Gudrun
Huff, det kunne gått skikkelig ille det der ja.
Skal berette om en episode fra helt i begynnelsen av 70tallet. Har nevnt den en gang før. Men for de som ikke husker eller har komme til:
En sein kveld var jeg på vei hjem fra jobb med båten.
Sabben hadde tøfffet hele dagen uten antydnin til noe eneste feilslag.
Var begynt å mørkne da skulle krysse over skipsleden.
En avstand fra "nes til nes" i underkant av en Nm.
Lanternene var tent.
Observerer et større yrkesfartøy på vei ut fra havnen "godt aktenfor tvers" på babord side et stykke unna.
En kjapp kalkuasjon i hodet fortalte jeg hadde overhodet ikke noe som helst problem med å krysse over lenge før nevnte fartøy ville passere.
Så satte kurs mot neset som var nærmest.
Så langt alt greit.
Men når jeg er kommet sånn midt i skipsleden finner den normalt trofaste sabben ut den skulle sakke på...
Ned til nesten tomgang før den økte på til nesten fullt og så sakke på igjen.
Sånn holdt den på før den tilslutt gikk kun på sakte.
Avstanden ble selvfølgelig mindre og mindre mens lanterene fra nevnte fartøy ble hele tiden sterkere. De 10watts lyspærene hos meg druknet i alt bakgrunnslyset fra land.
Så du kan godt si jeg fikk mer og mer høy i hatten 
Så helt ut av det blå livnet sabben til og ville strekke på seg i noen minutter til. Det føltes der og da som farten plutselig var tre og firdoblet.
Da jeg var kommet trygt over sakket den ned igjen før den økte på igjen
Sånn holdt den på til jeg lå fortøyd ved kai.
De minuttene der midt i skipsleden med en trebåt, den tids radar med mye høye fjell rundt har brent seg fast.
Selv 50 år etter går tankene tilbake til den episoden når jeg passerer det aktuelle strekket.
Så hver gang jeg ser en som krysser rett foran baugen på et større fartøy tenker jeg:
Hva nå om motoren stopper?
Har vedkommende tenkt tanken?
