Edit History

Ting er ikke alltid lett, og det blir ikke lettere av å være i Utlandet.  Folk er generelt sett veldig trivelige her i Portugal, men inntrykket er at bedrifter sjeldent optimaliserer for å gjøre ting lettvint for kundene, samt at myndigheter og offentlige etater enda sjeldnere optimaliserer for å gjøre hverdagen enklest mulig for befolkningen.  Jeg kunne sikkert skrevet veldig mye om dette ... og det blir veldig mye,  Denne postingen begrenser seg til å beskrive hvordan det tok meg tre dager å kjøpe en eksentersliper med sandpapir ... selv dét er en lang historie ....

 

Vi kjøpte en eksentersliper, merke Black & Decker fra en lokal issenkramforretning for noen måneder siden.  Det var ikke av aller billigste merke, men heller ikke av dyreste sort (husker ikke om det var 60 euro eller 80 euro) - og den var helt klart ikke beregnet på den belastningen det innebærer å drive tungt på med båtvedlikehold over flere måneder.  Men tross alt, garantivernet gjelder uansett hvor billig ting blir solgt (og jeg synes det er prinsipielt viktig at man klager dersom man har kjøpt ting som ikke holder mål ... selv om jeg ikke alltid er like flink selv på å overholde dette prinsippet).  Butikken hevder at Black&Decker flyttet til UK rett før Brexit, og at det derfor tar måneder å skaffe tilveie reservedeler.  Nå, vi synes det ville være for dumt å kjøpe enda en eksentersliper fra samme butikk, og det er min oppfatning at vi trenger en velfungerende eksentersliper - nå.

 

Rasjonelt sett skulle jeg bestilt en over internett for en måned siden eller slik - men jeg er ikke alltid så flink til å planlegge, så i forgårs dro jeg ut for å kjøpe en eksentersliper og litt flere sandpapirskiver.  Jeg vurderte at det enkleste var å bare dra på Leroy Merlin, gå rett til hylla hvor de har slikt, grabbe med meg en passende modell, rett til selvbetjeningskassa ... raskt og enkelt.  Men, nei.  Jeg vet ikke om det var varetelling eller omorganisering de drev på med, men en liten seksjon av butikken (5-6 hyller) var helt avstengt, med noe slikt som seks ansatte som jobbet med å tømme og fylle hyller der.  Etter å ha sirklet rundt den avstengte seksjonen i en stund (jeg fant sandpapirskiver på 125mm, men uten hull ... vi kunne nok ha laget hull selv, men ... nei, jeg gadd ikke) fikk jeg omsider tak i en ansatt.  Ja, han kunne selge meg en stor eksentersliper, men en 125mm-sak ... nei ... ikke nå.  Det ville kanskje være mulig mot slutten av dagen, og helt sikkert mulig "i morgen tidlig".  Jeg kan aldri huske å ha opplevd noe tilsvarende i Norge eller noe annet land.

 

Google maps to the rescue ... håpet jeg i allefall.  Neste butikk var Hilti, like i nabolaget.  Han som jobbet der kunne ikke noe særlig engelsk ... men fikk allikevel forklart at de kunne selge meg en eksentersliper for 550 euro, men de hadde den ikke inne i butikken, de kunne ha den klart til neste morgen kl 10.  Takk, men nei takk ... 550 euro er en OK pris dersom bare kan kaste den på båtskroget, kommunisere gjennom noe ChatGRP-interface og så bare gå å drikke kaffe mens maskinen gjør arbeidet ... men ellers ikke.

 

Deretter syklet jeg til et et lite lagerbygg midt i et boligstrøk.  Det stod "in-store purchases" i google maps, men det visste seg å være en renspikket nettbutikk - alt jeg fant som var åpent for publikum var to kaféer (det skal de ha - det er utrolig stor tetthet av kaféer i Portugal).

 

Fjerde forsøk, en litt større issenkramforretning som solgte bygningsmaterialer, rør og det meste.  Brukte lang tid på å finne riktig publikumsinngang.  Deretter var det å trekke kølapp og vente i femten minutter.  De hadde rikt utvalg av Bosch-produkter på utstilling på en av veggene, men jeg så ingen eksenterslipere.  Uansett, dette virket absolutt som rette sted for å kjøpe alt mulig rart.  Så var det endelig min tur.  Den ansatte snakket ikke særlig med engelsk, jeg viste frem bilde fra Wikipedia, men han skjønte tilsynelatende fortsatt ikke hva jeg skulle ha.  Her er bildet fra Wikipedia ...

 

Vedkomne ba meg vise bildet til kollegaen sin, men jeg hadde inntrykk av at han heller ikke forstod hva jeg var ute etter.  Jeg fikk en følelse av at de til slutt bare bestemte seg for å si at nei ... noe slikt hadde de ikke.

 

Femte forsøk, en liten issenkramforretning (jeg brukte noen minutter fra Google Maps sa at jeg var ankommet til jeg faktisk fant butikken).  Selgeren der kunne flytende engelsk og var entusiastisk og vennlig, men eksentersliper ... nei, det hadde han ikke.  Men han sendte meg til en annen butikk (og ba meg si fra hvem som hadde sendt meg) som helt sikkert hadde eksenterslipere.  Det visste seg å være en malingsbutikk, og de hadde heller ikke eksenterslipere.

 

Totalt sett, flere timers innsats uten å ha oppnådd noe som helst.  Vel, jeg kjøpte noe mat på veien ... men helmelk, det var de fri for.  Om ikke annet, var fint å få syklet litt, er ikke sikker på om det var "vårfølelse" eller "sommerfølelse" jeg fikk ("vinteren" her er både varmere og tørrere enn sommerene i Tromsø, og det er blitt merkbart varmere den siste måneden).

 

Jeg fikk mannskapet (som kan litt portugisisk) til å ringe sjette butikk.  De hadde to eksenterslipere, "en som var bedre enn den andre", men han kunne ikke fortelle prisen, det ble for komplisert å finne ut av.  Dette var rett før stengetid, så jeg dro tilbake neste dag.  I alt jeg hadde av trøbbel er jeg nesten overrasket over at én ting ikke gikk galt: denne butikken hadde lunsjstengt, og jeg greide å ankomme i god tid før lunsjpausen.  Men det var vanskelig å finne frem - Google Maps påsto at jeg hadde destinasjonen min på venstre hånd, men der var det en ubebygd tomt, bare ugress.  På høyre hånd hadde jeg noen ruiner ... men jeg tror det tok meg under ti minutter å finne butikken.  Da hadde de bare én eksentersliper, Milauwkee ROS125E, og selgeren sa at den var veldig dyr.  Nå har det seg slik at en venn av meg viste meg en Milauwkee eksentersliper (150mm)  allerede i desember som han var veldig fornøyd med, en slik bare måtte jeg ha påsto han.  Vel, nå hadde jeg sjansen.  Selgeren brukte lang tid på å finne ut at den kostet 217 EUR pluss MVA, ble vel noe slikt som 268 EUR totalt.  På nett kunne jeg få den for 211 EUR inkludert MVA og frakt.  Jeg hadde med meg litt for lite kontanter og fikk maskinen mot litt rabatt, men ... det føltes for dumt å da snu seg rundt å be om å få kjøpe slipepapir mot kredittkortbetaling.  (De pakket ned utstillingsmodell fra veggen - så etter mitt besøk hadde de altså ikke flere eksenterslipere igjen)

 

Så var det noen jobbmøter, så fikk jeg plutselig besøk, måtte stadig ut for å finne en butikk som ikke var tom for helmelk, plutselig var det mørkt, så jeg fikk ikke benyttet eksentersliperen allikevel i går.  I dag fikk jeg brukt den noe - men vi har lite papir, så etterhvert tok jeg turen ut for å få tak i mer.  Dro tilbake til samme butikk hvor jeg hadde kjøpt eksentersliperen.  Glemte helt av lunsjpausen - kvoten min med flaks for dagen ble vel brukt opp her, tror jeg kom rett etter lunsj.  Lang ventetid i kø.  Jeg prøvde å forklare hva jeg trengte, mannen bak kassa forstod ikke først, men før jeg hadde rukket å google det gikk det plutselig opp et lys ... at jeg kanskje trengte utstyr til maskinen jeg kjøpte dagen før?  Nei, det hadde de ikke.  Han fant frem en lapp og skrev ned "Vítor Agostinho" på et papir, pluss adresse - skulle vise meg kart på datamaskinen tror jeg, men jeg avbrøt ham - "det stedet kjenner jeg" - det var stedet hvor jeg hadde kjøpt black&decker-sliperen.

 

Jaja ... jeg hadde lite lyst til å dra tilbake til Leroy Merlin, ikke hadde de noe særlig god kvalitet på papiret der heller, så da ble det Vitor Agostinho.  Fikk forklart hva jeg trengte, og han fant frem tyve skiver av ulik kornstørrelse, regnet seg frem til at han skulle ha 11 EUR for det ... men så ble det betalingsproblemer, jeg hadde jo brukt opp alt jeg hadde av kontanter i lommeboka dagen før, og de tok bare portugisiske betalingskort.  Så da hadde jeg valget mellom å dra til båten og plukke opp mer kontanter eller å ta ut i minibank.  BankID ville ikke helt samarbeide, men til slutt fikk jeg sjekket opp konto, konstanterte at jeg hadde fått inn en husleieinnbetaling og kunne ta ut penger fra minibank om jeg bare overførte penger til brukskonto - overførte penger og la telefonen i lomma.  Første minibank var ute av drift.  Andre minibank hadde kø.  Tredje minibank ... feil pin-kode på første forsøk, "operation not authorized" på neste.  Sloss med bankid igjen ... nei, beløpet hadde ikke blitt overført.  Brukte mange minutter på å krangle med nettbanken ... nei, i dag ville den ikke la meg overføre penger fra en konto til en annen.  Så da måtte jeg tilbake til båten.

 

Tilbake til butikken, så lå det tre skiver ved kassa.  Etter å ha ventet i mange minutter på at mannen i kassa skulle gjøre seg ferdig med telefonsamtaler og klikking på datamaskinen fikk jeg endelig lov til å betale ... men han syntes det var litt rart at jeg skulle betale 11 EUR for bare tre skiver med sandpapir.  Mannen som betjente meg var ikke å se.  Etter mye om og men fikk man ringt ham opp, og man fant en pose med slipepapir.  Da jeg kom tilbake til båten og fikk telt igjennom så jeg at det manglet tre papir .... men jeg gadd ikke dra tilbake og krangle på dét.

 

... og slik går dagene.  Jeg har et håp om å komme meg ut til slutten av mars, men i dette tempoet går det nok dårlig.

Ting er ikke alltid lett, og det blir ikke lettere av å være i Utlandet.  Folk er generelt sett veldig trivelige her i Portugal, men inntrykket er at bedrifter sjeldent optimaliserer for å gjøre ting lettvint for kundene, samt at myndigheter og offentlige etater enda sjeldnere optimaliserer for å gjøre hverdagen enklest mulig for befolkningen.  Jeg kunne sikkert skrevet veldig mye om dette ... og det blir veldig mye,  Denne postingen begrenser seg til å beskrive hvordan det tok meg tre dager å kjøpe en eksentersliper med sandpapir ... selv dét er en lang historie ....

 

Vi kjøpte en eksentersliper, merke Black & Decker fra en lokal issenkramforretning for noen måneder siden.  Det var ikke av aller billigste merke, men heller ikke av dyreste sort (husker ikke om det var 60 euro eller 80 euro) - og den var helt klart ikke beregnet på den belastningen det innebærer å drive tungt på med båtvedlikehold over flere måneder.  Men tross alt, garantivernet gjelder uansett hvor billig ting blir solgt (og jeg synes det er prinsipielt viktig at man klager dersom man har kjøpt ting som ikke holder mål ... selv om jeg ikke alltid er like flink selv på å overholde dette prinsippet).  Butikken hevder at Black&Decker flyttet til UK rett før Brexit, og at det derfor tar måneder å skaffe tilveie reservedeler.  Nå, vi synes det ville være for dumt å kjøpe enda en eksentersliper fra samme butikk, og det er min oppfatning at vi trenger en velfungerende eksentersliper - nå.

 

Rasjonelt sett skulle jeg bestilt en over internett for en måned siden eller slik - men jeg er ikke alltid så flink til å planlegge, så i forgårs dro jeg ut for å kjøpe en eksentersliper og litt flere sandpapirskiver.  Jeg vurderte at det enkleste var å bare dra på Leroy Merlin, gå rett til hylla hvor de har slikt, grabbe med meg en passende modell, rett til selvbetjeningskassa ... raskt og enkelt.  Men, nei.  Jeg vet ikke om det var varetelling eller omorganisering de drev på med, men en liten seksjon av butikken (5-6 hyller) var helt avstengt, med noe slikt som seks ansatte som jobbet med å tømme og fylle hyller der.  Etter å ha sirklet rundt den avstengte seksjonen i en stund (jeg fant sandpapirskiver på 125mm, men uten hull ... vi kunne nok ha laget hull selv, men ... nei, jeg gadd ikke) fikk jeg omsider tak i en ansatt.  Ja, han kunne selge meg en stor eksentersliper, men en 125mm-sak ... nei ... ikke nå.  Det ville kanskje være mulig mot slutten av dagen, og helt sikkert mulig "i morgen tidlig".  Jeg kan aldri huske å ha opplevd noe tilsvarende i Norge eller noe annet land.

