Edit History

Som nevnt i en annet tråd har jeg nå smertelig erfart at tauverk kan slites av dersom det er skarpe stener mellom båt og anker.  Jeg opprettet en egen tråd på dén insidenten - det ble noe diskusjon om tau eller kjetting der - men jeg synes den diskusjonen hører bedre hjemme i en egen tråd, så derfor oppretter jeg denne tråden.

Fordeler med kjetting

Mange her på Båtplassen hevder at kjetting er "overlegent mye sikrere enn tau".  Ihht offisiell informasjon fra Spade (eller rettere sagt, Spade Anchors USA) står det bent frem:

Quote

The main and ONLY advantage of the anchor chain line is that it is the only and perfect mean to avoid chafing of the anchoring rode on aggressive sea beds. Except for this point, anchor chain has all the disadvantages.

Peter Smith, som har designet ankeret Rocna, mener også at effekten av å ha tyngde i ankerkjetting (eller i daumann) er oppskrytt og at man heller burde putte vekta i ankeret (men man må vurdere at han har økonomisk interesse i at vi putter mer vekt i ankeret, i allefall dersom vi kjøper Rocna).

Nå har jeg erfart hva "aggressive sea beds" kan gjøre med et ankertau, og det er jo et meget vektig argument for å anskaffe seg noe kjetting.  Slike bunnforhold er normalt ikke noe problem i Norge - stenene er sjeldent så skarpe, og ofte ankrer man opp i gjørme eller klebrig sand.  Hvis man ser bort fra risikoen med "aggressive sea beds", er det da sant at kjetting bare representerer ulempe?

Jeg er tilbøyelig til å være enig både i "båtplasskonsensus" og "ekspertkonsensus" her.  Ekspertene tar ikke feil - når kjettingen er skikkelig stram ("bar tight"), så gir den ingen fordeler.  Dette er imidlertid en tilstand som de færreste norske båtbrukere opplever.  Den normale norske båtbruker ligger for anker i pent vær, blåser det for mye så ligger båten fortøyd i hjemmehavna.  Når ankeret slippes ut gjøres det i en uthavn hvor man ofte er noe beskyttet mot vinden.  Tidvis - i allefall i Oslofjorden - ligger vi tett, i Middagsbukta, Sandspollen, Fredagshullet eller andre steder.  Ofte ligger vi i relativt smale viker og sund, uthavner hvor det ikke er plass til å ligge på svai med 5 ganger dybde.  Når man ligger tett i tett med andre båter som benytter kjetting på en dag med svak vind, så er det en stor ulempe å bruke tau - svingradiusen blir så mye større.  Når det er lite vind kan man være ganske gjerrig på mengden kjetting man legger ut, men med tau er 3x et absolutt minimum.  Så lenge kjettingen ikke er "bar tight", så gir den alltid bedre sikkerhet enn tilsvarende lengde med tau.  Problemet er jo imidlertid at den ekstra sikkerheten man får av ankerkjettingen reduseres jo mer det blåser - og ingen sikkerhet kan tidvis være bedre enn falsk sikkerhet.

Personlig finner jeg det svært viktig å ha ankringsutstyr som takler skikkelig ruskevær.  Jeg er mye ute i båt, i forskjellig vær, som regel langt unna hjemmehavn, og dersom det blåser mye så føler jeg meg veldig mye mer komfortabel med å bare slippe ut et anker enn å prøve å navigere inn i en trang båthavn.  Jeg hadde i lang tid en skikkelig tung kjetting i baugen, og jeg opplevde nesten aldri at den ble "bar tight" - det var vel den ene gangen hvor ankerkjettingen satte seg fast i noe skrot på sjøbunnen, samt en annen gang hvor jeg hadde for lite kjetting ute - ellers var det alltid bare å slippe ut litt mer kjetting dersom jeg anså risikoen for "bar tight" som overhengende.

Det var en annen fordel jeg også bet meg merke i - kjettingen transporterer lyd og vibrasjoner, tidvis er det mulig å få et inntrykk av ankringsforholdene, om man dregger eller ikke, samt om kjettingen dras over sten eller ikke ved å lytte på kjettingen.

Sist jeg hadde en insident var utfor Göteborg for noen år siden - da blåste det ganske kraftig og ankeret ble fylt av sjøgress og fikk ikke feste.  I tillegg sluttet plutselig motoren å gå pga dieseldyr.  Det var da noen som hevdet at jeg lett ville ha fått feste dersom jeg hadde hatt kjetting.  Tja - kanskje dersom det hadde vært en frislippsvinsj, men neppe med den vinsjen jeg har i baugen i dag.  Noen titalls kg ekstra i ankeret ville nok også vært mer effektivt enn noen hundre kg ekstra i kjettingen.

Fordeler med tau

Jeg skrev i tråden at jeg generelt sett (i allefall frem til insidenten med avgnagd ankertau) føler meg mer komfortabel med tau enn med kjetting, og her er noen av begrunnelsene:

