatt side av  båten dersom hensikten er å komme seg ut fra brygga ? Slik springet er festet, vil en jo aldri greie å få dreid baugen ut fra brygga, tvert om, motorkraft forover vil presse baugen inn mot brygga.  Så dersom formålet er å legge til når vinden blåser fra brygga kan et spring som vist i figuren fungere.

Redigert 27.September.2021 av Vestkystseiler (see edit history)

[Rookie_332]

Vestkystseiler skrev for 4 timer siden:

Jeg stusser litt på figuren som viser "After Quarter Spring" i innlegget til @Rookie_332litt lenger opp i tråden. Må man ikke feste springet på motsatt side av  båten dersom hensikten er å komme seg ut fra brygga ? Slik springet er festet, vil en jo aldri greie å få dreid baugen ut fra brygga, tvert om, motorkraft forover vil presse baugen inn mot brygga.  Så dersom formålet er å legge til når vinden blåser fra brygga kan et spring som vist i figuren fungere.

Dorlig eksempel av bilde jeg ga men det var det jeg fant 😁 glem alle bilder bortsett fra det ene øverst til høyre forward bow spring og tenk at det er brygge longside 😁 ergo du har eks båter forran og bak og du blåser inn mot brygga kan du da bakke pent og ha drevet ut slik at akter sakte kommer ut og ved riktig vinkel elegant slipper eller drar til seg baug tauet og bakker ut da tauet i front er stramt og du holder baug fra brygge og slipper fendring .......håper jeg gjør meg forstått 😁⛵⛵

[index]

Vestkystseiler skrev for 5 timer siden:

Jeg stusser litt på figuren som viser "After Quarter Spring" i innlegget til @Rookie_332litt lenger opp i tråden. Må man ikke feste springet på motsatt side av  båten dersom hensikten er å komme seg ut fra brygga ? 

 

Jeg bruker alltid denne når jeg skal legge til alene. Har laget en fortøyning med spleiset øye i begge ender, 3-4m lang. Legger denne klar før jeg legger til, legger den rundt pullert og tilbake og setter giret i forover. Da kan jeg fortøye forut i ro og mak, båten ligger fjellstøtt. Du klarer forsåvidt å kjøre baugen litt ut med denne også, men i sterk sideving har den lite for seg.

[Havarita]

Fantino skrev for 9 timer siden:

Det jeg mente var at sidekreftene en oppnår ved bakking med drev er mye mindre enn i forover, så hvis hensikten er å komme fra kai når en presses inn i kaien av vinden har jeg dårlig tro på denne patenten.

Med drev / påhenger er sidekreftene omtrent lik både forover og akterover.

 

Snakker man om seilbåt drev og andre båter med ror er det vannstrømmer over roret som bestemmer sidekreftene. Akterover har man da lite å spille på.

Det er nesten utelukkende også slike fartøyer som bruker spring når de går fra kai.

 

[Fantino]

Havarita skrev 1 time siden:

Med drev / påhenger er sidekreftene omtrent lik både forover og akterover.

 

Eh, javel.. Da anbefaler jeg deg å prøve de to metodene.

[Havarita]

'Forward bow spring' funker omtrent bare på båter med drev og påhenger når det er pålandsvind.

 

Den er veldig tilgjengelig, fordi det betyr bare at man løsner forfortøyningen sist, og slipper å rigge noe ekstra og det blir ikke noe styr med fendring eller gnisninger mellom båt og brygge. 

Når det er sagt, kan jeg ikke huske sist jeg brukte spring for å komme fra kai.

Redigert 27.September.2021 av Havarita (see edit history)

[Rookie_332]

Havarita skrev for 2 timer siden:

'Forward bow spring' funker omtrent bare på båter med drev og påhenger når det er pålandsvind.

 

Den er veldig tilgjengelig, fordi det betyr bare at man løsner forfortøyningen sist, og slipper å rigge noe ekstra og det blir ikke noe styr med fendring eller gnisninger mellom båt og brygge. 

Når det er sagt, kan jeg ikke huske sist jeg brukte spring for å komme fra kai.

