Båttur i stummende mørke – noen tanker

[ND4SPD]

Har hatt båt en del år nå og det har blitt ett par turer i stummende mørke. Det er likevel ikke de turene det er mest av. Det er derfor en tankevekker å se hvor lett det er å bli desorientert når det er helt mørkt. Det skjer hvert år at båter kjører på land eller skjær i mørket. Noen ganger er det kombinert med høy fart og kanskje promille.
 

I går for dro vi hjem etter å ha vært på sjøen hele kvelden. Jeg er godt kjent i området, men likevel er det tankevekkende å se hvor nært man kommer land før man ser noe. Det er ikke alle små holmer i skjærgården som er merket med lykter. I går for eksempel hadde jeg zoomet litt for langt inn på kartplotteren og oppdaget ikke at vi var ganske nært land før det føltes litt ukomfortabelt, men ikke noe dramatisk. Det kunne fort ha blitt dramatisk hadde farten vært for høy. Derfor skjønner jeg godt hvordan folk kan kjøre på land i mørke. Jeg kjører veldig rolig der det er uoversiktlig også tillater jeg meg litt høyere fart der jeg er mer sikker. Siste stykket inn mot havnen for eksempel er det godt merket med fyrlykter som viser farger for ulike sektorer. Kjører jeg midt i leden kan jeg derfor tillate meg litt høyere fart i forhold til når jeg kjører blant umerkete holmer og skjær. 

 

Jeg reagerer imidlertid på at enkelte ikke kjører med lanterner. Rett før vi skulle legge til i havnen traff vi på en liten 14 fots båt som krysset vår kurs i 15-20 knop. Vi så ikke båten før den var 10 meter fra oss. Føreren følte sikkert at han hadde kontroll siden vi hadde godt synlige lanterner, men vi kunne ikke se den. Farten i havne området er dessuten maks 5 knop. 

[Hakkannen]

En annen ting når det gjelder fart og mørke er risikoen for at man ikke ser den stokken som ligger og dupper i overflaten. Vet man båten tåler gå på en hard stokk eller annet i 20 knop, be my guest, men vet man at båt, drev, propell og annet vil ta skade, da er det bedre å slakke av og heller ta seg litt bedre tid. Og pass på nattesynet, det skal ikke mye lys til før øynene trenger en god stund på å tilvenne seg mørket igjen.

[Grand Banks jr]

Hjemtur fra fiske sene kvelder i oktober er ikke alltid så avslappende. Stummende mørke, men mye motlys fra land, og et minefelt av hummerteiner...

 

Selv ikke med en god 1000-meter (lykt) er det lett å se hvor teine-blåsene ligger. Virker også litt tilfeldig hvor disse ligger,  og om de har synketau eller om noen er innrettet med flytende propellfiskere også (flytetau).

 

Hjalp med god kartplotter med sporing på. Følger samme spor hjem hvis jeg kan. 

 

Men allikevel går gjerne hjemturen i under 10 knop. Ofte 5-6 knop. Mens turen ut går i ca 20.

[Pequod]

Jeg prøver å unngå å være ute i båten i hummersesongen når det blir mørkt. Hummerteinene legges absolutt over alt!

 

Jeg demper alltid på farten når jeg kjører i mørket, spesielt når jeg nå har en båt hvor jeg må bruke sluregiret for å komme ned i 5 knop... Med snekka var det aldri noe problem.

 

Har også erfaringer med båter som kjører forbi meg eller foran meg i stor fart og uten lanterner. Skjønner ikke at man tar sjansen!

 

At land er nærmere enn man tror opplevde jeg jo på den verste måten i mai i fjor, da en kombinasjon av uoppmerksomhet, mørke og at jeg brukte kartplotteren i nattstilling (noe jeg ikke hadde gjort før) der sjøen ble markert som svart (hvis jeg husker riktig), samt at jeg hadde kjørt i ett fra Fredrikstad og var i kjent farvann knappe 500 meter fra hjemmehavna; endte med å gå skikkelig på grunn på feil side av en stake jeg hadde kjørt på riktig side av i åtte år...

 

Jeg har ikke kjørt i mørket siden da, har unngått det med vilje, men jeg må jo prøve meg igjen, for jeg følte meg alltid trygg også i mørke før. Det er en egen stemning som må oppleves. Så jeg ønsker å bli like trygg på det som jeg var før grunnstøtingen.

 

Kanskje jeg prøver meg litt forsiktig i høst, når båten kommer tilbake på sjøen.

