tobixen
I dag hørte vi fra to skip som ble angrepet av spekkhoggere på radio. Den ene kom seg unna ved å helle diesel i vannet - den andre måtte ha hjelp fra redningstjenesten. Fire stykker av dem, i Finnisterra-bukta. Allment anrop hvor alle skip ble anbefalt å holde skarp utkikk og melde fra om de ble angrepet.
Da vi passerte var det omtrent blikkstille sjø og et lite vinddrag bakfra i lufta. Jeg gjorde et forsøk på å skru av motoren og putte seilene til hver side - men resultatet var heller bedrøvelig. Så utbryter mannskapet mitt "delfiner, der borte!". Nei, det var ikke delfiner, det var fire spekkhoggere! Kan kanskje se ut som en mor og tre barn, en av dem var i allefall større enn de andre, og sirklet litt rundt de tre som var mindre. De dro mer eller mindre i en rett linje på vei sørvestover og ut av bukta, fra vår babord side, et godt stykke foran oss og mot styrbord. De enset oss ikke. Jeg tror vi skal fortsette å smyge oss forover en stund til uten annet enn blafrende seil og en halv knops fart ... hm.
Til debatt: hva er gode strategier i møte med spekkhoggere? Det har jo vært litt skriverier i media om at de liker å angripe roret på seilbåter ...