Jess akkurat det jeg og tenker 😁👍 noen andre med erfaring på å bruke denne metoden ....

[tobixen]

Båter er forskjellige og oppfører seg ulikt, så det finnes ingen klar generell fasit, man må prøve seg frem og finne ut av hva som er best for sin egen båt - både når det gjelder tillegging og utgåing.

 

Jeg pleier ganske ofte å prøve å bakke med et relativt kort spring festet bak i båten.  Det gir ikke allverden av sidelengs kraft, men med godt turtall på motoren og  kombinert med baugpropell så holder det som oftest.  Fordelen da er at jeg har all kontroll fra cockpit (noe som er en forutsetning når jeg er alene i båten - og det er jeg ofte), og at jeg kan fortsette turen i fremovergir (noe som gir suverent bedre kontroll enn bakking).

[tobixen]

(apropos ... jeg legger nesten alltid til med babord side, og har to tau som er ganske permanent festet akter babord, med pålestikk rundt kryssholt.  Når jeg går ut ved å bakke som beskrevet over, har jeg tauet i retur.  Såfremt det kan skli fritt der det er festet til land og det ikke er noe risiko for at det hekter seg fast noe sted er det altså bare å løsne tampen fra kryssholtet på båten, slippe tauet i sjøen, gi full gass forover og så hale inn tauet når man har fått kontroll på situasjonen.  Det forutsetter også at man ikke plutselig skulle få behov for å sette giret i revers, da havner tauet fort i propellen.  Å komme seg til/fra havn i kraftig vind er sjeldent risikofritt dersom man er alene eller shorthanded.  Å komme seg til/fra havn i kraftig vind er i grunnen sjeldent risikofritt, punktum ... avhengig av havnen, selvfølgelig.

 

Det er alltid greit å ha en hjelpende hånd i båten, når jeg skal ut på transportetapper alene hender det jeg averterer etter mannskap - det er jo ofte mulig å få tak i folk som har lyst til å seile, men ikke har båt selv.  Greit å få hjelp, men kommunikasjon kan jo være et problem, særlig når kommunikasjonen går på gebrokkent engelsk.  Denne gangen var det en polakk som skule hjelpe til med prosedyren over.  Jeg prøvde å forklare prosedyren, han skal løsne tauet og slippe det i sjøen akkurat når jeg skifter fra bakovergear til forovergear og gir gass forover.  Vedkomne så på meg med spørrende øyne ... "just throw the rope to the sea?  Are you really, really sure about that?".  Det endte opp med at han ikke bare kastet den ene tampen i sjøen, men også løsnet opp pålestikket mitt og kastet hele tauet på sjøen ... ja.  Om ikke annet, det ble latter og en god historie av det hele :-)

[Havarita]

@tobixen Funker på seilbåt eller 'snekke' med rund skuteside når du ønsker å gå ut med baugen først. 

Det ønsker man gjerne når det er mulighet for det. 

[mons]

Metoden med et kort spring akter og bakke baugen ut fungerer bra, men vær forsiktig så ikke baugen kommer så langt ut at du får vinden på motsatt side.

Da ryker noe hvis du ikke er kjapp nok å slippe løs.

[tobixen]

Båten min er litt videre midt på enn i hekken, men ikke mye.  Jeg tror at selv uten avrundet skrogform kan det ha en viss effekt, så lenge man har en relativt bred båt.  Man har en propell som står midt på båten og skaper en kraft bakover, og så har man tauet som presser et punkt langt ute på babord side fremover.  Det blir en viss rotasjonskraft av det.  Kommer vinden inn på skrå forfra og man får vridd båten opp mot vindøyet, så skjer ting plutselig raskt, som @mons påpeker over.  Er man godt forberedt kan man få en fordel av det, er man dårlig forberedt, så kan det gå ganske ille.  (Relatert, jeg hadde et tilfelle av tillegging med kraftig vind (og strøm) forfra som gikk veldig galt etter at Noen tok aktertrossa og festet den i brygga med svært kort taustykke - under normale omstendigheter foretrekker jeg å feste aktertrossa først og så bruke motor på å holde båten inntil kaia, men i dette tilfellet endte jeg opp med hekken mot kaia, pinlig).

