olews
Motorolje, smøring, klassifikasjoner etc, forsøk på rydde litt
opp i fakta og synsing. Når jeg leste om trimmede mopedmotorer som skar seg
med billig olje, men ikke med dyr olje så tenkte jeg at dette ikke var tatt ut
av løse lufta. Mer om dette på slutten under additiver.
Fra VP D2-55 manual:
Oil grade - VDS-2, ACEA E5, API CH-4
Viscosity at -5 to +50°C - SAE 15W/40, SAE 20W/50
Vanlige oljer som kan brukes:
- VDS-3 Olja Volvo Penta 5L: SAE 15W-40, VDS-3, API CI-4, ACEA E7
- Delvac MX 4L:SAE 15W-40, API CI-4/CH-4/CG-4/CF-4/CF/SJ, ACEA E5/E3/B4/B5/A2, MB 228.3/229.1, MACK EO-M Plus, VOLVO VDS-2/VDS-3, Allison C-4, Cummins CES 20077/76/72/71, RENAULT RVI RLD
- Biltema Turbodiesel 15W-40: API CH-4, SJ, ACEA E5, E3, E2, A3/B3, MB 228,3, MAN M3275, Volvo VDS-2, CAT TO-2, Mack EO-M Plus, Cummins CES 20076, MTU-oljekategori 2
Biltema Turbodiesel 15W-40: API CH-4, SJ, ACEA E5, E3, E2, A3/B3, MB 228,3, MAN M3275, Volvo VDS-2,CAT TO-2, Mack EO-M Plus, Cummins CES 20076, MTU-oljekategori 2
De tre oljene over oppfyller kravene til min VP D2-55, så så langt er det ok. Selvsagt kan en
stille spørsmålet om det som står i deklarasjonen stemmer, men vi må vel kunne gå ut fra det.
Hva som ikke står i klassifikasjonene over er additiver. Det kommer jeg tilbake til nedenfor.
Først fra Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Motorolje
«APIs (American Petroleum Institute) klassifisering består av to
bokstaver der første bokstav er S eller C. S står for Service og
C står for Commercial. Olje til bensinmotorer betegnes med S,
og olje til dieselmotorer betegnes med C. Den andre bokstaven angir
kvalitetsnivået. Jo lengre ut i alfabetet, jo høyere krav
tilfredsstiller oljen. De kvaliteter som ble angitt med bokstavene
først i alfabetet har gått av bruk. Til bensinmotorer finnes
kvalitetene SJ til SN og til dieselmotorer CH-4, CI-4 og CJ-4.
ACEA (Den europeiske bilprodusentorganisasjonen Association des
Constructeurs Européens d'Automobiles) har utarbeidet et annet
klassifiseringssystem som angir motoroljens kvalitetsnivå:
Motorolje til bensinmotorer betegnes med A (A1, A2, A3, A5),
olje til lette dieselmotorer betegnes med B (B1, B2, B3, B4, B5).
Disse er slått sammen til A1/B1, A3/B3, A3/B4, A5/B5.
Olje til bensin- og lette dieselmotorer betegnes med C (C1, C2, C3).
Denne har mindre andel svovel, sulfatert aske og fosfor i oljen,
noe som gir mindre utslipp).
Olje til tyngre dieselmotorer betegnes med E (E1, E2, E3, E4, E5, E6, E7).»
Tilbake til additivene, her måtte jeg grave dypere og skifte til engelsk.
Dette er hva vi egentlig putter i sekkeposten liten skrift.
Det er en hel rekke additiver man kan putte i mineralolje, vi holder oss til mineralolje,
ikke syntetiske oljer som er forholdsvis kompliserte.
Det er her blant additivene «liquid engineering» kan passe å bruke.
Vi kan f.eks. se på en grei web side om smøring, som er web siden til tidskriftet
«Machinery Lubrication» og vel sånn nogenlunde objektivt.
https://www.machinerylubrication.com/Read/31107/oil-lubricant-additives
Her finner vi oversikt over noen vanlige additiver som brukes. Det er her mange
produsenter legger ned MYE arbeid. Det er ganske sikkert at det nok er store forskjeller
mellom de ulike produsentene. Noen holder seg til spesifikasjonene over og tilsetter
et minimum er additiver, mens noen virkelig gjør forskning og utvikling i jakten på
den perfekte smøreoljen. Hva som trengs i langsom lavytelse båtmotor er uklart. Hvordan
trimmede små mopedmotorer oppfører seg er noe annet, jeg tro de kjører langt utover spek.
Conventional Lubricant Additives:
* Anti-oxidants - forlenger levetiden til oljen.
* Rust and Corrosion Inhibitors - reduserer korrosjon i metalldeler.
* Viscosity Index Improvers - opprettholder viskositeten ved høye temperaturer.
* Anti-wear (AW) Agents - minker mekanisk slitasje.
* Extreme Pressure (EP) Additives - reagerer kjemisk med jern/stål overflater for å gi overflater
som tåler mer metall til metall kontakt/slitasje, lager er offeroverflate.
* Detergents - vaskemidler, hjelper til fjerne partikler.
* Dispersants - såpe, holder små partkler i løsning.
* Anti-foaming Agents - midler for forhindrer skumdannelse.
* Friction Modifiers - midler som gir lavere friksjon mellom deler i bevegelse.
* Pour Point Depressants - senker temperaturen der olje til til gelé.
* Emulsifiers - emulgatorer som holder olje/vann emulssjoner i "løsning".
* Demulsifiers - gjør det motsatte av emulgatorer sørger for at vann etc ikke "løser" seg.
* Biocides - hindrer at bakterier spiser og gror i olje.
* Tackifiers - sørger for at oljen holder seg fast på deler i bevegelse.
Det anbefales å gå inn på web siden nevnt over og lese selv.
Kaskje litt langt, men jeg syntes det var nyttig å lese om additivene som skiller oljene fra hverandre selv om de har samme spesifikasjoner mhp viskositet, svovel etc.
