Jump to content

Mystiske innretninger på min D2 vs D4


dennrick

Recommended Posts

Hei,

 

Overgangen fra motorbåt til seilbåt har selvsagt vært spennende. Litt pussig at det jeg lurer mest på er hva som foregår i motorrommet.

 

Med mine to tidligere D4, så var inntrykket at alt foregikk inne i de to grønne sakene. Kjølevann holdt seg der inne blant annet, uten å gjøre et nummer ut av seg. Med en ny D2 motor (D2-55F), så har det dukket opp nye løsninger jeg ikke er kjent med, og som jeg håper noen kan forklare.

 

Det første er hvorfor det er en tank over kjølevannslokket. På D4 var det ikke slik.

 

Det andre spørsmålet er hva den slangen/sløyfa på veggen gjør, og hvorfor den er der.

 

Ellers er konklusjonen at overgangen har vært bra?

 

 

 

 

F4F81A58-0D4F-4D34-9C1E-C86068DE2A79.jpeg

32FBC44C-4AE6-4107-A35E-431FF9ECCF27.jpeg

E0A3B1C4-36BA-4FBB-B097-A0B5F09B66FC.jpeg

Redigert av dennrick (see edit history)

Skipsplast 605 | Bavaria 300 Sport | Uttern D66 | Bavaria 28 SportBavaria 39 HT Sport + Grand RIB 380 | Grand RIB 650 Golden Line 200HK  | Bavaria 42 Vision

Link to post

Tanken er en ekspansjonstank, kjølevannet utvider seg litt når det blir varmt, og da er det fint det har en plass å gå. Også mer praktisk for sjekk av kjølevæskenivå + påfylling. 

Bilde nr 2 er en anti-hevert (noen kaller det vakuumventil, kjært barn mange navn)

, og som ordet tilsier så bryter den hevertefekten(slipper inn litt luft slik at vann renner ut i eksos og tilbake til inntak) slik at det ikke presses vann inn i motor under seiling, og på det viset fyller eksos og til slutt motor med vann. Om du ikke hadde hatt den, så måtte du ha stengt og åpnet kjølevannsinntaket når du gikk fra motor til seil og tilbake, noe som kan være veldig upraktisk og lett å glemme.

 

 Gratulerer med ny båt :)

Redigert av Taskeladden (see edit history)

A jack of all trades is a master of none, but oftentimes better than a master of one

Link to post

Hei.

 

Slangen på nest siste bilete skal hindra at heverteffekt gjer at vatnet som kjøler eksosen renn inn i motoren.

 

Eg vil tru at det går ein tynn slange (ca. 10 mm i diameter) frå toppen av plaststykket, og over bord. Når motoren går så er det ein stråle frå utløpet

Dersom denne slangen ligg slik at alt vatn renn ut når du stoppar motoren, så vil det koma luft i slangen. Det gjer heverteffekt umogleg. Med andre ord må ikkje slangen ligga slik at slangen lagar ein vasslås.

 

Slik er det i alle høve på min båt, som har yanmarmotorar. Med VP veit ein imidlertid aldri.....

 

Taskeladden kom meg litt i forkjøpet.

 

Redigert av Ask (see edit history)
Link to post

Ingen slange på min volvo antihevertventil, knusktørt hele tiden, og slipper tilbake som den skal :) (gjennomsiktige kjøleslager just in case) 

Høres veldig upraktisk ut med vann ut fra den antiheverten. 

A jack of all trades is a master of none, but oftentimes better than a master of one

Link to post

Takk for det @Taskeladden Det jeg da lurer på er hvorfor det ikke var nødvendig på mine to tidligere D4 motorer med en ekspansjonstank ? På de motorene, så tittet jeg nedi innimellom og sjekket at nivået så greit ut.

 

Jeg er ingeniør, så jeg tror jeg har et begrep om heverteffekt. Kunne dere være så snille å late som om jeg er en liten gutt på f.eks 10 år, og forklare det som da skjer i en seilbåt omkring heverteffekten ?