• Det er enklere, ingen avhengigheter av at "ting skal fungere" (og er det for mye vind til at jeg greier å trekke det opp med håndkraft, kan jeg hjelpe til med motor eller bruke en av vinsjene på mast, etc).  Sant nok, det var stort sett lite problemer med ankervinsjen da den virket ... bortsett fra at det var to brytere som man måtte passe på å skru på før ankervinsjen ble brukt.  Og bortsett fra at det har vært mye tull med bryterene ute på dekk, de har vært byttet to ganger.  Ja, også da ankervinsjen forran sluttet helt å virke og hele ankerkjettingen var ute, da ... sliter man med å få opp ting.
• Ankervinsjen forran har ikke noe frislipp-modus, så det tar tid å slippe det ut (men utslippet skjer i det minste litt mer kontrollert med vinsjen enn med ankertauet, frislipp eller ikke).
• Kjettingen er ikke elastisk - det kan medføre veldig kraftige rykk f.eks. dersom kjettingen hekter seg fast i noe skrot på bunnen.  Det var også en tråd her tidligere om noen som hadde mistet hele baugsprydet pga kraftige bølger mens ankeret ble forsøkt vinsjet opp.
• Lat som jeg er, pleide jeg normalt bare å vinsje ut kjetting og så henge på vinsjen.  Det fungerer på en godværsdag, men skal man gjøre ting skikkelig må man bruke tau med strekkavlastere de siste metrene inn til båten.  Det er mye styr (innebærer å sitte ytterst ute på baugsprydet - og de dagene hvor det virkelig er viktig, så er det både bølger og vind).  Med tau er det ganske enkelt å bare kaste tauet rundt kryssholt, og ferdig med det.
• Tilsvarende når ankeret er dratt opp - da bør det helst ikke være vinsjen som tar belastningen, skal man gjøre ting skikkelig får man merarbeid med å sikre ankeret.  Skal man ut i røff sjø bør ankeret sikres også om det er festet med tau, men det er litt mer "tilgivelse" når ankeret er festet til kryssholt i stedet for dyr vinsj og når det er festet med et tau som er litt elastisk i stedet for en inelastisk kjetting.
• Miljøvern - ankerkjetting som dras rundt ankeret i en stor diameter gjør skade på flora og fauna
• Kjetting som har vært dratt gjennom gjørme kan være ekstremt møkkete.  Denne møkka vil man helst ikke dra gjennom ankervinsj og ned i kjettingbrønn, og den får kjettingen til å ruste raskere.  Jeg vurderte å lage noe rørkoblinger frem til baugen slik at jeg kunne spyle kjettingen med ferskvann mens jeg drar den opp.  Tau blir også skittent, men det er litt mer "tilgivelig" og enklere å håndtere, pluss at det ikke er så mye av tauet som graver seg dypt ned i gjørma ...
• Jeg liker å komme stille og rolig til en uthavn, slippe ut ankeret uten at noen hører noe som helst, og forlate like stille og rolig neste morgen.  Ekstra bonus om jeg kan gjøre begge deler uten å starte motor, særlig dersom det er sovende naboer i uthavn.  Det er ikke så ille med vinsjen forran, men den bak den bråket veldig mye da den enda virket.  Såpass ille at noen brølte til meg: "HVA FAEN ER DET DU DRIVER PÅ MED?" en gang jeg slet litt med å få til en oppankring med to anker.  Og det var til og med midt på dagen.
• Enklere å måle opp taulengder og markere lengden med tau enn med kjetting.
• Ligger man lenge på samme plass, og båten roterer mange ganger rundt ankeret ... så føler jeg meg mer komfortabel med tau enn med kjetting.  Særlig om det er relativt grunt vann.
• Tau er enklere å håndtere og gir meg mer fleksibilitet, eksempelvis ...
  • Tauet kan enkelt flyttes eller byttes ut, lånes bort til en nabobåt, etc
  • Flytte ankerfestet mellom baug og hekk.  Relativt enkelt dersom man har en taustump og holde i, ikke like enkelt med ankervinsj og kjetting.  Ja, jeg har gjort slikt en del ganger.
  • La ankeret ligge igjen, festet til en flaske, ballong, fender eller lignende.  Joda, man kan gjøre det med kjetting også, men det er litt mer styr (bl.a. må man være trygg på at flyteredskapet er stort nok ifht vekta på kjettingen).
  • Bruke ankertauet til andre formål.  Det hender rett som det er at jeg har behov for et ekstra langt tau.
  • Forlenge ankertauet - såre enkelt med tau, skjøter jeg sammen alt jeg har av tauverk ombord så har jeg mulighet til å ankre opp på temmelig dypt vann (på den andre siden, under rolig vær kan man ankre opp på dypt vann med tung kjetting uten å gange lengden med tre).  Når akterkjettinglengden er brukt opp ... så er den brukt opp, denne er festet på innsiden av en passelig utilgjengelig boks, skal jeg ha den helt ut må jeg fjerne en madrass på senga i akterlugaren og finne frem verktøy.  På ankervinsjen forran har jeg litt enklere forhold, men det er fortsatt mye styr med å få ut hele kjettingen uten å miste den på sjøen, særlig om man "for sikkerhets skyld" har festet kjettingtampen et sted på undersiden av vinsjen.  Ja, også glemmer man å feste den igjen når man har fått opp ankeret ... jeg har mistet hele ankerkjettingen minst én gang (og fisket opp utstyret med hekkankeret).  Også må kjettingen skjøtes med tau på en eller annen måte ... og denne måten må være god nok til at man kan legge seg ned og sove komfortabelt gjennom natta.
• Det er mindre masse som skal ut og inn igjen - hvilket totalt krever mindre energi, enten det gjøres med vinsj eller håndkraft.  Peter Smith mener at massen heller bør ligge i ankeret i stedet for kjettingen.
• Kjettingen representerer mye masse med relativt lite nytteverdi - ref at massen heller burde ligge i ankeret.  En god kjetting som er lang nok kan veie mange hundre kilogram, det gir litt sikrere oppankring enn om man bruker tau.  Vel, dette er normalt ikke noe jeg optimaliserer for - men jeg antar at det har noe innvirkning på fart og eventuelt drivstofforbruk.  Min regattaseilende ekskollega mente at det var meget viktig å velge riktig anker, men begrunnelse av at man ikke skulle ha mer vekt i baugen enn absolutt nødvendig!