Redigert 5.September.2022 av Pequod (see edit history)

[Hulda]

Den gangen vi hadde små barn måtte vi ta ferie når andre 'ikke ville ha ferie'. Som regel i slutten av august. Og vi gikk da på kompass, klokke og fyrlykter. Den gangen var det ikke så mye hummerfiske som nå. Ikke var det så mye VHF, slik at kalle på hjelp ville måtte skjedd med raketter. Vi følte oss egentlig tryggest i navigeringen når vi kunne gå på fyrsektorene. I dag har vi radar, plotter og VHF. Ikke en eneste rakett om bord. Da som nå var lysene fra land generende. 

[Midtpinne]

Liker godt å være på tur i mørket dersom været ikke er for dårlig, stemningen kan være magisk. Har hatt et par opplevelser som har fått meg til å innse at det lett kan gå galt når det er mørkt. Jeg liker å gå etter fyrsektorer og lanterner på land selv om jeg har kartplotter. Har lyst å ha den praksisen innebygd.

 

En gang mistet jeg forståelsen for hvordan lysene på land var, det var ekkelt. Jeg var fullstendig klar over at måten jeg tolket det på var gal, ting hang ikke på greip. Det var vanskelig å komme tilbake til rett forståelse av hva jeg så. Hadde kona på siden og det var betryggende, hun oppfattet situasjonen rett. Jeg hadde også kartplotter så det var aldri farlig, bare skikkelig ekkelt. Det var en aha opplevelse og jeg er glad jeg hadde noen å diskutere med og en kartplotter som hjelp.

 

Jeg passerte en stor blåse en gang, ca. 2m i diameter, på noen få meters avstand. Så den ikke før det var alt for lite tid til å reagere.

[Okkaby]

Har jo vokst opp på fiskebåt, så kjørt så mye i mørke, at dette ikke gjør meg noe.

Men disse satans hummerteiner, som hives over alt, å ofte med den minste blåse det går å kjøpe, ja det skulle forbydes.

Å så er der jo alltid de som skal ha flytetau, å da gjerne 10-20m for mye av det.

Holder meg kun i hoved leia når jeg skal inn til Egersund i mørke. Er med livet som innsats å kjøre uten for fra oktober når det fiskes hummer.

Burde være som i Danmark, at alle fiskeredskaper, skal merkes med skikkelige bøyer, å gjerne med radar reflektor.

 

[mons]

Trives best mørket, men har naturligvis noen kjepphester.

Kjører normalt med nord opp på plotteren. Selvfølgelig enkelt å ha kurs opp, men da mister jeg det "innebygde kompasset" og følelsen med hvilken retning jeg går. I mørket blir retningsfølelsen vanskeligere og viktigere, spesielt hvis du må stoppe eller gjøre noen krappe svinger og kartet snurrer rundt.

I nattmodus velger jeg å ha en farge på land, en på grunt vann (grunnere enn 3m) og svart på trygt vann. Minst mulig andre opplysninger.

På båter med radar prøver jeg å bruke den mest mulig i dagslys for å lære hva den viser, og hvilke avstander den viser.

Liker ikke oktober, men forsøker å ha dybder på 50+. Da er det færre redskaper.

[-morten-]

Nattnavigering kan være utfordrende! Jeg har tjenestegjort på MTB og må si jeg var ganske nervøs de første gangene jeg stod til rors i urent farvann i mørket. Vi hadde bare papirkart kompass og stoppeklokke, men veldig god radar. 

Jeg går ikke så ofte i mørket, ihvertfall ikke på ukjendte steder. Har Navionics på Ipad som oversiktsbilde, og innzoomet bilde på kartplotter, så har rimelig kontrol på psisjon, usikkerheten er blåser eller rask i sjøen. Jeg ferdes forøverig på de to kart nummerene med flest sjømerker av alle kart. følger jo også med på EFS så klart.

 

Men opplevde en litt skummel situasjon i marinen da jeg skulle kjøre gummibåt og hente et vaktlag på en holme i området Trollfjorden. pugga kart og lykter før jeg dro, men fikk tang i propellen. klarte å reversjere meg ut.  sekunder etterpå kom hurtigbåten , og han så sannsynligvis ikke meg. Den gang hadde vi jo også kamofarga redningsvester!. Ikke noe tema å bruke landterner under en sånn operasjon, måtte blitt lommelykt i tilfellet. De fikk ikke lov å tenne en røyk en gang under øvelse.