Skipsplast 605 | Bavaria 300 Sport | Uttern D66 | Bavaria 28 SportBavaria 39 HT Sport + Grand RIB 380 | Grand RIB 650 Golden Line 200HK  | Bavaria 42 Vision

Link to post

Har du etablert heverteffekten(når motor går) så fortsetter den selv om du stopper motor, vann presses inn forbi impeller når du seiler, og vannet som normalt blir med ut med eksosen når motor går,  blir liggende i eksosslangen i mangel på eksostrykk (siden motor er stoppet) og til slutt er eksosslangen full av vann, vannet renner da tilbake, inn i motor gjennom eksosventiler og fyller sylinder med vann, slik at når du skal starte, står det kubb og du får såkalt waterlock. Med kjipe reslutater som rust, bøyde råder og andre ulumskheter som koster feriepenger, tålmodighet, og ett ekteskap eller to i enkelte tilfeller :) 


Hvorfor VP har gått fra innebygd ekspansjonstank til ekstern har jeg ikke noe peiling på, kansje noen andre sitter på den informasjonen :) 

Redigert av Taskeladden (see edit history)

A jack of all trades is a master of none, but oftentimes better than a master of one

Link to post

D4 har også ekspansjonstank, det er den du kikker ned i når du tar av kjøleveskelokket for å sjekke nivået. Den er bare litt mer elegant utformet og integrert i motoren ?

 

 

Viksund 340 St. Cruz: Tre-roms fritidsbolig med to terasser og fleksibel beliggenhet.

 

2009 - 0000: Viksund 340 St.Cruz Fly m/VP D6-370/HS80AE

2003 - 2009: Halco 29 Offshore Fly m/VP 41B/290DP

Link to post
4 minutes ago, Brigg said:

D4 har også ekspansjonstank, det er den du kikker ned i når du tar av kjøleveskelokket for å sjekke nivået. Den er bare litt mer elegant utformet og integrert i motoren ?

 

 

Aha - så det er derfor jeg ikke skjønner noe som helst ? :-) 

Redigert av dennrick (see edit history)

Skipsplast 605 | Bavaria 300 Sport | Uttern D66 | Bavaria 28 SportBavaria 39 HT Sport + Grand RIB 380 | Grand RIB 650 Golden Line 200HK  | Bavaria 42 Vision

Link to post

Taskeladd.

 

Det er praktisk med den slangen. Den andre enden går over bord. Stråle viser at slangen ikkje er tett.

 

Utan denne slangen må det vel vera eitkvart som gjer at luft slepp inn når motoren ikkje går.

FInt system, så lenge det verkar....

Korleis merker du det dersom ventilen går tett, slik at ventilen ikkje slepp inn luft?

 

For meg ser det ut som om det skulle gått ein slange ut til venstre frå toppen av antiheverten.

Bilete nr. 2.

 

 

 

 

 

Redigert av Ask (see edit history)
Link to post

Ser at rent praktisk er det kjekt med den slangen, spesielt om det er fare for at det går tett. Man har en tanke bedre kontroll på sakene. 

Min antihevert er i messing eller bronse,  og har ikke uttak for slik slange. Den er original fra 1979 og jeg har aldri plukket på den da det til nå ikke har vært nødvendig. Vil tro det er en original VP.
Regner med det er noe leamikk på innsiden som gjør at den fungerer som den skal. Jeg ser at den har brutt vannet og gjør jobben sin, siden jeg har gjennomsiktige kjøleslanger. Kan ta ett bilde av den i morgen om det er interresant. 

Blir nok litt baluba og mørke tanker den dagen den slutter å virke, men har minst en tur i motorrom hver gang jeg er utpå så enn så lenge får den stå i fred. Ellers har jeg grovfilter som tar det værste, men selvsagt er det alltid en sjangs for at noe rusk skal finne veien til feil plass..

