Når en mister lysten til å gå ut med båten.

[Roger og Olina]

Trodde jeg aldri skulle komme dit, at lysten til å reise på sjøen skulle slåes av som en bryter. 2021 har vært ett år med flere utfordringer, men først litt om oss for de som ikke kjenner oss.

 

Vi er ett par i femtiårene. Jeg har hatt båt siden jeg var 10 år. Har vokst opp i miljøet med familie som drev med båtbygging osv. Så båtlivet har vært en del av oppveksten. Kona er fra Island og har jobbet på båt i flere år. Vi har elsket å være på sjøen og har brukt båten hele året. Vi har feiret julen i båten flere ganger og bryr oss ikke om det regner eller snør. Sånn litt over gjennomsnittet interessert altså.

Men i år har det skjedd mye. Vi flyttet tilbake til Sørlandet etter å ha bodd i Bamble noen år. Byttet jobb, som ble mer krevende enn jeg først trodde i tillegg til mye reise på kryss og tvers. Hadde gullkort på en hotellkjede allerede etter 4-5mnd. Så bare det i seg selv har vært utfordrende.

Så var det en del vi ønsket å gjøre i det nye huset osv osv. Vi har vel kun hatt en tur med båten i høst, men det har jo sin forklaring med alt som har skjedd. Det har ikke vært så mye tid rett og slett.

Men så skjedde alles mareritt, vi mistet ett av våre barnebarn i en tragisk ulykke. Hun ble ett år og en uke. Sorgen har og er helt ubeskrivelig og en kommer nok aldri over det. Nå har det blitt slik at vi har mistet lysten til å reise ut på sjøen. Det som var fristedet vårt fra stress og mas.

Jeg har gått flere runder med meg selv om vi "bare skal selge" men det er noe som holder meg igjen. Vi har hatt så mye glede i å være på sjøen. Men nå ligger bare båten der og blir ikke brukt. Er nede i den nå og da for å sjekke at alt er bra. Men engasjementet for å gjøre noe som helst, er ikke der.

Så hva er vitsen tenker jeg?!

Men hva om dette snur og vi har solgt? Dette er pokker ikke lett folkens og det finnes vel ingen båtpsykolog for dette.

Ting og tang forfaller jo også om det ikke blir brukt så jeg vet at vi må ta en beslutting før det blir en belastning. Men er som sagt rådvill her...

 

Så noen her som har opplevet å miste lysten på sjølivet og funnet den tilbake?

 

Hilsen Roger og Olina

[Bjørn Løvjomås]

Fryktelig å høre om ulykke. Ikke særlig oppløftende å miste et barnebarn. 

Ikke gjør noe forhastet på denne tiden. Ikke tenk på at dere burde vært på tur heller. Men varm gjerne opp båten, å bare nyt å ligge ved bryggen. For refleksjon og avkobling. Tror nok lysten kommer sigende med stigende sol og temperatur igjen. 

Ønsker dere en fin tid, på tross av det som har skjedd. 

[Kallethekid]

Roger og Olina skrev for 8 timer siden:

Trodde jeg aldri skulle komme dit, at lysten til å reise på sjøen skulle slåes av som en bryter. 2021 har vært ett år med flere utfordringer, men først litt om oss for de som ikke kjenner oss.

 

Vi er ett par i femtiårene. Jeg har hatt båt siden jeg var 10 år. Har vokst opp i miljøet med familie som drev med båtbygging osv. Så båtlivet har vært en del av oppveksten. Kona er fra Island og har jobbet på båt i flere år. Vi har elsket å være på sjøen og har brukt båten hele året. Vi har feiret julen i båten flere ganger og bryr oss ikke om det regner eller snør. Sånn litt over gjennomsnittet interessert altså.

Men i år har det skjedd mye. Vi flyttet tilbake til Sørlandet etter å ha bodd i Bamble noen år. Byttet jobb, som ble mer krevende enn jeg først trodde i tillegg til mye reise på kryss og tvers. Hadde gullkort på en hotellkjede allerede etter 4-5mnd. Så bare det i seg selv har vært utfordrende.

Så var det en del vi ønsket å gjøre i det nye huset osv osv. Vi har vel kun hatt en tur med båten i høst, men det har jo sin forklaring med alt som har skjedd. Det har ikke vært så mye tid rett og slett.

