zooper
Ask skrev for 2 timer siden:
Hei. Dette er kjernen i spørsmålet.
Karen eg tala med meinte at seglbåtar er rimelegare enn motorbåtar, og nytta Skilsø og Bav som samanlikningsgrunnlag.
Som nemnt i første innlegg er dette kanskje å samanlikna Volvo (bilar) med Lada?
Dvs. at Skilsø truleg er noko høgare oppe på prisskalaen, for motorbåtar, enn kva Bav. er for seglbåtar?
De fleste seilbåter som produseres i dag har et kanoliknende skrog med påskrudd kjøl og spaderor. Dette gir båten bedre seilegenskaper og er også veldig mye billigere å konstruere enn tunge seilbåter med langsgående kjøl. De er ikke like robuste ifht grunnstøting og ligger ikke like godt på været i storm - men likevel det foretrukne kompromisset for 99% av alle kjøpere og seilere - ikke først og fremst fordi det er billigere, men fordi det er en bedre båt for gruppen.
Maskinen med resten av drivlinjen og styring er det dyreste enkeltsystemet i en båt. Prisen vokser vanvittig med størrelsen på motoren. En båt med fortrengningsskrog (snekke, seilbåt, osv) behøver som regel ikke mer enn 1hk per fot for å holde skrogfart selv i oppoverbakke. En halvplanende eller helplanende motorbåt derimot vil jo ha mange ganger dette - altså dyrt.
Skal man ha en motorbåt med fortrengningsskrog (liten motor) så vil denne som regel bygges med langsgående kjøl med en god del tyngde (fortsatt dyrt). Så, naturligvis vil en 39 fots motorbåt, oftere enn ikke, koste mer - uansett type skrogkonstruksjon. Ingenting med dette har med kvalitet å gjøre.
----
Så tilbake til Bavaria (og tilsvarende). Hovedargumentet som brukes på de eldre modellene er at de har tykkere gods og er tyngere. Med nye produksjonsmetoder så gjør ikke dette båten sterkere eller gir den høyere kvalitet. Faktisk vil en slik båt, fullastet for havkrysning, være mindre sjødyktig og ha dårligere seilegenskaper.
Et annet eksempel som brukes er tyngre og kraftigere innredning - som heller ikke er bedre (men kanskje oppleves slik). Når det kommer til alt av utrustning (motor, instrumenter, rigg, navigasjon...) - så brukes de samme greiene som på de dyreste båtene. Dimensjonen på denne utrustningen er god for farvannene og seilingen de er konstruert for - hvor man blant annet er opptatt av vekt for seilegenskapene og sikkerhetens skyld... og pris.
Om Bavaria har ca 40-50% markedsandel vil ikke andel reklamasjoner på omtrent det samme gjøre dem overrepresentert.
Om Bavaria til sin lave pris likevel skulle være noe overrepresentert (noe jeg har vansker for å tro), så er dette et ikke-tema. Du får utbedret på reklamasjon - gratis. Dukker det opp problemer senere kan du kanskje måtte ta noen prosenter av den store kjøpsbesparelsen til å utbedre eller forbedre båten - og fortsatt ha en rimelig og veldig god båt. Nå vil nok båter produsert et godt stykke unna utbedres av visse partnere, mens lokalproduserte båter av produsenten selv eller andre partner-verksted. Så, da kan enkelte bransjefolk på feilaktig grunnlag oppleve at noen merker er dårligere enn annet.
Jeg har seilt og vært skipper på mange forskjellige Bavariamodeller av ulik årgang... samt Hanse, Jeanneau, og andre masseproduserte båter - og kjenner mange med mye erfaring med disse båtene. Jeg har ingen interesser i Bavaria. Jeg er 100% upåvirket når jeg sier at disse merkene holder god kvalitet, har fantastiske egenskaper, og står ikke tilbake fra omtrentlig noe som helst. Og, min oppfatning er at de nyere er minst like gode som de eldre. Selv har jeg dessverre kun råd til gamle båter.
Det jeg samtidig kan si er at - rett fra fabrikk så er det ofte ting og tang som ikke er godt skrudd sammen og må etterkontrolleres (typisk i riggen) - men slik har det vært for de fleste produsenter i mangfoldige tiår.
Selvfølgelig vil en håndbygget båt til to-tre ganger prisen kunne ha høyere kvalitet pp flere områder, inkludert kvalitetssikringen i seg selv - om ikke ville ingen ha kjøpt dem.
Av og til vil også masseprodusentene - som ligger først i innovasjon - komme ut med innovasjon med feil i. Det mest kjente eksempelet er Lagoon sin utgåtte 450 katamaran som ble produsert i tusen eksemplarer. Skottene tålte ikke belastningen og gikk opp i limingen på mange båter (i absolutte antall, men ikke i relative antall). Utbedringen var komplisert, og ble fult ut dekket av garantien. De som kom etter garantitiden fikk reperasjonssettet dekket, men ikke arbeidet. Omdømmetapet fra håndteringen av klagene var stort og ga hele bransjen en vekker.
I de gamle seilbåtene ble det også brukt balsakjerne i overbyggene. Problemene vil ikke melde seg før leeeenge etter garantitiden er utløpt - da i form av råte og delaminering, med påfølgende ekstremt kostbare, kompliserte og tidkrevende utbedrelser - som heller ikke fikser problemet til evig tid (kun lokalt). De nyere båtene har som regel syntetiske kjernematerialer som varer evig, som er lettere, sterkere - og bedre på alke måter.
Det jeg forsøker å si er at nyere båter (fra så godt som alle produsenter) javnt over bygges til høyere kvalitet enn før, med mer attraktive egenskaper, og til og med til lavere kost - mer då enn noen gang forut i historien. Dette gjelder også Bavaria.
Betyr dette at en Bavaria er like god som en Swan eller Halberg Rassi? Selvsagt ikke. Men en Bavaria fra 2022 er på de fleste områder bedre enn en Bavaria fra 1992. Hadde du tilbudt en skipper til å kunne disponere fritt og uendelig lenge et ubrukt eksemplar av noen av disse modellene - ja så tror jeg ikke mange ville valgt 1992-modellen eller savnet nevneverdig mye fra denne epoken selv etter 20 prs bruk.
Alle produsenter har alltid vært opptatt av å spare penger. Under oljekrisen ble det feks eksperimentert med å bruke mindre olje i harpiksen. Lenge etterpå meldte problemer seg i form av både plastpest og delaminering. Flere nye båter på åttitallet ble faktisk levert med skjoldete og porete gelcoat rett fra fabrikk (inkludert en Jennau jeg eide)... Produsentene som ikke gjorde helomvending gikk det dårlig med - for markedet tilgir ikke. Bedre i gamle dager? Ja jøss!
Folk flest trenger å rettferdiggjøre sine kjøpsvalg ved å argumentere for disse, samt lete etter "bevis" som rettferdiggjør beslutningen ytterligere. I forbrukerpsykologi kalles dette for "etterkhøpsdissonans" - og plager så godt som alle. Omsetningen av gammalt har mye høyere omløpshastighet enn nytt, og dertil flere retorikere og synsere som sprer det som lindrer ubehaget fra etterkjøpsdissonansen. Og slik blir det mye "fake news" av - som feks gir "nytt" et ufortjent dårlig rykte, og "gammelt" et ufortjent godt rykte.