 

Google maps to the rescue ... håpet jeg i allefall.  Neste butikk var Hilti, like i nabolaget.  Han som jobbet der kunne ikke noe særlig engelsk ... men fikk allikevel forklart at de kunne selge meg en eksentersliper for 550 euro, men de hadde den ikke inne i butikken, de kunne ha den klart til neste morgen kl 10.  Takk, men nei takk ... 550 euro er en OK pris dersom bare kan kaste den på båtskroget, kommunisere gjennom noe ChatGRP-interface og så bare gå å drikke kaffe mens maskinen gjør arbeidet ... men ellers ikke.

 

Deretter syklet jeg til et et lite lagerbygg midt i et boligstrøk.  Det stod "in-store purchases" i google maps, men det visste seg å være en renspikket nettbutikk - alt jeg fant som var åpent for publikum var to kaféer (det skal de ha - det er utrolig stor tetthet av kaféer i Portugal).

 

Fjerde forsøk, en litt større issenkramforretning som solgte bygningsmaterialer, rør og det meste.  Brukte lang tid på å finne riktig publikumsinngang.  Deretter var det å trekke kølapp og vente i femten minutter.  De hadde rikt utvalg av Bosch-produkter på utstilling på en av veggene, men jeg så ingen eksenterslipere.  Uansett, dette virket absolutt som rette sted for å kjøpe alt mulig rart.  Så var det endelig min tur.  Den ansatte snakket ikke særlig med engelsk, jeg viste frem bilde fra Wikipedia, men han skjønte tilsynelatende fortsatt ikke hva jeg skulle ha.  Her er bildet fra Wikipedia ...

 

Vedkomne ba meg vise bildet til kollegaen sin, men jeg hadde inntrykk av at han heller ikke forstod hva jeg var ute etter.  Jeg fikk en følelse av at de til slutt bare bestemte seg for å si at nei ... noe slikt hadde de ikke.

 

Femte forsøk, en liten issenkramforretning (jeg brukte noen minutter fra Google Maps sa at jeg var ankommet til jeg faktisk fant butikken).  Selgeren der kunne flytende engelsk og var entusiastisk og vennlig, men eksentersliper ... nei, det hadde han ikke.  Men han sendte meg til en annen butikk (og ba meg si fra hvem som hadde sendt meg) som helt sikkert hadde eksenterslipere.  Det visste seg å være en malingsbutikk, og de hadde heller ikke eksenterslipere.

 

Totalt sett, flere timers innsats uten å ha oppnådd noe som helst.  Vel, jeg kjøpte noe mat på veien ... men helmelk, det var de fri for.  Om ikke annet, var fint å få syklet litt, er ikke sikker på om det var "vårfølelse" eller "sommerfølelse" jeg fikk ("vinteren" her er både varmere og tørrere enn sommerene i Tromsø, og det er blitt merkbart varmere den siste måneden).

 

Jeg fikk mannskapet (som kan litt portugisisk) til å ringe sjette butikk.  De hadde to eksenterslipere, "en som var bedre enn den andre", men han kunne ikke fortelle prisen, det ble for komplisert å finne ut av.  Dette var rett før stengetid, så jeg dro tilbake neste dag.  I alt jeg hadde av trøbbel er jeg nesten overrasket over at én ting ikke gikk galt: denne butikken hadde lunsjstengt, og jeg greide å ankomme i god tid før lunsjpausen.  Men det var vanskelig å finne frem - Google Maps påsto at jeg hadde destinasjonen min på venstre hånd, men der var det en ubebygd tomt, bare ugress.  På høyre hånd hadde jeg noen ruiner ... men jeg tror det tok meg under ti minutter å finne butikken.  Da hadde de bare én eksentersliper, Milauwkee ROS125E, og selgeren sa at den var veldig dyr.  Nå har det seg slik at en venn av meg viste meg en Milauwkee eksentersliper (150mm)  allerede i desember som han var veldig fornøyd med, en slik bare måtte jeg ha påsto han.  Vel, nå hadde jeg sjansen.  Selgeren brukte lang tid på å finne ut at den kostet 217 EUR pluss MVA, ble vel noe slikt som 268 EUR totalt.  På nett kunne jeg få den for 211 EUR inkludert MVA og frakt.  Jeg hadde med meg litt for lite kontanter og fikk maskinen mot litt rabatt, men ... det føltes for dumt å da snu seg rundt å be om å få kjøpe slipepapir mot kredittkortbetaling.  (De pakket ned utstillingsmodell fra veggen - så etter mitt besøk hadde de altså ikke flere eksenterslipere igjen)

 

Så var det noen jobbmøter, så fikk jeg plutselig besøk, måtte stadig ut for å finne en butikk som ikke var tom for helmelk, plutselig var det mørkt, så jeg fikk ikke benyttet eksentersliperen allikevel i går.  I dag fikk jeg brukt den noe - men vi har lite papir, så etterhvert tok jeg turen ut for å få tak i mer.  Dro tilbake til samme butikk hvor jeg hadde kjøpt eksentersliperen.  Glemte helt av lunsjpausen - kvoten min med flaks for dagen ble vel brukt opp her, tror jeg kom rett etter lunsj.  Lang ventetid i kø.  Jeg prøvde å forklare hva jeg trengte, mannen bak kassa forstod ikke først, men før jeg hadde rukket å google det gikk det plutselig opp et lys ... at jeg kanskje trengte utstyr til maskinen jeg kjøpte dagen før?  Nei, det hadde de ikke.  Han fant frem en lapp og skrev ned "Vítor Agostinho" på et papir, pluss adresse - skulle vise meg kart på datamaskinen tror jeg, men jeg avbrøt ham - "det stedet kjenner jeg" - det var stedet hvor jeg hadde kjøpt black&decker-sliperen.

 

Jaja ... jeg hadde lite lyst til å dra tilbake ti Leroy Merlin, ikke hadde de noe særlig god kvalitet på papiret der heller, så da ble det Vitor Agostinho.  Fikk forklart hva jeg trengte, og han fant frem tyve skiver av ulik kornstørrelse, regnet seg frem til at han skulle ha 11 EUR for det ... men så ble det betalingsproblemer, jeg hadde jo brukt opp alt jeg hadde av kontanter i lommeboka dagen før, og de tok bare portugisiske betalingskort.  Så da hadde jeg valget mellom å dra til båten og plukke opp mer kontanter eller å ta ut i minibank.  BankID ville ikke helt samarbeide, men til slutt fikk jeg sjekket opp konto, konstanterte at jeg hadde fått inn en husleieinnbetaling og kunne ta ut penger fra minibank om jeg bare overførte penger til brukskonto - overførte penger og la telefonen i lomma.  Første minibank var ute av drift.  Andre minibank hadde kø.  Tredje minibank ... feil pin-kode på første forsøk, "operation not authorized" på neste.  Sloss med bankid igjen ... nei, beløpet hadde ikke blitt overført.  Brukte mange minutter på å krangle med nettbanken ... nei, i dag ville den ikke la meg overføre penger fra en konto til en annen.  Så da måtte jeg tilbake til båten.

 

Tilbake til butikken, så lå det tre skiver ved kassa.  Etter å ha ventet i mange minutter på at mannen i kassa skulle gjøre seg ferdig med telefonsamtaler og klikking på datamaskinen fikk jeg endelig lov til å betale ... men han syntes det var litt rart at jeg skulle betale 11 EUR for bare tre skiver med sandpapir.  Mannen som betjente meg var ikke å se.  Etter mye om og men fikk man ringt ham opp, og man fant en pose med slipepapir.  Da jeg kom tilbake til båten og fikk telt igjennom så jeg at det manglet tre papir .... men jeg gadd ikke dra tilbake og krangle på dét.

 

... og slik går dagene.  Jeg har et håp om å komme meg ut til slutten av mars, men i dette tempoet går det nok dårlig.

Ting er ikke alltid lett, og det blir ikke lettere av å være i Utlandet.  Folk er generelt sett veldig trivelige her i Portugal, men inntrykket er at bedrifter sjeldent optimaliserer for å gjøre ting lettvint for kundene, samt at myndigheter og offentlige etater enda sjeldnere optimaliserer for å gjøre hverdagen enklest mulig for befolkningen.  Jeg kunne sikkert skrevet veldig mye om dette ... og det blir veldig mye,  Denne postingen begrenser seg til å beskrive hvordan det tok meg tre dager å kjøpe en eksentersliper med sandpapir ... selv dét er en lang historie ....

 

Vi kjøpte en eksentersliper, merke Black & Decker fra en lokal issenkramforretning for noen måneder siden.  Det var ikke av aller billigste merke, men heller ikke av dyreste sort (husker ikke om det var 60 euro eller 80 euro) - og den var helt klart ikke beregnet på den belastningen det innebærer å drive tungt på med båtvedlikehold over flere måneder.  Men tross alt, garantivernet gjelder uansett hvor billig ting blir solgt (og jeg synes det er prinsipielt viktig at man klager dersom man har kjøpt ting som ikke holder mål ... selv om jeg ikke alltid er like flink selv på å overholde dette prinsippet).  Butikken hevder at Black&Decker flyttet til UK rett før Brexit, og at det derfor tar måneder å skaffe tilveie reservedeler.  Nå, vi synes det ville være for dumt å kjøpe enda en eksentersliper fra samme butikk, og det er min oppfatning at vi trenger en velfungerende eksentersliper - nå.

 

Rasjonelt sett skulle jeg bestilt en over internett for en måned siden eller slik - men jeg er ikke alltid så flink til å planlegge, så i forgårs dro jeg ut for å kjøpe en eksentersliper og litt flere sandpapirskiver.  Jeg vurderte at det enkleste var å bare dra på Leroy Merlin, gå rett til hylla hvor de har slikt, grabbe med meg en passende modell, rett til selvbetjeningskassa ... raskt og enkelt.  Men, nei.  Jeg vet ikke om det var varetelling eller omorganisering de drev på med, men en liten seksjon av butikken (5-6 hyller) var helt avstengt, med noe slikt som seks ansatte som jobbet med å tømme og fylle hyller der.  Etter å ha sirklet rundt den avstengte seksjonen i en stund (jeg fant sandpapirskiver på 125mm, men uten hull ... vi kunne nok ha laget hull selv, men ... nei, jeg gadd ikke) fikk jeg omsider tak i en ansatt.  Ja, han kunne selge meg en stor eksentersliper, men en 125mm-sak ... nei ... ikke nå.  Det ville kanskje være mulig mot slutten av dagen, og helt sikkert mulig "i morgen tidlig".  Jeg kan aldri huske å ha opplevd noe tilsvarende i Norge eller noe annet land.

 

Google maps to the rescue ... håpet jeg i allefall.  Neste butikk var Hilti, like i nabolaget.  Han som jobbet der kunne ikke noe særlig engelsk ... men fikk allikevel forklart at de kunne selge meg en eksentersliper for 550 euro, men de hadde den ikke inne i butikken, de kunne ha den klart til neste morgen kl 10.  Takk, men nei takk ... 550 euro er en OK pris dersom bare kan kaste den på båtskroget, kommunisere gjennom noe ChatGRP-interface og så bare gå å drikke kaffe mens maskinen gjør arbeidet ... men ellers ikke.

 

Deretter syklet jeg til et et lite lagerbygg midt i et boligstrøk.  Det stod "in-store purchases" i google maps, men det visste seg å være en renspikket nettbutikk - alt jeg fant som var åpent for publikum var to kaféer (det skal de ha - det er utrolig stor tetthet av kaféer i Portugal).

 

Fjerde forsøk, en litt større issenkramforretning som solgte bygningsmaterialer, rør og det meste.  Brukte lang tid på å finne riktig publikumsinngang.  Deretter var det å trekke kølapp og vente i femten minutter.  De hadde rikt utvalg av Bosch-produkter på utstilling på en av veggene, men jeg så ingen eksenterslipere.  Uansett, dette virket absolutt som rette sted for å kjøpe alt mulig rart.  Så var det endelig min tur.  Den ansatte snakket ikke særlig med engelsk, jeg viste frem bilde fra Wikipedia, men han skjønte tilsynelatende fortsatt ikke hva jeg skulle ha.  Her er bildet fra Wikipedia ...

 

Vedkomne ba meg vise bildet til kollegaen sin, men jeg hadde inntrykk av at han heller ikke forstod hva jeg var ute etter.  Jeg fikk en følelse av at de til slutt bare bestemte seg for å si at nei ... noe slikt hadde de ikke.

 

Femte forsøk, en liten issenkramforretning (jeg brukte noen minutter fra Google Maps sa at jeg var ankommet til jeg faktisk fant butikken).  Selgeren der kunne flytende engelsk og var entusiastisk og vennlig, men eksentersliper ... nei, det hadde han ikke.  Men han sendte meg til en annen butikk (og ba meg si fra hvem som hadde sendt meg) som helt sikkert hadde eksenterslipere.  Det visste seg å være en malingsbutikk, og de hadde heller ikke eksenterslipere.

