Jump to content

Edit History

Hulda

Hulda

Joda, for å være en smule seriøs. Teorien til @JRKer ikke bare teori, det er slik det funker i praksis. Noen har tørre båter, slik som Hulda, andre har båter der fuktighet og mugg florerer. Hvor drypp fra lekkasje fra gjennom dekket drypper ned i det elektriske anlegget. Lekkasjer i lanterner, og hva vet jeg. 

 

Jeg var om bord og hjalp en fyr med elektrisk i en fantastisk seiler bygget i USA på slutten av 80-tallet. Forskipet, der det var lager for vått ankertau, ankerkjetting, seil og litt av hvert, var det også koblingsbokser for ledninger. Ledningene, som var at topp fortinnet kvalitet, var irret tvers av. Når jeg tok i det, drysset forbindelsene fra hverandre. Trengte ikke skrutrekker for å demontere.

 

Hulda-metoden: Jeg har den store krympetangen til Biltema for kabler opp til og med 95 kvadrat. Det er det største kvadratet jeg fikk med fra Nordsjøen. Til kablene skal det være korrekte krympesko. Og så skal det klemmes i sekskant. Det gjør jeg heller ikke. Og så skal ikke krympeskoene ha hull i forkant. Kjøpte 70 kvadrat krympesko hos Elfa. De hadde hull i forkant. Nok om det. Altså, tang fra Biltema. Kabel fra gud-vet-hvorfra. Fra sveisekabel ufortinnet, til dobbeltisolert og fortinnet superkabel. I Hulda kjøres hele spekteret. Sløv kniv avisolerer. Enden på kabelen trykkes ned i en boks vaselin. Kabelen stikkes inn i krympehylsa. Stasen settes inn i tangen, slik at 'piggen' på tangen treffer der jeg vil ha krympen. Trykker til, og holder trykket noen sekunder. Det som skjer er at materialet har nådd flytegrensen. Og flytingen stopper ikke momentant. Så er det på med krympestrømpe med lim. Det varmes med varmepistol på ca. 450 grader. Noen ganger mer. Da tyter limet. I tillegg, før alt strammer seg til hender det også at vaselinet kommer tytende. Da har jeg oppnådd at metall-krympen er noe i nærheten av god nok. Vaselinen har lagt seg på hver eneste kordel av kabelen. Det er luft og vanntett. Det er ikke miljø for korrosjon. Selv om forbindelsen ligger under vann. 

Så det var Hulda-metoden. Slik gjør jeg det, det har funket for meg. I mer enn 30 år. Og med den bakgrunnen er jeg ikke mottakelig for argumentasjon om hvorfor jeg må endre prosedyren. På de siste 30 årene kan jeg ikke si at jeg har hatt elektrisk relaterte problemer.

SAM_2024.JPG.7285628ec3526f3c5fe367c9b7b4c246.JPG

 

Jeg har bare kabelsko, av den uisolerte typen, i fortinnet kobber.

Hulda

Hulda

Joda, for å være en smule seriøs. Teorien til @JRKer ikke bare teori, det er slik det funker i praksis. Noen har tørre båter, slik som Hulda, andre har båter der fuktighet og mugg florerer. Hvor drypp fra lekkasje fra gjennom dekket drypper ned i det elektriske anlegget. Lekkasjer i lanterner, og hva vet jeg. 

 

Jeg var om bord og hjalp en fyr med elektrisk i en fantastisk seiler bygget i USA på slutten av 80-tallet. Forskipet, der det var lager for vått ankertau, ankerkjetting, seil og litt av hvert, var det også koblingsbokser for ledninger. Ledningene, som var at topp fortinnet kvalitet, var irret tvers av. Når jeg tok i det, drysset forbindelsene fra hverandre. Trengte ikke skrutrekker for å demontere.

 

Hulda-metoden: Jeg har den store krympetangen til Biltema for kabler opp til og med 95 kvadrat. Det er det største kvadratet jeg fikk med fra Nordsjøen. Til kablene skal det være korrekte krympesko. Og så skal det klemmes i sekskant. Det gjør jeg heller ikke. Og så skal ikke krympeskoene ha hull i forkant. Kjøpte 70 kvadrat krympesko hos Elfa. De hadde hull i forkant. Nok om det. Altså, tang fra Biltema. Kabel fra gud-vet-hvorfra. Fra sveisekabel ufortinnet, til dobbeltisolert og fortinnet superkabel. I Hulda kjøres hele spekteret. Sløv kniv avisolerer. Enden på kabelen trykkes ned i en boks vaselin. Kabelen stikkes inn i krympehylsa. Stasen settes inn i tangen, slik at 'piggen' på tangen treffer der jeg vil ha krympen. Trykker til, og holder trykket noen sekunder. Det som skjer er at materialet har nådd flytegrensen. Og flytingen stopper ikke momentant. Så er det på med krympestrømpe med lim. Det varmes med varmepistol på ca. 450 grader. Noen ganger mer. Da tyter limet. I tillegg, før alt strammer seg til hender det også at vaselinet kommer tytende. Da har jeg oppnådd at metall-krympen er noe i nærheten av god nok. Vaselinen har lagt seg på hver eneste kordel av kabelen. Det er luft og vanntett. Det er ikke miljø for korrosjon. Selv om forbindelsen ligger under vann. 

Så det var Hulda-metoden. Slik gjør jeg det, det har funket for meg. I mer enn 30 år. Og med den bakgrunnen er jeg ikke mottakelig for argumentasjon om hvorfor jeg må endre prosedyren. På de siste 30 årene kan jeg ikke si at jeg har hatt elektrisk relaterte problemer.



×
×
  • Create New...