tobixen
... og mens jeg først er i modus for offtopic drodling ... det er mye jeg savner i hyllene i portugisiske matbutikker, men de har også ting som ikke er så vanlig å finne i Norge - blandt annet akkar og blekksprut, noe jeg har spist relativt mye av i det siste.
Blekkspruten er et rart dyr - også når man kjøper den i frysedisken. Når den kommer opp fra sjøen må den enten få en solid omgang juling eller en tur innom fryseren før den kan anvendes som mat. Siden jeg plukker den ut fra frysedisken slipper jeg jo den problematikken. Mesteparten av innholdet i pakken er vann - og man må være forsiktig om man slenger en frossen blekksprut i håndbagasjen eller i kjøleskapet på båten, dersom man får blekksprutvann på avveie så kan det stinke ganske ille etterhvert.
Når blekkspruten er tint ser den rett og slett svært lite delikat ut ...
... så er den tross alt også gjennom evolusjonen tilpasset et liv under vann.
Til tross for at den ser veldig slapp ut, så er den faktisk omtrent umulig å skjære i biter. Etter et par minutters dypp i kokende vann derimot er det allerede blitt noe helt annet
Fortsatt mye vann, blodranden var ikke nok til å samle opp, ble mye søl å tørke opp etter at den var oppkuttet.
Jeg fulgte mer eller mindre oppskrift fra https://verdensmat.no/?p=3971 (den sier ingenting om å dyppe blekkspruten i kokende vann først - men tro meg, den er veldig mye enklere å håndtere etter denne operasjonen. Mulig at noe av smaken forsvinner med kokevannet, men den "kostnaden" tar jeg ...)
Blekkspruten krymper veldig under koking/steking - det er mest vann!
En annen sær ting, blekkspruten er veldig hard og seig når den er bare litt kokt eller stekt. Den trenger minst en halvtime for å bli skikkelig mør. Men litt tyggemotstand er kanskje ikke så galt? Koker man den for lenge blir den visstnok igjen hard og seig.