 

Totalt sett, flere timers innsats uten å ha oppnådd noe som helst.  Vel, jeg kjøpte noe mat på veien ... men helmelk, det var de fri for.  Om ikke annet, var fint å få syklet litt, er ikke sikker på om det var "vårfølelse" eller "sommerfølelse" jeg fikk ("vinteren" her er både varmere og tørrere enn sommerene i Tromsø, og det er blitt merkbart varmere den siste måneden).

 

Jeg fikk mannskapet (som kan litt portugisisk) til å ringe sjette butikk.  De hadde to eksenterslipere, "en som var bedre enn den andre", men han kunne ikke fortelle prisen, det ble for komplisert å finne ut av.  Dette var rett før stengetid, så jeg dro tilbake neste dag.  I alt jeg hadde av trøbbel er jeg nesten overrasket over at én ting ikke gikk galt: denne butikken hadde lunsjstengt, og jeg greide å ankomme i god tid før lunsjpausen.  Men det var vanskelig å finne frem - Google Maps påsto at jeg hadde destinasjonen min på venstre hånd, men der var det en ubebygd tomt, bare ugress.  På høyre hånd hadde jeg noen ruiner ... men jeg tror det tok meg under ti minutter å finne butikken.  Da hadde de bare én eksentersliper, Milauwkee ROS125E, og selgeren sa at den var veldig dyr.  Nå har det seg slik at en venn av meg viste meg en Milauwkee eksentersliper (150mm)  allerede i desember som han var veldig fornøyd med, en slik bare måtte jeg ha påsto han.  Vel, nå hadde jeg sjansen.  Selgeren brukte lang tid på å finne ut at den kostet 217 EUR pluss MVA, ble vel noe slikt som 268 EUR totalt.  På nett kunne jeg få den for 211 EUR inkludert MVA og frakt.  Jeg hadde med meg litt for lite kontanter og fikk maskinen mot litt rabatt, men ... det føltes for dumt å da snu seg rundt å be om å få kjøpe slipepapir mot kredittkortbetaling.  (De pakket ned utstillingsmodell fra veggen - så etter mitt besøk hadde de altså ikke flere eksenterslipere igjen)

 

Så var det noen jobbmøter, så fikk jeg plutselig besøk, måtte stadig ut for å finne en butikk som ikke var tom for helmelk, plutselig var det mørkt, så jeg fikk ikke benyttet eksentersliperen allikevel i går.  I dag fikk jeg brukt den noe - men vi har lite papir, så etterhvert tok jeg turen ut for å få tak i mer.  Dro tilbake til samme butikk hvor jeg hadde kjøpt eksentersliperen.  Glemte helt av lunsjpausen - kvoten min med flaks for dagen ble vel brukt opp her, tror jeg kom rett etter lunsj.  Lang ventetid i kø.  Jeg prøvde å forklare hva jeg trengte, mannen bak kassa forstod ikke først, men før jeg hadde rukket å google det gikk det plutselig opp et lys ... at jeg kanskje trengte utstyr til maskinen jeg kjøpte dagen før?  Nei, det hadde de ikke.  Han fant frem en lapp og skrev ned "Vítor Agostinho" på et papir, pluss adresse - skulle vise meg kart på datamaskinen tror jeg, men jeg avbrøt ham - "det stedet kjenner jeg" - det var stedet hvor jeg hadde kjøpt black&decker-sliperen.

 

Jaja ... jeg hadde lite lyst til å dra tilbake ti Leroy Merlin, ikke hadde de noe særlig god kvalitet på papiret der heller, så da ble det Vitor Agostinho.  Fikk forklart hva jeg trengte, og han fant frem tyve skiver av ulik kornstørrelse, regnet seg frem til at han skulle ha 11 EUR for det ... men så ble det betalingsproblemer, jeg hadde jo brukt opp alt jeg hadde av kontanter i lommebuka dagen før, og de tok bare portugisiske betalingskort.  Så da hadde jeg valget mellom å dra til båten og plukke opp mer kontanter eller å ta ut i minibank.  BankID ville ikke helt samarbeide, men til slutt fikk jeg sjekket opp konto, konstanterte at jeg hadde fått inn en husleieinnbetaling og kunne ta ut penger fra minibank om jeg bare overførte penger til brukskonto - overførte penger og la telefonen i lomma.  Første minibank var ute av drift.  Andre minibank hadde kø.  Tredje minibank ... feil pin-kode på første forsøk, "operation not authorized" på neste.  Sloss med bankid igjen ... nei, beløpet hadde ikke blitt overført.  Brukte mange minutter på å krangle med nettbanken ... nei, i dag ville den ikke la meg overføre penger fra en konto til en annen.  Så da måtte jeg tilbake til båten.

 

Tilbake til butikken, så lå det tre skiver ved kassa.  Etter å ha ventet i mange minutter på at mannen i kassa skulle gjøre seg ferdig med telefonsamtaler og klikking på datamaskinen fikk jeg endelig lov til å betale ... men han syntes det var litt rart at jeg skulle betale 11 EUR for bare tre skiver med sandpapir.  Mannen som betjente meg var ikke å se.  Etter mye om og men fikk man ringt ham opp, og man fant en pose med slipepapir.  Da jeg kom tilbake til båten og fikk telt igjennom så jeg at det manglet tre papir .... men jeg gadd ikke dra tilbake og krangle på dét.

 

... og slik går dagene.  Jeg har et håp om å komme meg ut til slutten av mars, men i dette tempoet går det nok dårlig.

Ting er ikke alltid lett, og det blir ikke lettere av å være i Utlandet.  Folk er generelt sett veldig trivelige her i Portugal, men inntrykket er at bedrifter sjeldent optimaliserer for å gjøre ting lettvint for kundene, samt at myndigheter og offentlige etater enda sjeldnere optimaliserer for å gjøre hverdagen enklest mulig for befolkningen.  Jeg kunne sikkert skrevet veldig mye om dette ... og det blir veldig mye,  Denne postingen begrenser seg tilå beskrive hvordan det tok meg tre dager å kjøpe en eksentersliper med sandpapir ... selv dét er en lang historie ....

 

Vi kjøpte en eksentersliper, merke Black & Decker fra en lokal issenkramforretning for noen måneder siden.  Det var ikke av aller billigste merke, men heller ikke av dyreste sort (husker ikke om det var 60 euro eller 80 euro) - og den var helt klart ikke beregnet på den belastningen det innebærer å drive tungt på med båtvedlikehold over flere måneder.  Men tross alt, garantivernet gjelder uansett hvor billig ting blir solgt (og jeg synes det er prinsipielt viktig at man klager dersom man har kjøpt ting som ikke holder mål ... selv om jeg ikke alltid er like flink selv på å overholde dette prinsippet).  Butikken hevder at Black&Decker flyttet til UK rett før Brexit, og at det derfor tar måneder å skaffe tilveie reservedeler.  Nå, vi synes det ville være for dumt å kjøpe enda en eksentersliper fra samme butikk, og det er min oppfatning at vi trenger en velfungerende eksentersliper - nå.

 

Rasjonelt sett skulle jeg bestilt en over internett for en måned siden eller slik - men jeg er ikke alltid så flink til å planlegge, så i forgårs dro jeg ut for å kjøpe en eksentersliper og litt flere sandpapirskiver.  Jeg vurderte at det enkleste var å bare dra på Leroy Merlin, gå rett til hylla hvor de har slikt, grabbe med meg en passende modell, rett til selvbetjeningskassa ... raskt og enkelt.  Men, nei.  Jeg vet ikke om det var varetelling eller omorganisering de drev på med, men en liten seksjon av butikken (5-6 hyller) var helt avstengt, med noe slikt som seks ansatte som jobbet med å tømme og fylle hyller der.  Etter å ha sirklet rundt den avstengte seksjonen i en stund (jeg fant sandpapirskiver på 125mm, men uten hull ... vi kunne nok ha laget hull selv, men ... nei, jeg gadd ikke) fikk jeg omsider tak i en ansatt.  Ja, han kunne selge meg en stor eksentersliper, men en 125mm-sak ... nei ... ikke nå.  Det ville kanskje være mulig mot slutten av dagen, og helt sikkert mulig "i morgen tidlig".  Jeg kan aldri huske å ha opplevd noe tilsvarende i Norge eller noe annet land.

 

Google maps to the rescue ... håpet jeg i allefall.  Neste butikk var Hilti, like i nabolaget.  Han som jobbet der kunne ikke noe særlig engelsk ... men fikk allikevel forklart at de kunne selge meg en eksentersliper for 550 euro, men de hadde den ikke inne i butikken, de kunne ha den klart til neste morgen kl 10.  Takk, men nei takk ... 550 euro er en OK pris dersom bare kan kaste den på båtskroget, kommunisere gjennom noe ChatGRP-interface og så bare gå å drikke kaffe mens maskinen gjør arbeidet ... men ellers ikke.

 

Deretter syklet jeg til et et lite lagerbygg midt i et boligstrøk.  Det stod "in-store purchases" i google maps, men det visste seg å være en renspikket nettbutikk - alt jeg fant som var åpent for publikum var to kaféer (det skal de ha - det er utrolig stor tetthet av kaféer i Portugal).

 

Fjerde forsøk, en litt større issenkramforretning som solgte bygningsmaterialer, rør og det meste.  Brukte lang tid på å finne riktig publikumsinngang.  Deretter var det å trekke kølapp og vente i femten minutter.  De hadde rikt utvalg av Bosch-produkter på utstilling på en av veggene, men jeg så ingen eksenterslipere.  Uansett, dette virket absolutt som rette sted for å kjøpe alt mulig rart.  Så var det endelig min tur.  Den ansatte snakket ikke særlig med engelsk, jeg viste frem bilde fra Wikipedia, men han skjønte tilsynelatende fortsatt ikke hva jeg skulle ha.  Her er bildet fra Wikipedia ...

 

Vedkomne ba meg vise bildet til kollegaen sin, men jeg hadde inntrykk av at han heller ikke forstod hva jeg var ute etter.  Jeg fikk en følelse av at de til slutt bare bestemte seg for å si at nei ... noe slikt hadde de ikke.

 

Femte forsøk, en liten issenkramforretning (jeg brukte noen minutter fra Google Maps sa at jeg var ankommet til jeg faktisk fant butikken).  Selgeren der kunne flytende engelsk og var entusiastisk og vennlig, men eksentersliper ... nei, det hadde han ikke.  Men han sendte meg til en annen butikk (og ba meg si fra hvem som hadde sendt meg) som helt sikkert hadde eksenterslipere.  Det visste seg å være en malingsbutikk, og de hadde heller ikke eksenterslipere.

 

Totalt sett, flere timers innsats uten å ha oppnådd noe som helst.  Vel, jeg kjøpte noe mat på veien ... men helmelk, det var de fri for.  Om ikke annet, var fint å få syklet litt, er ikke sikker på om det var "vårfølelse" eller "sommerfølelse" jeg fikk ("vinteren" her er både varmere og tørrere enn sommerene i Tromsø, og det er blitt merkbart varmere den siste måneden).

 

Jeg fikk mannskapet (som kan litt portugisisk) til å ringe sjette butikk.  De hadde to eksenterslipere, "en som var bedre enn den andre", men han kunne ikke fortelle prisen, det ble for komplisert å finne ut av.  Dette var rett før stengetid, så jeg dro tilbake neste dag.  I alt jeg hadde av trøbbel er jeg nesten overrasket over at én ting ikke gikk galt: denne butikken hadde lunsjstengt, og jeg greide å ankomme i god tid før lunsjpausen.  Men det var vanskelig å finne frem - Google Maps påsto at jeg hadde destinasjonen min på venstre hånd, men der var det en ubebygd tomt, bare ugress.  På høyre hånd hadde jeg noen ruiner ... men jeg tror det tok meg under ti minutter å finne butikken.  Da hadde de bare én eksentersliper, Milauwkee ROS125E, og selgeren sa at den var veldig dyr.  Nå har det seg slik at en venn av meg viste meg en Milauwkee eksentersliper (150mm)  allerede i desember som han var veldig fornøyd med, en slik bare måtte jeg ha påsto han.  Vel, nå hadde jeg sjansen.  Selgeren brukte lang tid på å finne ut at den kostet 217 EUR pluss MVA, ble vel noe slikt som 268 EUR totalt.  På nett kunne jeg få den for 211 EUR inkludert MVA og frakt.  Jeg hadde med meg litt for lite kontanter og fikk maskinen mot litt rabatt, men ... det føltes for dumt å da snu seg rundt å be om å få kjøpe slipepapir mot kredittkortbetaling.  (De pakket ned utstillingsmodell fra veggen - så etter mitt besøk hadde de altså ikke flere eksenterslipere igjen)

 

Så var det noen jobbmøter, så fikk jeg plutselig besøk, måtte stadig ut for å finne en butikk som ikke var tom for helmelk, plutselig var det mørkt, så jeg fikk ikke benyttet eksentersliperen allikevel i går.  I dag fikk jeg brukt den noe - men vi har lite papir, så etterhvert tok jeg turen ut for å få tak i mer.  Dro tilbake til samme butikk hvor jeg hadde kjøpt eksentersliperen.  Glemte helt av lunsjpausen - kvoten min med flaks for dagen ble vel brukt opp her, tror jeg kom rett etter lunsj.  Lang ventetid i kø.  Jeg prøvde å forklare hva jeg trengte, mannen bak kassa forstod ikke først, men før jeg hadde rukket å google det gikk det plutselig opp et lys ... at jeg kanskje trengte utstyr til maskinen jeg kjøpte dagen før?  Nei, det hadde de ikke.  Han fant frem en lapp og skrev ned "Vítor Agostinho" på et papir, pluss adresse - skulle vise meg kart på datamaskinen tror jeg, men jeg avbrøt ham - "det stedet kjenner jeg" - det var stedet hvor jeg hadde kjøpt black&decker-sliperen.

