Edit History

Kjørte motsatt vei i sotekanalen i går. Da kom det en +30 foter ut av løpet i minst 20 knop. Det var forsåvidt ingen direkte fare akkurat der, men det var ikke rom der for å snu baugen opp mot bølgene, så det ble jo en del skvalping som gikk hardest utover de mindre planerne. Ellers mye forbikjøring i kabalen der nesten alle synes velge å holde et knepp over 5 knop ("gjennom vannet" eller "over bunn" - alt ettersom hva som gir høyest femknops-fart (medstrøms går nok de fleste her derfor i minst 6 knop) - så da skulle det ikke være nødvendig for noen til å kjøre forbi - og i allefall ikke når det blir tre i bredden.

Vedrørende kommentar om seilbåter som kun tenker på seg selv så vet jeg ikke - jeg kjenner meg ikke igjen i karakteristikken av at seilere er noe mer utpreget egoistiske enn motorbåteiere. Det som derimot kan sies er at store seilbåter er de dessidert dårligste motorbåtene når det kommer til manøvreringsevne i lav fart - noe som kanskje ikke er så lett å forstå rekkevidden av om man ikke har vært skipper på en slik båt selv. I revers er defeks  fullstendig ubrukelig før de kommer opp i styrefart - noe som ikke bare krever tid men også noen båtlengder. Men p komme opp i styrefart skjer heller ikke uten at hekken først dreier seg en god del sammen med propellen fram til styrefart er oppnådd. Og den stopper heller ikke på en femøring. De må i tillegg utvise spesielt hensyn til sitt dypgående og til masthøyde (broer) - feks i forhold til kurs, fart og hvor de legger seg i leden - av hensyn til seg selv og andre med tilsvarende begrensninger. Med erfaring med alt fra små plastsnekker med store overbygg og propellaksling, til lette planende båter med både en og flere motorer (hekkaggregat eller pågenger), eller større halvplanere med to motorer - seilbåt over en viss størrelse er definitivt langt mindre manøvrebare i trangt farvann i lav fart. Det kan lett misforstås som egoistisk når en båt med lavere manøvreringsevne velger å kjøre båten på en gitt kurs eller i en gitt fart - nen det kan faktisk være den mest hensynsfulle manøveren skipperen kan foreta seg.

Nå kommer diskusjonen i et annet spor enn hva trådstarter tok opp. Jeg tror vi alle kan forstå at noen ganger havner man i en situasjon hvor man må bryte fartsgrensen en smule over noen båtlengder - for å å unngå ulykke - men det er neppe det trådstarter snakker om - han snakker nok om å bryte fartsgrensen der det ikke finnes behov (altså ikke av bekvemnelighetshensyn for seg selv, fartslyst, komfort, dårlig tid, osv).

At man feks har en båt som ikke klarer å holde fartsgrensen på tomgang - det synes være en dårlig unnskyldning for å ikke holde fartsgrensen - og en som neppe politiet vil godta. Det er båteiers ansvar å sørge for at båten man har kan overholde de bestemmelser som gjelder i farvannet man er i. Om man skal ferdes en del i farvann med femknopsregel eller bølgeregler og båten ikke klarer dette på tomgang, da foreslår jeg propellbytte eller bytte inn båten i noe annet.

Kjørte motsatt vei i sotekanalen i går. Da kom det en +30 foter ut av løpet i minst 20 knop. Det var forsåvidt ingen direkte fare akkurat der, men der var ikke rom for å snu baugen opp mot bølgene, så det ble jo en del skvalping. Ellers mye forbikjøring der nesten alle i den celdig trafikkerte i kanalen holder et knepp over det minste av 5 knop over enten bunnen eller gjennom vannet (medstrøms går nok de fleste her derfor i minst 6 knop) - så da skulle det ikke være nødvendig for noen til å kjøre forbi - og i allefall ikke når det blir tre i bredden.

Vedrørende kommentar om seilbåter som kun tenker på seg selv så vet jeg ikke - jwg kjenner meg ikke igjen i karakteristikken av at seilere er noe mer utpreget egoistiske enn motorbåteiere. Det som derimot kan sies er at store seilbåter er de dessidert dårligste motorbåtene når det kommer til manøvreringsevne i lav fart - noe som kanskje ikke er så lett å forstå rekkevidden av om man ikke har vært skipper på en slik båt. I revers er de fullstendig ubrukelig før de kommer opp i styrefart - noe som ikke bare krever tid men også nien båtlengder. Men skjer heller ikke uten at hekken først dreier seg en god del sammen med propellen fram til styrefart er oppnådd. Og den stopper heller ikke på en femøring. De må i tillegg utvise spesielt hensyn til sitt dypgående og til masthøyde (broer) - feks i forhold til kurs, fart og hvor de legger seg i leden av hensyn til seg selv og andre med tilsvarende begrensninger. Med erfaring med alt fra små plastsnekker med store overbygg og propellaksling, til lette planende båter med både en og flere motorer (hekkaggregat eller pågenger), eller større halvplanere med to motorer - seilbåt over en viss størrelse er definitivt mer mindre manøvrebare i trangt farvann i lav fart. Det kan lett misforstås som egoistisk når en båt med lavere manøvreringsevne velger å kjøre båten pp en gitt kurs eller fart - nen det kan faktisk være den mest hensynsfulle manøveren.

Nå kommer diskusjonen i et annet spor enn hva trådstarter tok opp. Jeg tror vi alle kan forstå at noen ganger havnee man i en situasjon hvor man må bryte fartsgrensen en smule,  og over noen meter - for å få unngå ulykke - men det er neppe det trådstarter snakker om - han snakker nok om å bryte fartsgrensen i unøde (altså ikke av bekvemnelighetshensyn, fartslyst, komfort, dårlig tid, osv). At man feks har en båt som ikke klarer å holde fartsgrensen på tomgang - det synes være en dårlig unnskyldning for å ikke holde fartsgrensen - og en neppe politiet vil godta. Det er båteiers ansvar å sørge for at båten man har kan overholde de bestemmelser som gjelder i farvannet man er i. Om man skal ferdes i farvann med femknopsregel eller bølgeregler og båten ikke klarer dette på tomgang, da foreslår jeg propellbytte eller bytte inn båten i noe annet.