Hulda
Fanget opp denne. Myter er det nok av. Fakta er at aluminium ligger laaangt nede i spenningsrekkene, og opptrer anodisk mot de fleste metaller. Fordelen med alu er at materialet er lett og forme, relativt sterkt og er forsynt med et tett oksidskikt. Selv om dette skiktet er mekanisk svakt. Uansett, alle materialer har sine styrker og svakheter, man må spille på lag med dem. Og da blir å besvare hvorvidt det er ok med en binders helt umulig. Dette går på tilgjengelig elektrolytt, overflatebehandling, forholdet mellom anode og katode, og så videre.
Jeg vil anta, skriver anta, at om man mister en 8'' skiftenøkkel ned i bunnen på et 10 mm tykt alu.skrog, og skiftenøkkelen får lov å ligge og skvalpe i sjøvann der noen år, så har du en lekkasje.
Dette er også en av grunnene til at Hulda ble sveiset opp av jern, og ikke aluminium. Deretter kommer styrke og pris. Jern trumfer der. Dessuten er jern korrosjonsmessig mer forutsigbart. Gir ingen overraskelser.
Tillagt:
Leser litt oppover her om utmatingsproblematikk. Det er ikke et eneste material på denne planeten som ikke er utstatt for utmatting, i en eller annen form. Dette gjelder ikke bare aluminium. Igjen, man må spille på lag med materialet. Og for aluminiumets del må materialtykkelsen økes, og konstruksjonsdesignet må ta hensyn til aluminiumets henrykkelse til kornvekst. Jeg har sjekket 40 år gamle seilbåtmaster som er helt ok. Jeg har sett motorfester som har sprukket etter fire år. Vi har en Alubat 50 fot liggende i havnen der Hulda ligger. Designmessig, om jeg hadde hatt valget mellom de to og samme pris, ville jeg krabba om bord i Hulda. Og dette er et verft som har eksistert i lang tid. Og lager aluminiumsbåter av topp kvalitet. Men ikke denne, selv om den koster 5 mill mer enn Hulda. Men båten er utmerket, om man skal ligge med raua mot brygga i Middelhavet og beskue folk som går forbi.