 

Jaja ... jeg hadde lite lyst til å dra tilbake ti Leroy Merlin, ikke hadde de noe særlig god kvalitet på papiret der heller, så da ble det Vitor Agostinho.  Fikk forklart hva jeg trengte, og han fant frem tyve skiver av ulik kornstørrelse, regnet seg frem til at han skulle ha 11 EUR for det ... men så ble det betalingsproblemer, jeg hadde jo brukt opp alt jeg hadde av kontanter i lommebuka dagen før, og de tok bare portugisiske betalingskort.  Så da hadde jeg valget mellom å dra til båten og plukke opp mer kontanter eller å ta ut i minibank.  BankID ville ikke helt samarbeide, men til slutt fikk jeg sjekket opp konto, konstanterte at jeg hadde fått inn en husleieinnbetaling og kunne ta ut penger fra minibank om jeg bare overførte penger til brukskonto - overførte penger og la telefonen i lomma.  Første minibank var ute av drift.  Andre minibank hadde kø.  Tredje minibank ... feil pin-kode på første forsøk, "operation not authorized" på neste.  Sloss med bankid igjen ... nei, beløpet hadde ikke blitt overført.  Brukte mange minutter på å krangle med nettbanken ... nei, i dag ville den ikke la meg overføre penger fra en konto til en annen.  Så da måtte jeg tilbake til båten.

 

Tilbake til butikken, så lå det tre skiver ved kassa.  Etter å ha ventet i mange minutter på at mannen i kassa skulle gjøre seg ferdig med telefonsamtaler og klikking på datamaskinen fikk jeg endelig lov til å betale ... men han syntes det var litt rart at jeg skulle betale 11 EUR for bare tre skiver med sandpapir.  Mannen som betjente meg var ikke å se.  Etter mye om og men fikk man ringt ham opp, og man fant en pose med slipepapir.  Da jeg kom tilbake til båten og fikk telt igjennom så jeg at det manglet tre papir .... men jeg gadd ikke dra tilbake og krangle på dét.

 

... og slik går dagene.  Jeg har et håp om å komme meg ut til slutten av mars, men i dette tempoet går det nok dårlig.

Ting er ikke alltid lett, og det blir ikke lettere av å være i Utlandet.  Folk er generelt sett veldig trivelige her i Portugal, men inntrykket er at bedrifter sjeldent optimaliserer for å gjøre ting lettvint for kundene, samt at myndigheter og offentlige etater enda sjeldnere optimaliserer for å gjøre hverdagen enklest mulig for befolkningen.  Jeg kunne sikkert skrevet veldig mye om dette ... og det blir veldig mye,  Denne postingen begrenser seg tilå beskrive hvordan det tok meg tre dager å kjøpe en eksentersliper med sandpapir ... selv dét er en lang historie ....

 

Vi kjøpte en eksentersliper, merke Black & Decker fra en lokal issenkramforretning for noen måneder siden.  Det var ikke av aller billigste merke, men heller ikke av dyreste sort (husker ikke om det var 60 euro eller 80 euro) - og den var helt klart ikke beregnet på den belastningen det innebærer å drive tungt på med båtvedlikehold over flere måneder.  Men tross alt, garantivernet gjelder uansett hvor billig ting blir solgt (og jeg synes det er prinsipielt viktig at man klager dersom man har kjøpt ting som ikke holder mål ... selv om jeg ikke alltid er like flink selv på å overholde dette prinsippet).  Butikken hevder at Black&Decker flyttet til UK rett før Brexit, og at det derfor tar måneder å skaffe tilveie reservedeler.  Nå, vi synes det ville være for dumt å kjøpe enda en eksentersliper fra samme butikk, og det er min oppfatning at vi trenger en velfungerende eksentersliper - nå.

 

Rasjonelt sett skulle jeg bestilt en over internett for en måned siden eller slik - men jeg er ikke alltid så flink til å planlegge, så i forgårs dro jeg ut for å kjøpe en eksentersliper og litt flere sandpapirskiver.  Jeg vurderte at det enkleste var å bare dra på Leroy Merlin, gå rett til hylla hvor de har slikt, grabbe med meg en passende modell, rett til selvbetjeningskassa ... raskt og enkelt.  Men, nei.  Jeg vet ikke om det var varetelling eller omorganisering de drev på med, men en liten seksjon av butikken (5-6 hyller) var helt avstengt, med noe slikt som seks ansatte som jobbet med å tømme og fylle hyller der.  Etter å ha sirklet rundt den avstengte seksjonen i en stund (jeg fant sandpapirskiver på 125mm, men uten hull ... vi kunne nok ha laget hull selv, men ... nei, jeg gadd ikke) fikk jeg omsider tak i en ansatt.  Ja, han kunne selge meg en stor eksentersliper, men en 125mm-sak ... nei ... ikke nå.  Det ville kanskje være mulig mot slutten av dagen, og helt sikkert mulig "i morgen tidlig".  Jeg kan aldri huske å ha opplevd noe tilsvarende i Norge eller noe annet land.

 

Google maps to the rescue ... håpet jeg i allefall.  Neste butikk var Hilti, like i nabolaget.  Han som jobbet der kunne ikke noe særlig engelsk ... men fikk allikevel forklart at de kunne selge meg en eksentersliper for 550 euro, men de hadde den ikke inne i butikken, de kunne ha den klart til neste morgen kl 10.  Takk, men nei takk ... 550 euro er en OK pris dersom bare kan kaste den på båtskroget, kommunisere gjennom noe ChatGRP-interface og så bare gå å drikke kaffe mens maskinen gjør arbeidet ... men ellers ikke.

 

Deretter syklet jeg til et et lite lagerbygg midt i et boligstrøk.  Det stod "in-store purchases" i google maps, men det visste seg å være en renspikket nettbutikk - alt jeg fant som var åpent for publikum var to kaféer (det skal de ha - det er utrolig stor tetthet av kaféer i Portugal).

 

Fjerde forsøk, en litt større issenkramforretning som solgte bygningsmaterialer, rør og det meste.  Brukte lang tid på å finne riktig publikumsinngang.  Deretter var det å trekke kølapp og vente i femten minutter.  De hadde rikt utvalg av Bosch-produkter på utstilling på en av veggene, men jeg så ingen eksenterslipere.  Uansett, dette virket absolutt som rette sted for å kjøpe alt mulig rart.  Så var det endelig min tur.  Den ansatte snakket ikke særlig med engelsk, jeg viste frem bilde fra Wikipedia, men han skjønte tilsynelatende fortsatt ikke hva jeg skulle ha.  Her er bildet fra Wikipedia ...

 

Vedkomne ba meg vise bildet til kollegaen sin, men jeg hadde inntrykk av at han heller ikke forstod hva jeg var ute etter.  Jeg fikk en følelse av at de til slutt bare bestemte seg for å si at nei ... noe slikt hadde de ikke.

 

Femte forsøk, en liten issenkramforretning (jeg brukte noen minutter fra Google Maps sa at jeg var ankommet til jeg faktisk fant butikken).  Selgeren der kunne flytende engelsk og var entusiastisk og vennlig, men eksentersliper ... nei, det hadde han ikke.  Men han sendte meg til en annen butikk (og ba meg si fra hvem som hadde sendt meg) som helt sikkert hadde eksenterslipere.  Det visste seg å være en malingsbutikk, og de hadde heller ikke eksenterslipere.

 

Totalt sett, flere timers innsats uten å ha oppnådd noe som helst.  Vel, jeg kjøpte noe mat på veien ... men helmelk, det var de fri for.  Om ikke annet, var fint å få syklet litt, er ikke sikker på om det var "vårfølelse" eller "sommerfølelse" jeg fikk ("vinteren" her er både varmere og tørrere enn sommerene i Tromsø, og det er blitt merkbart varmere den siste måneden).

 

Jeg fikk mannskapet (som kan litt portugisisk) til å ringe sjette butikk.  De hadde to eksenterslipere, "en som var bedre enn den andre", men han kunne ikke fortelle prisen, det ble for komplisert å finne ut av.  Dette var rett før stengetid, så jeg dro tilbake neste dag.  I alt jeg hadde av trøbbel er jeg nesten overrasket over at én ting ikke gikk galt: denne butikken hadde lunsjstengt, og jeg greide å ankomme i god tid før lunsjpausen.  Men det var vanskelig å finne frem - Google Maps påsto at jeg hadde destinasjonen min på venstre hånd, men der var det en ubebygd tomt, bare ugress.  På høyre hånd hadde jeg noen ruiner ... men jeg tror det tok meg under ti minutter å finne butikken.  Da hadde de bare én eksentersliper, Milauwkee ROS125E, og selgeren sa at den var veldig dyr.  Nå har det seg slik at en venn av meg viste meg en Milauwkee eksentersliper (150mm)  allerede i desember som han var veldig fornøyd med, en slik bare måtte jeg ha påsto han.  Vel, nå hadde jeg sjansen.  Selgeren brukte lang tid på å finne ut at den kostet 217 EUR pluss MVA, ble vel noe slikt som 268 EUR totalt.  På nett kunne jeg få den for 211 EUR inkludert MVA og frakt.  Jeg hadde med meg litt for lite kontanter og fikk maskinen mot litt rabatt, men ... det føltes for dumt å da snu seg rundt å be om å få kjøpe slipepapir mot kredittkortbetaling. 

 

Så var det noen jobbmøter, så fikk jeg plutselig besøk, måtte stadig ut for å finne en butikk som ikke var tom for helmelk, plutselig var det mørkt, så jeg fikk ikke benyttet eksentersliperen allikevel i går.  I dag fikk jeg brukt den noe - men vi har lite papir, så etterhvert tok jeg turen ut for å få tak i mer.  Dro tilbake til samme butikk hvor jeg hadde kjøpt eksentersliperen.  Glemte helt av lunsjpausen - kvoten min med flaks for dagen ble vel brukt opp her, tror jeg kom rett etter lunsj.  Lang ventetid i kø.  Jeg prøvde å forklare hva jeg trengte, mannen bak kassa forstod ikke først, men før jeg hadde rukket å google det gikk det plutselig opp et lys ... at jeg kanskje trengte utstyr til maskinen jeg kjøpte dagen før?  Nei, det hadde de ikke.  Han fant frem en lapp og skrev ned "Vítor Agostinho" på et papir, pluss adresse - skulle vise meg kart på datamaskinen tror jeg, men jeg avbrøt ham - "det stedet kjenner jeg" - det var stedet hvor jeg hadde kjøpt black&decker-sliperen.

 

Jaja ... jeg hadde lite lyst til å dra tilbake ti Leroy Merlin, ikke hadde de noe særlig god kvalitet på papiret der heller, så da ble det Vitor Agostinho.  Fikk forklart hva jeg trengte, og han fant frem tyve skiver av ulik kornstørrelse, regnet seg frem til at han skulle ha 11 EUR for det ... men så ble det betalingsproblemer, jeg hadde jo brukt opp alt jeg hadde av kontanter i lommebuka dagen før, og de tok bare portugisiske betalingskort.  Så da hadde jeg valget mellom å dra til båten og plukke opp mer kontanter eller å ta ut i minibank.  BankID ville ikke helt samarbeide, men til slutt fikk jeg sjekket opp konto, konstanterte at jeg hadde fått inn en husleieinnbetaling og kunne ta ut penger fra minibank om jeg bare overførte penger til brukskonto - overførte penger og la telefonen i lomma.  Første minibank var ute av drift.  Andre minibank hadde kø.  Tredje minibank ... feil pin-kode på første forsøk, "operation not authorized" på neste.  Sloss med bankid igjen ... nei, beløpet hadde ikke blitt overført.  Brukte mange minutter på å krangle med nettbanken ... nei, i dag ville den ikke la meg overføre penger fra en konto til en annen.  Så da måtte jeg tilbake til båten.