Men så skjedde alles mareritt, vi mistet ett av våre barnebarn i en tragisk ulykke. Hun ble ett år og en uke. Sorgen har og er helt ubeskrivelig og en kommer nok aldri over det. Nå har det blitt slik at vi har mistet lysten til å reise ut på sjøen. Det som var fristedet vårt fra stress og mas.

Jeg har gått flere runder med meg selv om vi "bare skal selge" men det er noe som holder meg igjen. Vi har hatt så mye glede i å være på sjøen. Men nå ligger bare båten der og blir ikke brukt. Er nede i den nå og da for å sjekke at alt er bra. Men engasjementet for å gjøre noe som helst, er ikke der.

Så hva er vitsen tenker jeg?!

Men hva om dette snur og vi har solgt? Dette er pokker ikke lett folkens og det finnes vel ingen båtpsykolog for dette.

Ting og tang forfaller jo også om det ikke blir brukt så jeg vet at vi må ta en beslutting før det blir en belastning. Men er som sagt rådvill her...

 

Så noen her som har opplevet å miste lysten på sjølivet og funnet den tilbake?

 

Hilsen Roger og Olina

Det var veldig trist å høre om barnebarnet deres. Uten å kjenne dere høres det for meg kanskje ut som om det ikke er båtlivet dere hovedsakelig har mistet lysten på, men en kombinasjon av sorg og stress som gjør at båtlivet plutselig føles uvesentlig. Har du mulighet å la båten ligge i opplag en sesong eller to for å føle litt på det? Det finnes nok ingen båtpsykolog som du sier, men vel vanlige psykologer som sikkert kan være til viss hjelp. Håper virkelig at dere kommer dere gjennom den vanskelige tiden og kanskje båten igjen kan bli et fristed.

[Grønnskollingen]

De fleste har nok kjent på at hobbyer og lidenskapelige prosjekter kan bli mer av en belastning enn en kilde til energi og overskudd.

 

Husk at båten kun er en ting. Det er følelsen vi får når vi bruker båten som (burde) betyr noe. Om du føler at du mangler motivasjon til å bruke båten - sett den på land eller selg den. Det er ikke sånn at du svikter båten din akkurat. Den har ikke følelser. 

 

Og om du får hvilt deg og kjenner at det begynner å krible etter båtliv kan du når som helst plukke opp tråden igjen. Kanskje vil du ønske å gjøre båtliv litt annerledes neste runde. 

 

Selv opplevde jeg at interessen for båtliv fikk en knekk etter at jeg fikk barn. Det var så mye stress. Men nå har jeg omdefinert hva det vil si å være på båttur og funnet (ny) glede over å være i båt igjen. Det tok et par år.

[Maika]

Kondolerer. Jeg er på deres alder, men kan bare ane hvilken smerte dere opplever.

Det virker som ulykken skjedde ganske nylig, og jeg vil tro det er naturlig at dere fortsatt er i sjokk.

Kanskje er det ikke bare båtlivet som ikke frister nå, men også andre ting dere har likt å gjøre.

Tiden leger kanskje ikke alle sår, men smerten kommer til å endre seg. Lysten til å gjøre ting kommer sannsynligvis også tilbake. Hvis dere allikevel heller mot å selge, ta en tur ut med båten først. Kanskje blir det da lettere å kjenne hva som er riktig.

Som det nevnes over, så kan det jo hende at det kan være fint for dere å snakke med en psykolog hvis dere ikke allerede gjør det. Forøvrig er vel forumet her det nærmeste man kommer "båtpsykolog". Det er fint, verdifullt og lærerikt for oss at dere deler dette med oss her, og det samme med det andre her deler av erfaring og tanker.

Ønsker dere alt godt!

