Pequod
Da var dagens to varme måltider unnagjort. Det er visstnok FrP som fikk økt antall måltider fra tre til fire mens de satt i regjering. Jøss.
Dessverre fikk de ikke økt kvaliteten samtidig, for jeg er langt i fra imponert.
Lunsjen i dag var en oversaltet aspargessuppe, en kald omelettbit som smakte…eeh - egg? Og et halvt grovt bakeoff-rundstykke, som var det beste ved lunsjen.
Suppa husker jeg fra 2015, den kom titt og ofte sammen med tomatsuppe og blomkålsuppe. Den har ikke blitt bedre siden 2015.
Så var det middagen da. Tydeligvis biff stroganoff eller noe i den dur. Risen var selvsagt overkokt, salaten vissen og druknet i dressing - så mye at jeg ikke klarte å spise den.
De få agurkbitene som slapp unna mathærverket smakte dog friskt. Den brune guffa smakte dog ikke så ille, og kunne, sammen med et glass vann, brukes til å skylle ned den tørre risen med.
Og maten var selvsagt lunken.
Høydepunktet ble dermed yoghurtbegeret som var desserten. Rundt tre firedeler mindre enn det jeg fikk når jeg ba om yoghurt i Trollhättan…
Men det kunne jo vært verre. Bildet under er fra 2015 og viser det kulinariske desserthøydepunktet (OBS: IRONI!) bestående av et rullestykkekake i bringebærfromasj..
Jeg håper inderlig dette ikke dukker opp i år!
Nå er det snart besøk av døtrene mine, så nå blir det pause i matbloggingen.