 

Tilbake til butikken, så lå det tre skiver ved kassa.  Etter å ha ventet i mange minutter på at mannen i kassa skulle gjøre seg ferdig med telefonsamtaler og klikking på datamaskinen fikk jeg endelig lov til å betale ... men han syntes det var litt rart at jeg skulle betale 11 EUR for bare tre skiver med sandpapir.  Mannen som betjente meg var ikke å se.  Etter mye om og men fikk man ringt ham opp, og man fant en pose med slipepapir.  Da jeg kom tilbake til båten og fikk telt igjennom så jeg at det manglet tre papir .... men jeg gadd ikke dra tilbake og krangle på dét.

 

... og slik går dagene.  Jeg har et håp om å komme meg ut til slutten av mars, men i dette tempoet går det nok dårlig.

Ting er ikke alltid lett, og det blir ikke lettere av å være i Utlandet.  Folk er generelt sett veldig trivelige her i Portugal, men inntrykket er at bedrifter sjeldent optimaliserer for å gjøre ting lettvint for kundene, samt at myndigheter og offentlige etater enda sjeldnere optimaliserer for å gjøre hverdagen enklest mulig for befolkningen.  Jeg kunne sikkert skrevet veldig mye om dette ... og det blir veldig mye,  Denne postingen begrenser seg tilå beskrive hvordan det tok meg tre dager å kjøpe en eksentersliper med sandpapir ... selv dét er en lang historie ....

 

Vi kjøpte en eksentersliper, merke Black & Decker fra en lokal issenkramforretning for noen måneder siden.  Det var ikke av aller billigste merke, men heller ikke av dyreste sort (husker ikke om det var 60 euro eller 80 euro) - og den var helt klart ikke beregnet på den belastningen det innebærer å drive tungt på med båtvedlikehold over flere måneder.  Men tross alt, garantivernet gjelder uansett hvor billig ting blir solgt (og jeg synes det er prinsipielt viktig at man klager dersom man har kjøpt ting som ikke holder mål ... selv om jeg ikke alltid er like flink selv på å overholde dette prinsippet).  Butikken hevder at Black&Decker flyttet til UK rett før Brexit, og at det derfor tar måneder å skaffe tilveie reservedeler.  Nå, vi synes det ville være for dumt å kjøpe enda en eksentersliper fra samme butikk, og det er min oppfatning at vi trenger en velfungerende eksentersliper - nå.

 

Rasjonelt sett skulle jeg bestilt en over internett for en måned siden eller slik - men jeg er ikke alltid så flink til å planlegge, så i forgårs dro jeg ut for å kjøpe en eksentersliper og litt flere sandpapirskiver.  Jeg vurderte at det enkleste var å bare dra på Leroy Merlin, gå rett til hylla hvor de har slikt, grabbe med meg en passende modell, rett til selvbetjeningskassa ... raskt og enkelt.  Men, nei.  Jeg vet ikke om det var varetelling eller omorganisering de drev på med, men en liten seksjon av butikken (5-6 hyller) var helt avstengt, med noe slikt som seks ansatte som jobbet med å tømme og fylle hyller der.  Etter å ha sirklet rundt den avstengte seksjonen i en stund (jeg fant sandpapirskiver på 125mm, men uten hull ... vi kunne nok ha laget hull selv, men ... nei, jeg gadd ikke) fikk jeg omsider tak i en ansatt.  Ja, han kunne selge meg en stor eksentersliper, men en 125mm-sak ... nei ... ikke nå.  Det ville kanskje være mulig mot slutten av dagen, og helt sikkert mulig "i morgen tidlig".  Jeg kan aldri huske å ha opplevd noe tilsvarende i Norge eller noe annet land.

 

Google maps to the rescue ... håpet jeg i allefall.  Neste butikk var Hilti, like i nabolaget.  Han som jobbet der kunne ikke noe særlig engelsk ... men fikk allikevel forklart at de kunne selge meg en eksentersliper for 550 euro, men de hadde den ikke inne i butikken, de kunne ha den klart til neste morgen kl 10.  Takk, men nei takk ... 550 euro er en OK pris dersom bare kan kaste den på båtskroget, kommunisere gjennom noe ChatGRP-interface og så bare gå å drikke kaffe mens maskinen gjør arbeidet ... men ellers ikke.

 

Deretter syklet jeg til et et lite lagerbygg midt i et boligstrøk.  Det stod "in-store purchases" i google maps, men det visste seg å være en renspikket nettbutikk - alt jeg fant som var åpent for publikum var to kaféer (det skal de ha - det er utrolig stor tetthet av kaféer i Portugal).

 

Fjerde forsøk, en litt større issenkramforretning som solgte bygningsmaterialer, rør og det meste.  Brukte lang tid på å finne riktig publikumsinngang.  Deretter var det å trekke kølapp og vente i femten minutter.  De hadde rikt utvalg av Bosch-produkter på utstilling på en av veggene, men jeg så ingen eksenterslipere.  Uansett, dette virket absolutt som rette sted for å kjøpe alt mulig rart.  Så var det endelig min tur.  Den ansatte snakket ikke særlig med engelsk, jeg viste frem bilde fra Wikipedia, men han skjønte tilsynelatende fortsatt ikke hva jeg skulle ha.  Her er bildet fra Wikipedia ...

 

Vedkomne ba meg vise bildet til kollegaen sin, men jeg hadde inntrykk av at han heller ikke forstod hva jeg var ute etter.  Jeg fikk en følelse av at de til slutt bare bestemte seg for å si at nei ... noe slikt hadde de ikke.

 

Femte forsøk, en liten issenkramforretning (jeg brukte noen minutter fra Google Maps sa at jeg var ankommet til jeg faktisk fant butikken).  Selgeren der kunne flytende engelsk og var entusiastisk og vennlig, men eksentersliper ... nei, det hadde han ikke.  Men han sendte meg til en annen butikk (og ba meg si fra hvem som hadde sendt meg) som helt sikkert hadde eksenterslipere.  Det visste seg å være en malingsbutikk, og de hadde heller ikke eksenterslipere.

 

Totalt sett, flere timers innsats uten å ha oppnådd noe som helst.  Vel, jeg kjøpte noe mat på veien ... men helmelk, det var de fri for.  Om ikke annet, var fint å få syklet litt, er ikke sikker på om det var "vårfølelse" eller "sommerfølelse" jeg fikk ("vinteren" her er både varmere og tørrere enn sommerene i Tromsø, og det er blitt merkbart varmere den siste måneden).

 

Jeg fikk mannskapet (som kan litt portugisisk) til å ringe sjette butikk.  De hadde to eksenterslipere, "en som var bedre enn den andre", men han kunne ikke fortelle prisen, det ble for komplisert å finne ut av.  Dette var rett før stengetid, så jeg dro tilbake neste dag.  I alt jeg hadde av trøbbel er jeg nesten overrasket over at én ting ikke gikk galt: denne butikken hadde lunsjstengt, og jeg greide å ankomme i god tid før lunsjpausen.  Men det var vanskelig å finne frem - Google Maps påsto at jeg hadde destinasjonen min på venstre hånd, men der var det en ubebygd tomt, bare ugress.  På høyre hånd hadde jeg noen ruiner ... men jeg tror det tok meg under ti minutter å finne butikken.  Da hadde de bare én eksentersliper, Milauwkee ROS125E, og selgeren sa at den var veldig dyr.  Nå har det seg slik at en venn av meg viste meg en Milauwkee eksentersliper (150mm)  allerede i desember som han var veldig fornøyd med, en slik bare måtte jeg ha påsto han.  Vel, nå hadde jeg sjansen.  Selgeren brukte lang tid på å finne ut at den kostet 217 EUR pluss MVA, ble vel noe slikt som 268 EUR totalt.  På nett kunne jeg få den for 211 EUR inkludert MVA og frakt.  Jeg hadde med meg litt for lite kontanter og fikk maskinen mot litt rabatt, men ... det føltes for dumt å da snu seg rundt å be om å få kjøpe slipepapir mot kredittkortbetaling. 

 

Så var det noen jobbmøter, så fikk jeg plutselig besøk, måtte stadig ut for å finne en butikk som ikke var tom for helmelk, plutselig var det mørkt, så jeg fikk ikke benyttet eksentersliperen allikevel i går.  I dag fikk jeg brukt den noe - men vi har lite papir, så etterhvert tok jeg turen ut for å få tak i mer.  Dro tilbake til samme butikk hvor jeg hadde kjøpt eksentersliperen.  Glemte helt av lunsjpausen - tror jeg kom rett etter lunsj.  Lang ventetid i kø.  Jeg prøvde å forklare hva jeg trengte, mannen bak kassa forstod ikke først, men før jeg hadde rukket å google det gikk det plutselig opp et lys ... at jeg kanskje trengte utstyr til maskinen jeg kjøpte dagen før?  Nei, det hadde de ikke.  Han fant frem en lapp og skrev ned "Vítor Agostinho" på et papir, pluss adresse - skulle vise meg kart på datamaskinen tror jeg, men jeg avbrøt ham - "det stedet kjenner jeg" - det var stedet hvor jeg hadde kjøpt black&decker-sliperen.

 

Jaja ... jeg hadde lite lyst til å dra tilbake ti Leroy Merlin, ikke hadde de noe særlig god kvalitet på papiret der heller, så da ble det Vitor Agostinho.  Fikk forklart hva jeg trengte, og han fant frem tyve skiver av ulik kornstørrelse, regnet seg frem til at han skulle ha 11 EUR for det ... men så ble det betalingsproblemer, jeg hadde jo brukt opp alt jeg hadde av kontanter i lommebuka dagen før, og de tok bare portugisiske betalingskort.  Så da hadde jeg valget mellom å dra til båten og plukke opp mer kontanter eller å ta ut i minibank.  BankID ville ikke helt samarbeide, men til slutt fikk jeg sjekket opp konto, konstanterte at jeg hadde fått inn en husleieinnbetaling og kunne ta ut penger fra minibank om jeg bare overførte penger til brukskonto - overførte penger og la telefonen i lomma.  Første minibank var ute av drift.  Andre minibank hadde kø.  Tredje minibank ... feil pin-kode på første forsøk, "operation not authorized" på neste.  Sloss med bankid igjen ... nei, beløpet hadde ikke blitt overført.  Brukte mange minutter på å krangle med nettbanken ... nei, i dag ville den ikke la meg overføre penger fra en konto til en annen.  Så da måtte jeg tilbake til båten.

 

Tilbake til butikken, så lå det tre skiver ved kassa.  Etter å ha ventet i mange minutter på at mannen i kassa skulle gjøre seg ferdig med telefonsamtaler og klikking på datamaskinen fikk jeg endelig lov til å betale ... men han syntes det var litt rart at jeg skulle betale 11 EUR for bare tre skiver med sandpapir.  Mannen som betjente meg var ikke å se.  Etter mye om og men fikk man ringt ham opp, og man fant en pose med slipepapir.  Da jeg kom tilbake til båten og fikk telt igjennom så jeg at det manglet tre papir .... men jeg gadd ikke dra tilbake og krangle på dét.

 

... og slik går dagene.  Jeg har et håp om å komme meg ut til slutten av mars, men i dette tempoet går det nok dårlig.

Ting er ikke alltid lett, og det blir ikke lettere av å være i Utlandet.  Folk er generelt sett veldig trivelige her i Portugal, men inntrykket er at bedrifter sjeldent optimaliserer for å gjøre ting lettvint for kundene, samt at myndigheter og offentlige etater enda sjeldnere optimaliserer for å gjøre hverdagen enklest mulig for befolkningen.  Jeg kunne sikkert skrevet veldig mye om dette ... og det blir veldig mye,  Denne postingen begrenser seg tilå beskrive hvordan det tok meg tre dager å kjøpe en eksentersliper med sandpapir ... selv dét er en lang historie ....

 

Vi kjøpte en eksentersliper, merke Black & Decker fra en lokal issenkramforretning for noen måneder siden.  Det var ikke av aller billigste merke, men heller ikke av dyreste sort (husker ikke om det var 60 euro eller 80 euro) - og den var helt klart ikke beregnet på den belastningen det innebærer å drive tungt på med båtvedlikehold over flere måneder.  Men tross alt, garantivernet gjelder uansett hvor billig ting blir solgt (og jeg synes det er prinsipielt viktig at man klager dersom man har kjøpt ting som ikke holder mål ... selv om jeg ikke alltid er like flink selv på å overholde dette prinsippet).  Butikken hevder at Black&Decker flyttet til UK rett før Brexit, og at det derfor tar måneder å skaffe tilveie reservedeler.  Nå, vi synes det ville være for dumt å kjøpe enda en eksentersliper fra samme butikk, og det er min oppfatning at vi trenger en velfungerende eksentersliper - nå.