Ser også uttaket på ts sin ventil, kanskje han kan fortelle oss om dette er åpent/plugget? nå ble jeg litt nysgjerrig selv. Kan uttaket være ett inntak for luft? Ventilen må jo slippe inn luft fra ett sted når vannstrømmen skal brytes. Har ikke tidligere sett antiheverter som slipper ut vann under gange, så den var ny for meg. Siste yanmar jeg var borti var en eldre 3gm og den hadde slange, men der kom det ikke vann ut. Fungerte ellers som den skulle.

Kan slange/ikke slange ha noe å gjøre med i hvilken høyde over vannet antiheverten er montert? Eller om motor er montert over/under vannlinjen ? (bare en tanke som luftes)
Eller er det rett og slett bare ett nyere design?

Dette må vi jo klare å finne ut av :)

Redigert av Taskeladden (see edit history)

A jack of all trades is a master of none, but oftentimes better than a master of one

Link to post

Slik antihevertopplegg er en avhengig av om toppen av motoren er lavere en vannlinjen, og slik er det jo for seilbåter. Jeg har motorbåt, en Saga 27 der toppen originalt var så vidt over vannlinjen. Det gikk greit i mange år frem til at båten ble fylt opp med mye vekt, winsjer, kjetting, varmtvannstank osv . .  Da var det kjørt og jeg fikk vann inn i sylindrene via eksosventilene. Motoren måtte ut og kostbar reparasjon, 50k. Nå har jeg opplegg som på bildet under. Luftingen er en slange ut skutesiden. Der ser jeg at det putrer ut litt vann under gange. Slik ser jeg at det virker.

 

antihevert2.jpg.3905430dff956fcbe8bda8e0c7b787ab.jpg

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

For de som vil sette seg bedre inn i problematikken, anbefaler jeg et skriv fra Universal Diesel som finnes på http://sagaforumet.com/teknisk/avgassanlegg.pdf

Der er det mye nyttig om de forskjellige typene av eksosanlegg i båt.

 

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Her er en utgave av tegningen til Lars H over. Slik kan det gjøres i praksis:

20221014_142259.jpg.aa61988a8b8af4506af0fa805a8139cf.jpg

Den tynne slangen går videre opp til en svanehals som pisser ned i en trakt, videre til sjø. Bildet ligger på siden:

20221014_142347.jpg.4d8be60f92a44330262a2e6b03b62f87.jpg

Her kommer også antihevert til aggregatet i samme trakten. Dimensjonen er såpass at det aldri tetter seg. 

 

Altså, et av flere alternativer.

Link to post

Jeg har ikke bilde av mitt bend, men det er i syrefast stål. Skissen under var den jeg sendte til min bror som hadde tilgang til verksted for å få laget det.

 

bend.jpg.501f801a80bc7aa2709436b15b874092.jpg

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Tror ventilen til ts har en enveis ventil i toppen. Ser ut som en tynn gummitrakt med spissen mot trykket. Tetter for vanntrykk, men slipper inn luft andre veien. Da er det ikke slangestuss oppe til venstre, men et lokk med lufthull som kan åpnes for å komme til gummien.

Samme opplegg kan brukes på utløp for toalett/septiktank.

 

Det magiske punktet er der saltvannet kommer ut i eksosen, gjerne 20-30 cm under toppen av motor. Hvis det er lavere enn havflaten får du hevert. På seilbåter med last og skrå båt inntreffer det ofte.

Med motoren stoppet ser du havnivået i sjøvanns filteret hvis du åpner lokket (slipper inn luft)

Redigert av mons (see edit history)

Mons

Link to post

Trives ute, men korrigeres gjerne hvis jeg sykler feil vei ;-)

Hvis det er ventilen du sikter til har vi slike jeg beskriver i 3 speiderbåter her.

Har hatt oppe etpar av de der det har vært rusk i gummileppa og derved litt drypplekkasje under gange.

Hvis du kikker under dokumentasjon på ventilen i linken er løsningen er systemet med enveis ventil beskrevet.

 

https://www.maritim.no/trudesign-antihevert-ventil#tabVariants

Redigert av mons (see edit history)

Mons

Link to post

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Klikk her for å opprette konto.

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×
×
  • Create New...