
Joerg Becker
Sjøvind skrev for 20 timer siden:Men når er dette med zinksaver nødvendig? Trengs det egentlig hvis man kun har et par små ovner tilkoblet landstrøm, og kun lader batterier ved behov?
Jeg føler at du trenger en skje til.
Nødvendig, og når:
Zinksaver er ikke nødvendig, men nyttig under bestemte forhold.
Forholdene starter når båten er tilkoblet land-JORD,
som betyr at generatoren/trafostasjonen er jordet til samme potensial
som båten er med sin JORD-LEDER (som er koblet til batteri-minus/drev/og-alt-annet-som-er-tilkoblet-fellesminus.)
Når så båten ligger i saltvann, som er et elektrolytt og forbinder båtens masse med land-masse, betyr det at BÅTEN og LANDMASSE danner en elektrolytisk strømkrets.
Nå har du enda ikke noe som helst forbruker tilkoblet eller slått på,
og allikevel flyter en strøm mellom båt og land.
Denne strømmen transporterer nå "deler" av båten din til land.
Er det stål i nærheten og er den tilkoblet samme kretsen da kan det hende at dine deler blir fraktet dit, eller også til en nabobåt når denne er tilkoblet "din båt" via felles-jording.
=> Frem til her finnes det ikke noe annet enn båt og kabel og jord.
Denne... spenningen er vanligvis veldig liten,
som sagt tidligere snakker vi her om Millivolt og Milliampere.
Likevel er det denne strømmen som tærer på både drev, propell, aksling, osv, helt inn i båten, og på skroget, sakte men sikkert, fordi den er alltid der sålenge denne strømkretsen er lukket.
Så bruker vi anoder, som så ofres isteden å ofre deler av båten.
Anodene -skal- altså spises, fordi det er et godt tegn for at dem virker.
Men går strømmen mot den øvre grensen i spenningsrekken, og ser vi fortsatt på kun den naturlige utjevningsstrømmen, da blir denne sinkforbruk omsider dyrere enn nødvendig.
Og det er her, og bare her, at Zinksavere er meget... nyttig.
Den bare stopper den her igrunn svært begrensede strømmen,
og anodene spises enten ikke, eller bare svært lite.
En vanlig zinksaver kan da betale seg selv ila. en to sesonger allerede.
Jo mer zinkforbruk det var jo raskere betaler den seg selv.
Og ZS kan stoppe all galvanisk tæring samtidig,
f.eks. når anodene er der, men montert på noe mer ufordelaktig sted som ikke er alene med å være kontakt til elektrolytet.
Frem til her er alle fordeler på Zinksaveren.
Men presis her går også grensen av det den kan, og skal.
=============================================
Når du så monterer flere dingser og apparater er det altså bare spørs om disse er tette, dvs. at apparatene ikke lekker spenning til felles-jordingen.
Er apparatene tette (ingen er 100% tett) da går det bra.
Er det feil på en apparat som lekker til jord, eller er summen av alle feil større enn Zinksaveren kan stoppe, da stopper ikke zinksaveren mer enn den skal og sikrer altså at feilen kan forsvinne utenbords og menneskene blir vernet.
Straks vi snakker om tæring pga. høyere spenninger (unntakene vi antydet ovenfor), eller om spenning på avvei pga. feil i eller feil montert utstyr, eller når det finnes feil på jording OG feil i andre båter som nå klatrer inn i båten din, osv, DA verken kan eller skal zinksaveren stoppe denne spenningen fordi den er for høy.
Husk: jording er ikke tenkt for å beskytte båten,
men kun for å beskytte mennesker for høy spenning.
Derfor er det "plikt" enten å installere jording eller å skjerme mennesker for spenninger, hvordan som helst men totalt.
Skal altså jording fjernes, for å stoppe denne type galvanisk tæring eller feil fra utsiden, da blir den "totale" løsningen at en installerer lokalt jordplan.
Dette igjen krever at det installeres skilletransformator (som tilbyr sin egen jordingspunkt) og jordfeilbryter som ligger i denne kretsen.
Denne løsningen tillater at energi kommer til båten, men at den ikke kommer i direkte kontakt med båtens fordeling.
============================
Håper den mer enklere forklaringen her gjør forskjell og behov forståelig.
Jørg