 

Rasjonelt sett skulle jeg bestilt en over internett for en måned siden eller slik - men jeg er ikke alltid så flink til å planlegge, så i forgårs dro jeg ut for å kjøpe en eksentersliper og litt flere sandpapirskiver.  Jeg vurderte at det enkleste var å bare dra på Leroy Merlin, gå rett til hylla hvor de har slikt, grabbe med meg en passende modell, rett til selvbetjeningskassa ... raskt og enkelt.  Men, nei.  Jeg vet ikke om det var varetelling eller omorganisering de drev på med, men en liten seksjon av butikken (5-6 hyller) var helt avstengt, med noe slikt som seks ansatte som jobbet med å tømme og fylle hyller der.  Etter å ha sirklet rundt den avstengte seksjonen i en stund (jeg fant sandpapirskiver på 125mm, men uten hull ... vi kunne nok ha laget hull selv, men ... nei, jeg gadd ikke) fikk jeg omsider tak i en ansatt.  Ja, han kunne selge meg en stor eksentersliper, men en 125mm-sak ... nei ... ikke nå.  Det ville kanskje være mulig mot slutten av dagen, og helt sikkert mulig "i morgen tidlig".  Jeg kan aldri huske å ha opplevd noe tilsvarende i Norge eller noe annet land.

 

Google maps to the rescue ... håpet jeg i allefall.  Neste butikk var Hilti, like i nabolaget.  Han som jobbet der kunne ikke noe særlig engelsk ... men fikk allikevel forklart at de kunne selge meg en eksentersliper for 550 euro, men de hadde den ikke inne i butikken, de kunne ha den klart til neste morgen kl 10.  Takk, men nei takk ... 550 euro er en OK pris dersom bare kan kaste den på båtskroget, kommunisere gjennom noe ChatGRP-interface og så bare gå å drikke kaffe mens maskinen gjør arbeidet ... men ellers ikke.

 

Deretter syklet jeg til et et lite lagerbygg midt i et boligstrøk.  Det stod "in-store purchases" i google maps, men det visste seg å være en renspikket nettbutikk - alt jeg fant som var åpent for publikum var to kaféer (det skal de ha - det er utrolig stor tetthet av kaféer i Portugal).

 

Fjerde forsøk, en litt større issenkramforretning som solgte bygningsmaterialer, rør og det meste.  Brukte lang tid på å finne riktig publikumsinngang.  Deretter var det å trekke kølapp og vente i femten minutter.  De hadde rikt utvalg av Bosch-produkter på utstilling på en av veggene, men jeg så ingen eksenterslipere.  Uansett, dette virket absolutt som rette sted for å kjøpe alt mulig rart.  Så var det endelig min tur.  Den ansatte snakket ikke særlig med engelsk, jeg viste frem bilde fra Wikipedia, men han skjønte tilsynelatende fortsatt ikke hva jeg skulle ha.  Her er bildet fra Wikipedia ...

 

Vedkomne ba meg vise bildet til kollegaen sin, men jeg hadde inntrykk av at han heller ikke forstod hva jeg var ute etter.  Jeg fikk en følelse av at de til slutt bare bestemte seg for å si at nei ... noe slikt hadde de ikke.

 

Femte forsøk, en liten issenkramforretning (jeg brukte noen minutter fra Google Maps sa at jeg var ankommet til jeg faktisk fant butikken).  Selgeren der kunne flytende engelsk og var entusiastisk og vennlig, men eksentersliper ... nei, det hadde han ikke.  Men han sendte meg til en annen butikk (og ba meg si fra hvem som hadde sendt meg) som helt sikkert hadde eksenterslipere.  Det visste seg å være en malingsbutikk, og de hadde heller ikke eksenterslipere.

 

Totalt sett, flere timers innsats uten å ha oppnådd noe som helst.  Vel, jeg kjøpte noe mat på veien ... men helmelk, det var de fri for.  Om ikke annet, var fint å få syklet litt, er ikke sikker på om det var "vårfølelse" eller "sommerfølelse" jeg fikk ("vinteren" her er både varmere og tørrere enn sommerene i Tromsø, og det er blitt merkbart varmere den siste måneden).

 

Jeg fikk mannskapet (som kan litt portugisisk) til å ringe sjette butikk.  De hadde to eksenterslipere, "en som var bedre enn den andre", men han kunne ikke fortelle prisen, det ble for komplisert å finne ut av.  Dette var rett før stengetid, så jeg dro tilbake neste dag.  I alt jeg hadde av trøbbel er jeg nesten overrasket over at én ting ikke gikk galt: denne butikken hadde lunsjstengt, og jeg greide å ankomme i god tid før lunsjpausen.  Men det var vanskelig å finne frem - Google Maps påsto at jeg hadde destinasjonen min på venstre hånd, men der var det en ubebygd tomt, bare ugress.  På høyre hånd hadde jeg noen ruiner ... men jeg tror det tok meg under ti minutter å finne butikken.  Da hadde de bare én eksentersliper, Milauwkee ROS125E, og selgeren sa at den var veldig dyr.  Nå har det seg slik at en venn av meg viste meg en Milauwkee eksentersliper (150mm)  allerede i desember som han var veldig fornøyd med, en slik bare måtte jeg ha påsto han.  Vel, nå hadde jeg sjansen.  Selgeren brukte lang tid på å finne ut at den kostet 217 EUR pluss MVA, ble vel noe slikt som 268 EUR totalt.  På nett kunne jeg få den for 211 EUR inkludert MVA og frakt.  Jeg hadde med meg litt for lite kontanter og fikk maskinen mot litt rabatt, men ... det føltes for dumt å da snu seg rundt å be om å få kjøpe slipepapir mot kredittkortbetaling. 

 

Så var det noen jobbmøter, så fikk jeg plutselig besøk, og plutselig var det mørkt, så jeg fikk ikke benyttet eksentersliperen allikevel i går.  I dag fikk jeg brukt den noe - men vi har lite papir, så etterhvert tok jeg turen ut for å få tak i mer.  Dro tilbake til samme butikk hvor jeg hadde kjøpt eksentersliperen.  Glemte helt av lunsjpausen - tror jeg kom rett etter lunsj.  Lang ventetid i kø.  Jeg prøvde å forklare hva jeg trengte, mannen bak kassa forstod ikke først, men før jeg hadde rukket å google det gikk det plutselig opp et lys ... at jeg kanskje trengte utstyr til maskinen jeg kjøpte dagen før?  Nei, det hadde de ikke.  Han fant frem en lapp og skrev ned "Vítor Agostinho" på et papir, pluss adresse - skulle vise meg kart på datamaskinen tror jeg, men jeg avbrøt ham - "det stedet kjenner jeg" - det var stedet hvor jeg hadde kjøpt black&decker-sliperen.

 

Jaja ... jeg hadde lite lyst til å dra tilbake ti Leroy Merlin, ikke hadde de noe særlig god kvalitet på papiret der heller, så da ble det Vitor Agostinho.  Fikk forklart hva jeg trengte, og han fant frem tyve skiver av ulik kornstørrelse, regnet seg frem til at han skulle ha 11 EUR for det ... men så ble det betalingsproblemer, jeg hadde jo brukt opp alt jeg hadde av kontanter i lommebuka dagen før, og de tok bare portugisiske betalingskort.  Så da hadde jeg valget mellom å dra til båten og plukke opp mer kontanter eller å ta ut i minibank.  BankID ville ikke helt samarbeide, men til slutt fikk jeg sjekket opp konto, konstanterte at jeg hadde fått inn en husleieinnbetaling og kunne ta ut penger fra minibank om jeg bare overførte penger til brukskonto - overførte penger og la telefonen i lomma.  Første minibank var ute av drift.  Andre minibank hadde kø.  Tredje minibank ... feil pin-kode på første forsøk, "operation not authorized" på neste.  Sloss med bankid igjen ... nei, beløpet hadde ikke blitt overført.  Brukte mange minutter på å krangle med nettbanken ... nei, i dag ville den ikke la meg overføre penger fra en konto til en annen.  Så da måtte jeg tilbake til båten.

 

Tilbake til butikken, så lå det tre skiver ved kassa.  Etter å ha ventet i mange minutter på at mannen i kassa skulle gjøre seg ferdig med telefonsamtaler og klikking på datamaskinen fikk jeg endelig lov til å betale ... men han syntes det var litt rart at jeg skulle betale 11 EUR for bare tre skiver med sandpapir.  Mannen som betjente meg var ikke å se.  Etter mye om og men fikk man ringt ham opp, og man fant en pose med slipepapir.  Da jeg kom tilbake til båten og fikk telt igjennom så jeg at det manglet tre papir .... men jeg gadd ikke dra tilbake og krangle på dét.

 

... og slik går dagene.  Jeg har et håp om å komme meg ut til slutten av mars, men i dette tempoet går det nok dårlig.

Ting er ikke alltid lett, og det blir ikke lettere av å være i Utlandet.  Folk er generelt sett veldig trivelige her i Portugal, men inntrykket er at bedrifter sjeldent optimaliserer for å gjøre ting lettvint for kundene, samt at myndigheter og offentlige etater enda sjeldnere optimaliserer for å gjøre hverdagen enklest mulig for befolkningen.  Jeg kunne sikkert skrevet veldig mye om dette ... og det blir veldig mye,  Denne postingen begrenser seg tilå beskrive hvordan det tok meg tre dager å kjøpe en eksentersliper med sandpapir ... selv dét er en lang historie ....

 

Vi kjøpte en eksentersliper, merke Black & Decker fra en lokal issenkramforretning for noen måneder siden.  Det var ikke av aller billigste merke, men heller ikke av dyreste sort (husker ikke om det var 60 euro eller 80 euro) - og den var helt klart ikke beregnet på den belastningen det innebærer å drive tungt på med båtvedlikehold over flere måneder.  Men tross alt, garantivernet gjelder uansett hvor billig ting blir solgt (og jeg synes det er prinsipielt viktig at man klager dersom man har kjøpt ting som ikke holder mål ... selv om jeg ikke alltid er like flink selv på å overholde dette prinsippet).  Butikken hevder at Black&Decker flyttet til UK rett før Brexit, og at det derfor tar måneder å skaffe tilveie reservedeler.  Nå, vi synes det ville være for dumt å kjøpe enda en eksentersliper fra samme butikk, og det er min oppfatning at vi trenger en velfungerende eksentersliper - nå.

 

Rasjonelt sett skulle jeg bestilt en over internett for en måned siden eller slik - men jeg er ikke alltid så flink til å planlegge, så i forgårs dro jeg ut for å kjøpe en eksentersliper og litt flere sandpapirskiver.  Jeg vurderte at det enkleste var å bare dra på Leroy Merlin, gå rett til hylla hvor de har slikt, grabbe med meg en passende modell, rett til selvbetjeningskassa ... raskt og enkelt.  Men, nei.  Jeg vet ikke om det var varetelling eller omorganisering de drev på med, men en liten seksjon av butikken (5-6 hyller) var helt avstengt, med noe slikt som seks ansatte som jobbet med å tømme og fylle hyller der.  Etter å ha sirklet rundt den avstengte seksjonen i en stund (jeg fant sandpapirskiver på 125mm, men uten hull ... vi kunne nok ha laget hull selv, men ... nei, jeg gadd ikke) fikk jeg omsider tak i en ansatt.  Ja, han kunne selge meg en stor eksentersliper, men en 125mm-sak ... nei ... ikke nå.  Det ville kanskje være mulig mot slutten av dagen, og helt sikkert mulig "i morgen tidlig".  Jeg kan aldri huske å ha opplevd noe tilsvarende i Norge eller noe annet land.

 

Google maps to the rescue ... håpet jeg i allefall.  Neste butikk var Hilti, like i nabolaget.  Han som jobbet der kunne ikke noe særlig engelsk ... men fikk allikevel forklart at de kunne selge meg en eksentersliper for 550 euro, men de hadde den ikke inne i butikken, de kunne ha den klart til neste morgen kl 10.  Takk, men nei takk ... 550 euro er en OK pris dersom bare kan kaste den på båtskroget, kommunisere gjennom noe ChatGRP-interface og så bare gå å drikke kaffe mens maskinen gjør arbeidet ... men ellers ikke.

 

Deretter syklet jeg til et et lite lagerbygg midt i et boligstrøk.  Det stod "in-store purchases" i google maps, men det visste seg å være en renspikket nettbutikk - alt jeg fant som var åpent for publikum var to kaféer (det skal de ha - det er utrolig stor tetthet av kaféer i Portugal).

 

Fjerde forsøk, en litt større issenkramforretning som solgte bygningsmaterialer, rør og det meste.  Brukte lang tid på å finne riktig publikumsinngang.  Deretter var det å trekke kølapp og vente i femten minutter.  De hadde rikt utvalg av Borsch-produkter på utstilling på en av veggene, men jeg så ingen eksenterslipere.  Uansett, dette virket absolutt som rette sted for å kjøpe alt mulig rart.  Så var det endelig min tur.  Den ansatte snakket ikke særlig med engelsk, jeg viste frem bilde fra Wikipedia, men han skjønte tilsynelatende fortsatt ikke hva jeg skulle ha.  Her er bildet fra Wikipedia ...

 

Vedkomne ba meg vise bildet til kollegaen sin, men jeg hadde inntrykk av at han heller ikke forstod hva jeg var ute etter.  Jeg fikk en følelse av at de til slutt bare bestemte seg for å si at nei ... noe slikt hadde de ikke.

