Pequod
Sjokk ja, det kan man så absolutt si at dette er. Jeg har vært litt stille de siste dagene både fordi jeg rett og slett ikke aner hva jeg skal skrive og fordi jeg har vært litt sjaber med feber. Tidligere i dag hadde jeg også sårskift og blir alltid dårlig med smerter etter det. Så tar kraftige smertestillende.
Nå skal jeg straks legge meg i horisontalen igjen og slappe av, men jeg vil i det minste frambringe en enorm takk for den omtanken, initiativet til å hjelpe, alle som ønsker å stille opp med tid og arbeidsinnsats, alle gode ord og ikke minst den voldsomme responsen på spleisen. Jeg aner ikke hva jeg skal si og skrive annet enn takk, noe som er høyst uvanlig for en som lever av å skrive, og som for så vidt også lever for å skrive...
At til og med sønnen min har kommet seg på forumet og takker dere, var også helt uventet og gjorde en gammel pappa rørt, for å si det slik!
Jeg røper nok ingen hemmelighet når jeg nå skal være ærlig og si at jeg dette året nok har befunnet meg på et mørkt sted her i livet, med tunge tanker og mye grubling. Så mye grubling at jeg fikk store problemer med å sove og til slutt måtte be om sovetabletter fra fastlegen. Merkelig nok - eller kanskje ikke overraskende - trenger jeg dem ikke i båten, da sover jeg som en stein.
Det har vært mange grunner til dette, både høyst private og personlige ting, en presset økonomi (som det kan se ut som letner litt i løpet av neste år) og ikke minst at det har vært så mye som må gjøres med båten.
Jeg tror dette med forkabinen og den for meg voldsomme oppgaven gjorde meg fullstendig handlingslammet og førte til at lysten på å gå ned til den rotete båten og dra ut på fjorden ble veldig liten i vinter.
Men vanligvis bruker jeg jo båten hele året, og jeg ønsker jo, hvis mulig, å gjøre det i år også. Jeg ser fram til å få noen timer utpå til høsten og håper at den kan ligge i boblehavnen her på Nesodden, men det er ikke noe jeg kan gjøre med nå, ting får ta den tiden det tar.
Det er ingen tvil om at dette initiativet deres har letnet på den grå skyen som har hengt over meg mer eller mindre siden slutten av fjoråret, og jeg er mer optimistisk enn på lenge. Og jeg kan fremdeles ikke forstå hva som skjer...