 

Angående spring forran og forovergir - har man kort avstand mellom ror og propell (eller vridbare propeller elns), så kan man kanskje skyve hekken et stykke unna brygga.  Min båt har propellen langt unna roret, jeg får relativt lite sidekraft dersom jeg vrir roret helt over og gir mye gass.  Jeg er ganske sikker på at med min båt vil jeg få litt vinkel ut fra kaia, men det vil stoppe opp når baugen går parallellt med kaia (egentlig aner jeg ikke, har aldri prøvd).  Dersom jeg befinner meg på enden av en flytebrygge, har klar bane akterut, samt en medhjelper til å løsne fortøyningen, så er nok dette et godt triks - men ellers har jeg mine tvil på at det kan gi noe mening med min båt.  Annet enn hvis vinden kommer bakfra og litt på skrått, da kan man jo kanskje utnytte vinden ...

 

Det slår meg at jeg bør eksperimentere litt videre med tillegging og avgang, i stedet for bare å avfeie "det der vil ikke fungere med min båt".  Hm.  Båten er på land for vedlikehold frem til desember, sliter med båtabstinenser allerede :)

Redigert 27.September.2021 av tobixen (see edit history)

[19 fot]

Havarita skrev for 10 timer siden:

Med drev / påhenger er sidekreftene omtrent lik både forover og akterover.

 

Min erfaring med påhenger er at det er mye mindre krefter bakover enn forover, og dermed også sideveis i de to retningene. Og det er minst tre årsaker til det.

 

Propellen er nok optimalisert for den retningen den brukes mest, altså forover.

 

Og en annen veldig viktig faktor er at eksosen kommer ut bak propellen, så når man kjører forover så går det vann i propellen og sørger for godt skyv, mens i revers så blir det mye luftbobler (eksos) som havner i propellen og sørger for mindre krefter.

 

Og på de påhengsmotorene som har samme håndtak for gass og gir (de med fjernstyring) så kan man som regel ikke gi full gass i revers.

 

Toppfarta bakover er mye lavere enn forover på en båt, og det er ikke bare pga skrogformen.

[19 fot]

Spring for å komme ut fra brygge tror jeg ikke jeg har brukt (men jeg har sett de gamle hurtigrutene fra ca 50-tallet har brukt det mange ganger for å komme ut fra kai). Jeg har påhengsmotorer på båtene mine og velger heller å veksle mellom forover og bakover og svinge vekselvis til styrbord eller babord mens jeg veksler mellom forover og bakover om jeg skal ut fra ei brygge.

 

Men jeg har brukt motoren i revers til siden når båten er fortøyd foran og jeg skal dra båten sideveis.

 

Også har jeg brukt dregg til å dra meg sideveis inn mot brygge ved båtrampe i sidevind. Vinden kom fra øst med såpass styrke at det var litt hvite topper på noen av bølgene og jeg måtte inntil vestsida av brygga (for grunt på alle andre sider og båtrampa er på vestsida) med min da nyinnkjøpte Skibsplast Familyship 19 fot, som har endel vindfang foran. Det er kun helt inne ved brygga det var dypt nok på våren, så det blir kun ei smal stripe der jeg ville ha påhengsmotoren. Å bakke inn mot brygga ville betydd stor fare for propellen og det samme med å gå inn med baugen mot vinden (dessuten tar det noe tid å gå fra førerposisjonen til baugen).

 

Jeg prøvde først noen ganger å kjøre inn parallelt med brygga  og slenge et tau inn på en liten stolpe der, men siden jeg må styre og driver fort vekk fra brygga straks jeg skal kaste tau så fungerte det dårlig. Hadde også båtshake ombord, men å ta opp denne og få tauet til å henge rett tar lett noen sekunder og da er plutselig avstanden man må rekke økt med en båtshakelengde så det blir bortkastet.