 

Femte forsøk, en liten issenkramforretning (jeg brukte noen minutter fra Google Maps sa at jeg var ankommet til jeg faktisk fant butikken).  Selgeren der kunne flytende engelsk og var entusiastisk og vennlig, men eksentersliper ... nei, det hadde han ikke.  Men han sendte meg til en annen butikk (og ba meg si fra hvem som hadde sendt meg) som helt sikkert hadde eksenterslipere.  Det visste seg å være en malingsbutikk, og de hadde heller ikke eksenterslipere.

 

Totalt sett, flere timers innsats uten å ha oppnådd noe som helst.  Vel, jeg kjøpte noe mat på veien ... men helmelk, det var de fri for.  Om ikke annet, var fint å få syklet litt, er ikke sikker på om det var "vårfølelse" eller "sommerfølelse" jeg fikk ("vinteren" her er både varmere og tørrere enn sommerene i Tromsø, og det er blitt merkbart varmere den siste måneden).

 

Jeg fikk mannskapet (som kan litt portugisisk) til å ringe sjette butikk.  De hadde to eksenterslipere, "en som var bedre enn den andre", men han kunne ikke fortelle prisen, det ble for komplisert å finne ut av.  Dette var rett før stengetid, så jeg dro tilbake neste dag.  I alt jeg hadde av trøbbel er jeg nesten overrasket over at én ting ikke gikk galt: denne butikken hadde lunsjstengt, og jeg greide å ankomme i god tid før lunsjpausen.  Men det var vanskelig å finne frem - Google Maps påsto at jeg hadde destinasjonen min på venstre hånd, men der var det en ubebygd tomt, bare ugress.  På høyre hånd hadde jeg noen ruiner ... men jeg tror det tok meg under ti minutter å finne butikken.  Da hadde de bare én eksentersliper, Milauwkee ROS125E, og selgeren sa at den var veldig dyr.  Nå har det seg slik at en venn av meg viste meg en Milauwkee eksentersliper (150mm)  allerede i desember som han var veldig fornøyd med, en slik bare måtte jeg ha påsto han.  Vel, nå hadde jeg sjansen.  Selgeren brukte lang tid på å finne ut at den kostet 217 EUR pluss MVA, ble vel noe slikt som 268 EUR totalt.  På nett kunne jeg få den for 211 EUR inkludert MVA og frakt.  Jeg hadde med meg litt for lite kontanter og fikk maskinen mot litt rabatt, men ... det føltes for dumt å da snu seg rundt å be om å få kjøpe slipepapir mot kredittkortbetaling. 

 

Så var det noen jobbmøter, så fikk jeg plutselig besøk, og plutselig var det mørkt, så jeg fikk ikke benyttet eksentersliperen allikevel i går.  I dag fikk jeg brukt den noe - men vi har lite papir, så etterhvert tok jeg turen ut for å få tak i mer.  Dro tilbake til samme butikk hvor jeg hadde kjøpt eksentersliperen.  Glemte helt av lunsjpausen - tror jeg kom rett etter lunsj.  Lang ventetid i kø.  Jeg prøvde å forklare hva jeg trengte, mannen bak kassa forstod ikke først, men før jeg hadde rukket å google det gikk det plutselig opp et lys ... at jeg kanskje trengte utstyr til maskinen jeg kjøpte dagen før?  Nei, det hadde de ikke.  Han fant frem en lapp og skrev ned "Vítor Agostinho" på et papir, pluss adresse - skulle vise meg kart på datamaskinen tror jeg, men jeg avbrøt ham - "det stedet kjenner jeg" - det var stedet hvor jeg hadde kjøpt black&decker-sliperen.

 

Jaja ... jeg hadde lite lyst til å dra tilbake ti Leroy Merlin, ikke hadde de noe særlig god kvalitet på papiret der heller, så da ble det Vitor Agostinho.  Fikk forklart hva jeg trengte, og han fant frem tyve skiver av ulik kornstørrelse, regnet seg frem til at han skulle ha 11 EUR for det ... men så ble det betalingsproblemer, jeg hadde jo brukt opp alt jeg hadde av kontanter i lommebuka dagen før, og de tok bare portugisiske betalingskort.  Så da hadde jeg valget mellom å dra til båten og plukke opp mer kontanter eller å ta ut i minibank.  BankID ville ikke helt samarbeide, men til slutt fikk jeg sjekket opp konto, konstanterte at jeg hadde fått inn en husleieinnbetaling og kunne ta ut penger fra minibank om jeg bare overførte penger til brukskonto - overførte penger og la telefonen i lomma.  Første minibank var ute av drift.  Andre minibank hadde kø.  Tredje minibank ... feil pin-kode på første forsøk, "operation not authorized" på neste.  Sloss med bankid igjen ... nei, beløpet hadde ikke blitt overført.  Brukte mange minutter på å krangle med nettbanken ... nei, i dag ville den ikke la meg overføre penger fra en konto til en annen.  Så da måtte jeg tilbake til båten.

 

Tilbake til butikken, så lå det tre skiver ved kassa.  Etter å ha ventet i mange minutter på at mannen i kassa skulle gjøre seg ferdig med telefonsamtaler og klikking på datamaskinen fikk jeg endelig lov til å betale ... men han syntes det var litt rart at jeg skulle betale 11 EUR for bare tre skiver med sandpapir.  Mannen som betjente meg var ikke å se.  Etter mye om og men fikk man ringt ham opp, og man fant en pose med slipepapir.  Da jeg kom tilbake til båten og fikk telt igjennom så jeg at det manglet tre papir .... men jeg gadd ikke dra tilbake og krangle på dét.

 

... og slik går dagene.  Jeg har et håp om å komme meg ut til slutten av mars, men i dette tempoet går det nok dårlig.

Ting er ikke alltid lett, og det blir ikke lettere av å være i Utlandet.  Folk er generelt sett veldig trivelige her i Portugal, men inntrykket er at bedrifter sjeldent optimaliserer for å gjøre ting lettvint for kundene, samt at myndigheter og offentlige etater enda sjeldnere optimaliserer for å gjøre hverdagen enklest mulig for befolkningen.  Jeg kunne sikkert skrevet veldig mye om dette ... og det blir veldig mye,  Denne postingen begrenser seg tilå beskrive hvordan det tok meg tre dager å kjøpe en eksentersliper med sandpapir ... selv dét er en lang historie ....

 

Vi kjøpte en eksentersliper, merke Black & Decker fra en lokal issenkramforretning for noen måneder siden.  Det var ikke av aller billigste merke, men heller ikke av dyreste sort (husker ikke om det var 60 euro eller 80 euro) - og den var helt klart ikke beregnet på den belastningen det innebærer å drive tungt på med båtvedlikehold over flere måneder.  Men tross alt, garantivernet gjelder uansett hvor billig ting blir solgt (og jeg synes det er prinsipielt viktig at man klager dersom man har kjøpt ting som ikke holder mål ... selv om jeg ikke alltid er like flink selv på å overholde dette prinsippet).  Butikken hevder at Black&Decker flyttet til UK rett før Brexit, og at det derfor tar måneder å skaffe tilveie reservedeler.  Nå, vi synes det ville være for dumt å kjøpe enda en eksentersliper fra samme butikk, og det er min oppfatning at vi trenger en velfungerende eksentersliper.

 

Rasjonelt sett skulle jeg bestilt en over internett for en måned siden eller slik - men jeg er ikke alltid så flink til å planlegge, så i forgårs dro jeg ut for å kjøpe en eksentersliper og litt flere sandpapirskiver.  Jeg vurderte at det enkleste var å bare dra på Leroy Merlin, gå rett til hylla hvor de har slikt, grabbe med meg en passende modell, rett til selvbetjeningskassa ... raskt og enkelt.  Men, nei.  Jeg vet ikke om det var varetelling eller omorganisering de drev på med, men en liten seksjon av butikken (5-6 hyller) var helt avstengt, med noe slikt som seks ansatte som jobbet med å tømme og fylle hyller der.  Etter å ha sirklet rundt den avstengte seksjonen i en stund (jeg fant sandpapirskiver på 125mm, men uten hull ... vi kunne nok ha laget hull selv, men ... nei, jeg gadd ikke) fikk jeg omsider tak i en ansatt.  Ja, han kunne selge meg en stor eksentersliper, men en 125mm-sak ... nei ... ikke nå.  Det ville kanskje være mulig mot slutten av dagen, og helt sikkert mulig "i morgen tidlig".  Jeg kan aldri huske å ha opplevd noe tilsvarende i Norge eller noe annet land.

 

Google maps to the rescue ... håpet jeg i allefall.  Neste butikk var Hilti, like i nabolaget.  Han som jobbet der kunne ikke noe særlig engelsk ... men fikk allikevel forklart at de kunne selge meg en eksentersliper for 550 euro, men de hadde den ikke inne i butikken, de kunne ha den klart til neste morgen kl 10.  Takk, men nei takk ... 550 euro er en OK pris dersom bare kan kaste den på båtskroget, kommunisere gjennom noe ChatGRP-interface og så bare gå å drikke kaffe mens maskinen gjør arbeidet ... men ellers ikke.

 

Deretter syklet jeg til et et lite lagerbygg midt i et boligstrøk.  Det stod "in-store purchases" i google maps, men det visste seg å være en renspikket nettbutikk - alt jeg fant som var åpent for publikum var to kaféer (det skal de ha - det er utrolig stor tetthet av kaféer i Portugal).

 

Fjerde forsøk, en litt større issenkramforretning som solgte bygningsmaterialer, rør og det meste.  Brukte lang tid på å finne riktig publikumsinngang.  Deretter var det å trekke kølapp og vente i femten minutter.  De hadde rikt utvalg av Borsch-produkter på utstilling på en av veggene, men jeg så ingen eksenterslipere.  Uansett, dette virket absolutt som rette sted for å kjøpe alt mulig rart.  Så var det endelig min tur.  Den ansatte snakket ikke særlig med engelsk, jeg viste frem bilde fra Wikipedia, men han skjønte tilsynelatende fortsatt ikke hva jeg skulle ha.  Her er bildet fra Wikipedia ...

 

Vedkomne ba meg vise bildet til kollegaen sin, men jeg hadde inntrykk av at han heller ikke forstod hva jeg var ute etter.  Jeg fikk en følelse av at de til slutt bare bestemte seg for å si at nei ... noe slikt hadde de ikke.

 

Femte forsøk, en liten issenkramforretning (jeg brukte noen minutter fra Google Maps sa at jeg var ankommet til jeg faktisk fant butikken).  Selgeren der kunne flytende engelsk og var entusiastisk og vennlig, men eksentersliper ... nei, det hadde han ikke.  Men han sendte meg til en annen butikk (og ba meg si fra hvem som hadde sendt meg) som helt sikkert hadde eksenterslipere.  Det visste seg å være en malingsbutikk, og de hadde heller ikke eksenterslipere.

 

Totalt sett, flere timers innsats uten å ha oppnådd noe som helst.  Vel, jeg kjøpte noe mat på veien ... men helmelk, det var de fri for.  Om ikke annet, var fint å få syklet litt, er ikke sikker på om det var "vårfølelse" eller "sommerfølelse" jeg fikk ("vinteren" her er både varmere og tørrere enn sommerene i Tromsø, og det er blitt merkbart varmere den siste måneden).

 

Jeg fikk mannskapet (som kan litt portugisisk) til å ringe sjette butikk.  De hadde to eksenterslipere, "en som var bedre enn den andre", men han kunne ikke fortelle prisen, det ble for komplisert å finne ut av.  Dette var rett før stengetid, så jeg dro tilbake neste dag.  I alt jeg hadde av trøbbel er jeg nesten overrasket over at én ting ikke gikk galt: denne butikken hadde lunsjstengt, og jeg greide å ankomme i god tid før lunsjpausen.  Men det var vanskelig å finne frem - Google Maps påsto at jeg hadde destinasjonen min på venstre hånd, men der var det en ubebygd tomt, bare ugress.  På høyre hånd hadde jeg noen ruiner ... men jeg tror det tok meg under ti minutter å finne butikken.  Da hadde de bare én eksentersliper, Milauwkee ROS125E, og selgeren sa at den var veldig dyr.  Nå har det seg slik at en venn av meg viste meg en Milauwkee eksentersliper (150mm)  allerede i desember som han var veldig fornøyd med, en slik bare måtte jeg ha påsto han.  Vel, nå hadde jeg sjansen.  Selgeren brukte lang tid på å finne ut at den kostet 217 EUR pluss MVA, ble vel noe slikt som 268 EUR totalt.  På nett kunne jeg få den for 211 EUR inkludert MVA og frakt.  Jeg hadde med meg litt for lite kontanter og fikk maskinen mot litt rabatt, men ... det føltes for dumt å da snu seg rundt å be om å få kjøpe slipepapir mot kredittkortbetaling. 

