tobixen
Dette er jo et generelt problem som kanskje er enda mer aktuelt når det kommer til fritidsbåtflåten.
I gamle dager sank man bare vrak, og ferdig med det. I skikkelig gamle dager spilte det ingen rolle, treverk og seilduk i naturmateriale går i oppløsning etterhvert, og ikke var det så ekstremt mange båter heller. I ikke fullt så gamle dager var man ikke like miljøbevisst som i dag - og det var fortsatt ikke så ekstremt mange båter. I disse dager produseres og importeres det enormt mange fritidsbåter. Hva skjer med båtene når de blir gamle? Det er nok fortsatt mange som går til bunns uttaskjærs, intensjonelt eller ved uhell, og blir liggende der. Andre blir lagt for anker på mer eller mindre gunstige plasser før de til slutt synker der de ligger. Det siste kan innebære direkte praktiske ulemper for allmennheten. Dette tror jeg bare kommer til å bli et større og større problem i årene fremover, såfremt ingenting blir gjort.
To grep har gjentatte ganger blitt foreslått for å få gjort noe med problemet. Det ene er vrakpant. Jeg var litt skeptisk til dette tiltaket - slik ordningen fungerer for biler setter det effektivt en minstepris i bruktmarkedet, og dagens ordninger medfører også at kjøretøy som kan reparereres og som har en markedsverdi blir destruert. Jeg har snudd nå, og anser det som helt nødvendig å få på plass en vrakpantordning.
Det andre grepet er å gjeninnføre obligatorisk registrering av småbåter. Jeg er usikker på nytteverdien i dét - i situasjoner som denne er jo eier av vraket godt kjent. Det hjelper ikke å kunne identifisere eier dersom eier ikke har ressursene som trengs for å håndtere vraket.
I begge tilfellene er det en utfordring at "båt" er så mangt. Ett sted må man sette en grense, uansett om det er snakk om vrakpant eller registrering - det må være mulig å eie en badejolle eller SUP-brett uten å bekymre seg om vrakpant eller registrering ... må det ikke?