 

Så da gjorde jeg klar 10 kg paraplydregg og dro ut øst for brygga og så langt mot nord jeg synes var greit og slapp ut dreggen. Så var det bare å kjøre bort til brygga mens jeg holdt dreggtauet som sørget for at jeg kunne holde igjen sideveis når jeg kjørte frem og fikk brygga på styrbord side. Og når jeg var inntil brygga så var det bare å fortøye og deretter dra inn dreggen.

 

Jeg måtte jo gjøre alt selv siden jeg var alene i båten.

 

Nå har jeg årer ombord som kan brukes til å skyve ifra eller stake med og til å ro enten ved motorstopp (har ikke skjedd enda) eller om jeg skal inn på grunne områder der jeg ikke vil ha motoren nedi. Men det hadde jeg ikke den gang, da det  vel var første prøvetur etter at jeg hadde kjøpt den.

 

Fant også ut at rekkestøttene foran var ganske mye iveien både når jeg skal mellom dekk og land og når fortøyninger skal gå mellom båt og land og lett havner på feil side a en av stagene og må tress inn mellom dem på rett sted. Så de ble ganske kjapt demontert.

[Havarita]

19 fot skrev 45 minutter siden:

Toppfarta bakover er mye lavere enn forover på en båt, og det er ikke bare pga skrogformen.

Om du trenger toppfarta akterover når du legger fra kai, er du nok i en situasjon hvor 'After bow spring' i skissen over virkelig er et godt alternativ 

 

Ellers har du rett i at virkningsgraden akterover er lavere enn forover. 

Men innenfor havnemanøver er det vanligvis tilgang til mer krefter enn du kan nyttiggjøre begge veier, og i den retningen du ønsker.

[Havarita]

19 fot skrev 32 minutter siden:

...Det er kun helt inne ved brygga det var dypt nok på våren, så det blir kun ei smal stripe der jeg ville ha påhengsmotoren. 

 

Dette høres risikabelt ut. Om dette er din faste plass, vil jeg 

foreslå en moring med bøye ytterst, og løpeline i taljer både i bøyen og brygga. Lina frem og tilbake og endene sammenbundet.

2 øyer (Eller karabinkroker) på løpelina en til pulleren forut på båten og en til akter. Da drar du båten inn og ut med 100% kontroll begge veier uten motorkraft.😊👌💪

 

Om du er skikkelig raffinert, drar du inn/ut med fjernstyrt winch på brygga. 🤑

Redigert 27.September.2021 av Havarita (see edit history)

[19 fot]

Havarita skrev for 1 time siden:

Om du trenger toppfarta akterover når du legger fra kai, er du nok i en situasjon hvor 'After bow spring' i skissen over virkelig er et godt alternativ 

 

Ellers har du rett i at virkningsgraden akterover er lavere enn forover. 

Men innenfor havnemanøver er det vanligvis tilgang til mer krefter enn du kan nyttiggjøre begge veier, og i den retningen du ønsker.

Sjelden man trenger toppfarta bakover når man går fra kai ja. Men en gang for ca 2 år siden overnattet jeg utafor Risør på utsida av en holme og det blåste opp brått, og uten at det var avtalt med yr først :-)

 

Da blåste det inn en smal passasje der jeg hadde båten og mens det gikk å snu der når det var vindstille ble det litt vrient med kraftig vind inn der. Så da låste jeg motoren så den ikke kunne vippes opp og gav full gass bakover mot vind og bølger med 30 hk på 15 fot og seig sakte utover mens vannet fra bølgene som traff akterspeilet skvettet opp og havnet på innsida av frontvinduet.