 

Så var det noen jobbmøter, så fikk jeg plutselig besøk, og plutselig var det mørkt, så jeg fikk ikke benyttet eksentersliperen allikevel i går.  I dag fikk jeg brukt den noe - men vi har lite papir, så etterhvert tok jeg turen ut for å få tak i mer.  Dro tilbake til samme butikk hvor jeg hadde kjøpt eksentersliperen.  Glemte helt av lunsjpausen - tror jeg kom rett etter lunsj.  Lang ventetid i kø.  Jeg prøvde å forklare hva jeg trengte, mannen bak kassa forstod ikke først, men før jeg hadde rukket å google det gikk det plutselig opp et lys ... at jeg kanskje trengte utstyr til maskinen jeg kjøpte dagen før?  Nei, det hadde de ikke.  Han fant frem en lapp og skrev ned "Vítor Agostinho" på et papir, pluss adresse - skulle vise meg kart på datamaskinen tror jeg, men jeg avbrøt ham - "det stedet kjenner jeg" - det var stedet hvor jeg hadde kjøpt black&decker-sliperen.

 

Jaja ... jeg hadde lite lyst til å dra tilbake ti Leroy Merlin, ikke hadde de noe særlig god kvalitet på papiret der heller, så da ble det Vitor Agostinho.  Fikk forklart hva jeg trengte, og han fant frem tyve skiver av ulik kornstørrelse, regnet seg frem til at han skulle ha 11 EUR for det ... men så ble det betalingsproblemer, jeg hadde jo brukt opp alt jeg hadde av kontanter i lommebuka dagen før, og de tok bare portugisiske betalingskort.  Så da hadde jeg valget mellom å dra til båten og plukke opp mer kontanter eller å ta ut i minibank.  BankID ville ikke helt samarbeide, men til slutt fikk jeg sjekket opp konto, konstanterte at jeg hadde fått inn en husleieinnbetaling og kunne ta ut penger fra minibank om jeg bare overførte penger til brukskonto - overførte penger og la telefonen i lomma.  Første minibank var ute av drift.  Andre minibank hadde kø.  Tredje minibank ... feil pin-kode på første forsøk, "operation not authorized" på neste.  Sloss med bankid igjen ... nei, beløpet hadde ikke blitt overført.  Brukte mange minutter på å krangle med nettbanken ... nei, i dag ville den ikke la meg overføre penger fra en konto til en annen.  Så da måtte jeg tilbake til båten.

 

Tilbake til butikken, så lå det tre skiver ved kassa.  Etter å ha ventet i mange minutter på at mannen i kassa skulle gjøre seg ferdig med telefonsamtaler og klikking på datamaskinen fikk jeg endelig lov til å betale ... men han syntes det var litt rart at jeg skulle betale 11 EUR for bare tre skiver med sandpapir.  Mannen som betjente meg var ikke å se.  Etter mye om og men fikk man ringt ham opp, og man fant en pose med slipepapir.  Da jeg kom tilbake til båten og fikk telt igjennom så jeg at det manglet tre papir .... men jeg gadd ikke dra tilbake og krangle på dét.

 

... og slik går dagene.  Jeg har et håp om å komme meg ut til slutten av mars, men i dette tempoet går det nok dårlig.

Ting er ikke alltid lett, og det blir ikke lettere av å være i Utlandet.  Folk er generelt sett veldig trivelige her i Portugal, men inntrykket er at bedrifter sjeldent optimaliserer for å gjøre ting lettvint for kundene, samt at myndigheter og offentlige etater enda sjeldnere optimaliserer for å gjøre hverdagen enklest mulig for befolkningen.  Jeg kunne sikkert skrevet veldig mye om dette ... og det blir veldig mye,  Denne postingen begrenser seg tilå beskrive hvordan det tok meg tre dager å kjøpe en eksentersliper med sandpapir ... selv dét er en lang historie ....

 

Vi kjøpte en eksentersliper, merke Black & Decker fra en lokal issenkramforretning.  Det var ikke av aller billigste merke, men heller ikke av dyreste sort (husker ikke om det var 60 euro eller 80 euro) - og den var helt klart ikke beregnet på den belastningen det innebærer å drive tungt på med båtvedlikehold over flere måneder.  Men tross alt, garantivernet gjelder uansett hvor billig ting blir solgt (og jeg synes det er prinsipielt viktig at man klager dersom man har kjøpt ting som ikke holder mål ... selv om jeg ikke alltid er like flink selv på å overholde dette prinsippet).  Butikken hevder at Black&Decker flyttet til UK rett før Brexit, og at det derfor tar måneder å skaffe tilveie reservedeler.  Nå, vi synes det ville være for dumt å kjøpe enda en eksentersliper fra samme butikk, og det er min oppfatning at vi trenger en velfungerende eksentersliper.

 

Rasjonelt sett skulle jeg bestilt en over internett for en måned siden eller slik - men jeg er ikke alltid så flink til å planlegge, så i forgårs dro jeg ut for å kjøpe en eksentersliper og litt flere sandpapirskiver.  Jeg vurderte at det enkleste var å bare dra på Leroy Merlin, gå rett til hylla hvor de har slikt, grabbe med meg en passende modell, rett til selvbetjeningskassa ... raskt og enkelt.  Men, nei.  Jeg vet ikke om det var varetelling eller omorganisering de drev på med, men en liten seksjon av butikken (5-6 hyller) var helt avstengt, med noe slikt som seks ansatte som jobbet med å tømme og fylle hyller der.  Etter å ha sirklet rundt den avstengte seksjonen i en stund (jeg fant sandpapirskiver på 125mm, men uten hull ... vi kunne nok ha laget hull selv, men ... nei, jeg gadd ikke) fikk jeg omsider tak i en ansatt.  Ja, han kunne selge meg en stor eksentersliper, men en 125mm-sak ... nei ... ikke nå.  Det ville kanskje være mulig mot slutten av dagen, og helt sikkert mulig "i morgen tidlig".  Jeg kan aldri huske å ha opplevd noe tilsvarende i Norge eller noe annet land.

 

Google maps to the rescue ... håpet jeg i allefall.  Neste butikk var Hilti, like i nabolaget.  Han som jobbet der kunne ikke noe særlig engelsk ... men fikk allikevel forklart at de kunne selge meg en eksentersliper for 550 euro, men de hadde den ikke inne i butikken, de kunne ha den klart til neste morgen kl 10.  Takk, men nei takk ... 550 euro er en OK pris dersom bare kan kaste den på båtskroget, kommunisere gjennom noe ChatGRP-interface og så bare gå å drikke kaffe mens maskinen gjør arbeidet ... men ellers ikke.

 

Deretter syklet jeg til et et lite lagerbygg midt i et boligstrøk.  Det stod "in-store purchases" i google maps, men det visste seg å være en renspikket nettbutikk - alt jeg fant som var åpent for publikum var to kaféer (det skal de ha - det er utrolig stor tetthet av kaféer i Portugal).

 

Fjerde forsøk, en litt større issenkramforretning som solgte bygningsmaterialer, rør og det meste.  Brukte lang tid på å finne riktig publikumsinngang.  Deretter var det å trekke kølapp og vente i femten minutter.  De hadde rikt utvalg av Borsch-produkter på utstilling på en av veggene, men jeg så ingen eksenterslipere.  Uansett, dette virket absolutt som rette sted for å kjøpe alt mulig rart.  Så var det endelig min tur.  Den ansatte snakket ikke særlig med engelsk, jeg viste frem bilde fra Wikipedia, men han skjønte tilsynelatende fortsatt ikke hva jeg skulle ha.  Her er bildet fra Wikipedia ...

 

Vedkomne ba meg vise bildet til kollegaen sin, men jeg hadde inntrykk av at han heller ikke forstod hva jeg var ute etter.  Jeg fikk en følelse av at de til slutt bare bestemte seg for å si at nei ... noe slikt hadde de ikke.

 

Femte forsøk, en liten issenkramforretning (jeg brukte noen minutter fra Google Maps sa at jeg var ankommet til jeg faktisk fant butikken).  Selgeren der kunne flytende engelsk og var entusiastisk og vennlig, men eksentersliper ... nei, det hadde han ikke.  Men han sendte meg til en annen butikk (og ba meg si fra hvem som hadde sendt meg) som helt sikkert hadde eksenterslipere.  Det visste seg å være en malingsbutikk, og de hadde heller ikke eksenterslipere.

 

Totalt sett, flere timers innsats uten å ha oppnådd noe som helst.  Vel, jeg kjøpte noe mat på veien ... men helmelk, det var de fri for.  Om ikke annet, var fint å få syklet litt, er ikke sikker på om det var "vårfølelse" eller "sommerfølelse" jeg fikk ("vinteren" her er både varmere og tørrere enn sommerene i Tromsø, og det er blitt merkbart varmere den siste måneden).

 

Jeg fikk mannskapet (som kan litt portugisisk) til å ringe sjette butikk.  De hadde to eksenterslipere, "en som var bedre enn den andre", men han kunne ikke fortelle prisen, det ble for komplisert å finne ut av.  Dette var rett før stengetid, så jeg dro tilbake neste dag.  I alt jeg hadde av trøbbel er jeg nesten overrasket over at én ting ikke gikk galt: denne butikken hadde lunsjstengt, og jeg greide å ankomme i god tid før lunsjpausen.  Men det var vanskelig å finne frem - Google Maps påsto at jeg hadde destinasjonen min på venstre hånd, men der var det en ubebygd tomt, bare ugress.  På høyre hånd hadde jeg noen ruiner ... men jeg tror det tok meg under ti minutter å finne butikken.  Da hadde de bare én eksentersliper, Milauwkee ROS125E, og selgeren sa at den var veldig dyr.  Nå har det seg slik at en venn av meg viste meg en Milauwkee eksentersliper (150mm)  allerede i desember som han var veldig fornøyd med, en slik bare måtte jeg ha påsto han.  Vel, nå hadde jeg sjansen.  Selgeren brukte lang tid på å finne ut at den kostet 217 EUR pluss MVA, ble vel noe slikt som 268 EUR totalt.  På nett kunne jeg få den for 211 EUR inkludert MVA og frakt.  Jeg hadde med meg litt for lite kontanter og fikk maskinen mot litt rabatt, men ... det føltes for dumt å da snu seg rundt å be om å få kjøpe slipepapir mot kredittkortbetaling. 

 

Så var det noen jobbmøter, så fikk jeg plutselig besøk, og plutselig var det mørkt, så jeg fikk ikke benyttet eksentersliperen allikevel i går.  I dag fikk jeg brukt den noe - men vi har lite papir, så etterhvert tok jeg turen ut for å få tak i mer.  Dro tilbake til samme butikk hvor jeg hadde kjøpt eksentersliperen.  Glemte helt av lunsjpausen - tror jeg kom rett etter lunsj.  Lang ventetid i kø.  Jeg prøvde å forklare hva jeg trengte, mannen bak kassa forstod ikke først, men før jeg hadde rukket å google det gikk det plutselig opp et lys ... at jeg kanskje trengte utstyr til maskinen jeg kjøpte dagen før?  Nei, det hadde de ikke.  Han fant frem en lapp og skrev ned "Vítor Agostinho" på et papir, pluss adresse - skulle vise meg kart på datamaskinen tror jeg, men jeg avbrøt ham - "det stedet kjenner jeg" - det var stedet hvor jeg hadde kjøpt black&decker-sliperen.

 

Jaja ... jeg hadde lite lyst til å dra tilbake ti Leroy Merlin, ikke hadde de noe særlig god kvalitet på papiret der heller, så da ble det Vitor Agostinho.  Fikk forklart hva jeg trengte, og han fant frem tyve skiver av ulik kornstørrelse, regnet seg frem til at han skulle ha 11 EUR for det ... men så ble det betalingsproblemer, jeg hadde jo brukt opp alt jeg hadde av kontanter i lommebuka dagen før, og de tok bare portugisiske betalingskort.  Så da hadde jeg valget mellom å dra til båten og plukke opp mer kontanter eller å ta ut i minibank.  BankID ville ikke helt samarbeide, men til slutt fikk jeg sjekket opp konto, konstanterte at jeg hadde fått inn en husleieinnbetaling og kunne ta ut penger fra minibank om jeg bare overførte penger til brukskonto - overførte penger og la telefonen i lomma.  Første minibank var ute av drift.  Andre minibank hadde kø.  Tredje minibank ... feil pin-kode på første forsøk, "operation not authorized" på neste.  Sloss med bankid igjen ... nei, beløpet hadde ikke blitt overført.  Brukte mange minutter på å krangle med nettbanken ... nei, i dag ville den ikke la meg overføre penger fra en konto til en annen.  Så da måtte jeg tilbake til båten.

 

Tilbake til butikken, så lå det tre skiver ved kassa.  Etter å ha ventet i mange minutter på at mannen i kassa skulle gjøre seg ferdig med telefonsamtaler og klikking på datamaskinen fikk jeg endelig lov til å betale ... men han syntes det var litt rart at jeg skulle betale 11 EUR for bare tre skiver med sandpapir.  Mannen som betjente meg var ikke å se.  Etter mye om og men fikk man ringt ham opp, og man fant en pose med slipepapir.  Da jeg kom tilbake til båten og fikk telt igjennom så jeg at det manglet tre papir .... men jeg gadd ikke dra tilbake og krangle på dét.

 

... og slik går dagene.  Jeg har et håp om å komme meg ut til slutten av mars, men i dette tempoet går det nok dårlig.