Hakkannen
tobixen skrev 45 minutter siden:Her er et nærbilde av biten av skuteside som ble kappet ut.
Det er altså et ytre lag med mahogny, epoksy, tre lag med marin kryssfinér limt med epoksy, deretter hel ved og til slutt et lag maling - uten epoksy. Dette er over vannlinjen, det er ikke sikkert ting er konstruert på samme måte under vannlinjen.
Ser ut som det er en kombinasjon av kaldbaking og stripplanking ja. Slik jeg vil anta båten er bygget har bygger først laget spantemaler, så lagt langsgående lameller/lekter over disse og limt dette sammen med epoksy (stripplanking). Etterpå har vedkommende slipt vekk overskytende epoksy, og jevnslipt overflaten slik at denne har blitt glatt og jevn, klar for kaldbaking med finer over. Akkurat på bildet ser det ut for at det ikke har blitt brukt marin kryssfiner (marin kryssfiner brukes som regel kun der det er plane flater, eventuelt flater som buer kun en retning, kryssfiner kan ikke dobbeltkrummes), men tynne lameller av finer, altså tynne flak av heltre som er laminert sammen. Første laget er høyst sannsynlig laminert på stripplankingen med vedretningen i en annen vinkel, oftest 45 grader på kjølen. Så legges neste lag 90 grader oppå der igjen, i forhold til underlaget. Siste lag legges gjerne på langs, altså noenlunde parallelt med kjøl eller spring, og så legges mahognien på langs med springet som et pyntelag til slutt. Ideelt sett skulle det ha blitt lagt duk både på utsiden og innsiden her, for å stabilisere og øke styrke, kan sammenlignes litt med sandwichkonstruksjonen til enkelte glassfiberbåter, bare at mellomlaget her også innehar styrke i seg selv. Sånn sett en potensielt sterkere konstruksjon enn sandwich i glassfiber, forutsatt duken er sterk nok.
I disse hullene du har skjært ut ville jeg ha faset ut kantene mot null hvis jeg var deg. Du oppnår langt høyere styrke og jevnhet i skroget ved å lime mest mulig langved mot langved. Ideelt sett kan fasingen være 1/12, men også mindre avfasing vil fungere bedre enn å lime stu i stu. Alt kan gjøres fra utsiden, der du gjerne tilpasser en litt tykkere innerste spuns som gjør det greit å laminere finer oppå igjen. Da bør vedretningen i innerste spuns gå på langs, slik som stripplankingen. Fordelen ved å bruke epoksy her er at det ved å tilsette egnet tilsetning kan oppnås god styrke i limingen, selv om ikke tilpasningen er 100% nøyaktig. Først smøres på et lag ufortykket epoksy på begge flater (for å «coate»/impregnere disse) før fortykket epoksy legges på og spunsen settes på plass. Fineringens retning utpå har mindre betydning, men ideelt sett lamineres det videre i retningene det er laminert før.
Ønsker du få en tilnærmet «ikke-reparert» overflate kan du laminere helt ut med furu og så jevnslipe. Så kan du bruke en liten håndoverfres til å frese ut et rektangulært felt, tilsvarende dypt som det ytre laget med mahogni, der du tilpasser et lag med mahognifiner til å passe rett inn. Da vil overflaten se bra ut og det virker som man bare har brukt et litt kortere bord akkurat der reparasjonen har blitt gjennomført. Dekker skaden over flere «bord» kan du lage flere biter som passer inn slik at inntrykket av at båten er kravellbygd fremdeles er til stede (tok meg den frihet å redigere det ene bildet ditt, tegnet inn en strek for å synliggjøre skillet mellom nedre og øvre bord, her hadde jeg altså brukt to forskjellige finerbiter med mahogni for å skjule reparasjonen best mulig, gjerne frest litt videre også, for å få endene litt forskjøvet i forhold til hverandre (hilsen perfeksjonisten😅)).
Dette med hvor dypt fukten eventuelt sitter er vanskelig å si, da det kun skal et mikroskopisk hull til for at fukt kommer til neste laminat. En fordel å være litt raus med epoksyen framfor å spare når man bygger båt.