 

Her er noen som nyttiggjør seg av store krefter i begge retninger ved havnemanøvrering (ser litt dristig ut med tanke på fingrene til dama som fortøyer ved 3:55):

 

 

Det er jo ofte naturlig å tenke at man ikke trenger så mye krefter ved finmanøvrering, men det kommer jo bare an på hvor fort man skal finmanøvrere. Jeg har selv deltatt i og vunnet en konkurranse i ferdighetskjøring med bil hvor løypa bestod av slalom og noen trange passeringer og ble avsluttet med lukeparkering. En som kom forholdsvis nær min vinnertid tapte noe tid (og retning) pga at han spant da han med sin bakhjulsdrevne BMW skulle rygge i forbindelse med lukeparkeringa (konkurransen foregikk om sommeren, på asfalt). Selv om man ikke så ofte tenker over det så kan det altså være nyttig med firehjulstrekk (som jeg har) i forbindelse med lukeparkering om sommeren på bar asfalt.

 

Men er det trangt så tar jeg det jo om mulig rolig enten det er med bil eller båt. Jeg har jo ikek lyst til p havne i tråden for dem som kan fortelle om skrekkopplevelser ved vaierbrudd, så det er bedre å ta det rolig inn mot brygger enn å ha stor fart og basere alt på kraftig revers fungerer som det skal (som kan bli kraftig forover ved vaierbrudd). En bekjent fikk skader i baugen da vaieren løsnet og det å gi gass bakover for å bremse dermed ble til gass forover som bare økte farta.

Redigert 27.September.2021 av 19 fot (see edit history)

[19 fot]

Havarita skrev for 1 time siden:

Dette høres risikabelt ut. Om dette er din faste plass, vil jeg 

foreslå en moring med bøye ytterst, og løpeline i taljer både i bøyen og brygga. Lina frem og tilbake og endene sammenbundet.

2 øyer (Eller karabinkroker) på løpelina en til pulleren forut på båten og en til akter. Da drar du båten inn og ut med 100% kontroll begge veier.😊👌

Ikke min faste plass nei. Dette er ei kommunal båtrampe med brygge ved siden av så man kan fortøye mens man henter bilen. Jeg bruker ofte denne rampa til dagsturer med båt som står på henger.

 

Brygga er nå nylig bygget opp på nytt etter at den gamle ble ødelagt av isen. Men den er egentlig litt for kort (så det ikke er så dypt ved den) fordi kommunen ikke tillater at den bygges lenger ut. Vannstanden varierer endel og på starten av våren er det lavt vann der, mens jeg i vårflommen har sett folk har kjørt over brygga med påhengsmotor uten at påhengeren tok borti brygga.

 

Om sommeren er ikke dybda noe problem, men jeg vil jo gjerne starte båtsesongen tidlig, og dette var vel i påskeferien ifjor. Det er kun november og desember jeg aldri har vært ute i egen båt. Og begge båtene mine har fått testet seg som isbrytere (men kun i rolig fart i tynn is, vil ikke ta noen store sjanser). I år måtte jeg trøkke meg gjennom en brøytekant for å komme inn og hente første båten min (og mens jeg var inne ved lagerlokalet kom en hjullaster og brøytet litt mer brøytekant til meg). Båter skal helst tas inn og ut av vinterlagring med vinterdekk på bilen. Og om våren blir det noen turer for å sjekke når isen går ved ulike båtramper og om vannstanden tillater bruk av båtrampene.

 

En gang jeg skulle på båttur måtte jeg først bruke vifteovn på styrevaiereen, for den hadde frosset.

 

Men jeg snakket med en ved ei båtrampe som nok strakk båtsesongen litt lenger enn meg. Jeg så ha rygget hjullagrene nedi vannet og spurte ham om han ikke fikk problemer av å drukne hjullager og bremser? Svaret hans var at det gikk fint, men at han om vinteren må bruke blåselampe for å tine opp bremsene så hjula kan gå rundt når han skal ta opp båten etter dagens tur.

 

Nå har jeg ikke vært på båttur siden igår.

[-morten-]

Må innrømme jeg ikke helt skjønner tråstarters problem. Med motorbåt er det veldig enkelt å få ut hekken med et lite innslag forover og ror mot brygge, så snu ror motsat og bakke når hekken har kommet ut.  Mulig tråstarter har dårlig manøvrerbar båt. Har fortøyd båt på 160 tonn og skjelden vi måtte bruke spring. et par ganger motstrøms i elver med veldig til strøm.