Redigert 6.Desember.2022 av Maika (see edit history)

[tobixen]

Dette er ingen enkel greie.  En båt som ikke blir brukt, det blir en byrde - for båt betyr problemer, vedlikehold og verdifall - selv når den ligger ubrukt.  På den andre siden skal man ikke utelukke at dette er en midlertidig greie.  Jeg er på sett og vis enig med @Grønnskollingen- selg båten og kjøp en ny når og hvis lysten på båtturer kommer tilbake.  På den andre siden ... jo mer timer man legger ned i båten, jo større risiko er det for at personlig opplevd verdi av båten ligger langt høyere enn markedspris.  Jeg aner ingenting om Fjara, men dette fenomenet skulle jeg tro gjelder mange her på Båtplassen.  Ikke alle båter er like lett omsettelige heller.  Også er det vel kjøpers marked akkurat nå?

 

En ting som slår meg, dere er jo to om dette.  Det er jo ganske vanlig at "båtlyst" er noe den ene har, men den andre mangler.  Dersom båtlysten skulle komme snikende tilbake, så kan det jo hende at det gjelder for bare én av dere.  Kanskje det i såfall er bedre at båten er solgt enn at den ikke er det? (og kanskje ikke?) ... ikke vet jeg.

 

Båtliv er forskjellig for enhver av oss.  For noen av oss er det et fristed hvor man slipper unna barna - for andre av oss er det en hobby man har med barna - og for noen av oss er det kanskje noe man driver med for barnas skyld.  Nå aner jeg ikke hvordan situasjonen er i dette tilfellet, og risikerer kanskje å tråkke veldig i salaten - men med hensyn til fremtidige ufødte barnebarn, samt søsken/søskenbarn av det avdødde barnet, er det kanskje best å beholde båten?

Redigert 6.Desember.2022 av tobixen (see edit history)

[Morten_L]

Så utrolig trist å høre om barnebarnet! Ikke rart noe så tragisk sette stor spor!

 

Kan et alternativ være å tenke at båten kun skal holdes ved like, ingen ekstra oppgradering osv en periode og tenke at det er helt ok at bruken blir liten akkurat nå. Mener å huske fra tidligere tråder at dere egentlig er veldig fornøyd med båten tross en del uforutsett jobb med den?

 

Ikke sammenlignbart, men for noen år siden når sønnen var liten og kun ville dra til nærmeste strand, jeg hadde krevende jobb med lite fri og økonomien stram følte jeg båten var en byrde og forsøkte å selge. Den ble lite brukt og jeg tenkte det ikke var rett å ha den. Jeg fikk heldigvis ikke solgt og et par år etter var ting helt anderledes, lysten hos både sønnen og meg var tilbake og økonomien bedre så vi fikk mange fine år i den og endte opp med å oppgradere til nyere og større båt og bruker den mer enn noen gang.

 

Redigert 6.Desember.2022 av Morten_L (see edit history)

[paxo]

Husk at det ikke er noen plikt å bruke båten. Du bør ikke kjenne noe press.

Om du synes det er mye penger å ha båt som ikke blir brukt så mye, så er det iallfall ikke dyrere enn å ha båt som blir brukt.

Vi har brukt båten ved kysten lite siste somrene pga. mange andre gjøremål, men vi har ikke solgt da det vil føre til at vi overhode ikke kommer ut på sjøen. Muligheten er der. Og muligheten til å ta en tur, betaler vi litt for.

Om vi derimot fikk en annen interesse som krevde pengene, ville vi solgt. Interesse for båt kan variere som alt annet, men få interesser gir en mulighet til å gå inn i en annen verden (skjærgården) som båtlivet. Derfor har båtinteressen lettere for å komme tilbake enn interessen for andre hobbyer. Tror jeg.

[Chilli Solbris]

Først av alt, min dypeste medfølelse over et tap som er umulig å forstå o ta inn over seg om man ikke har vært der selv.

 

Og i en tid med alt dere har vært gjennom ville det vært rart om dere ikke mistet lysten på det meste egentlig. Alt blir tungt og uutholdelig. Dere har egentlig mer en nok med å komme gjennom hverdagen.
Har venner som har opplevd både å miste barn og barnebarn. Jeg klarer ikke engang å forstå hvordan de har kommet videre i livet. Det de sier er a de må leve og finne glede for de som fortsatt er her.

Men alt har sin tid! Og alt tar den tiden det tar!

 

Jeg tror det kan være lurt å la tiden jobbe for dere. En dag kommer gleden tilbake. Ikke i samme form som før. Men den vil være der igjen. Så ta vare på båten og la tiden jobbe litt for dere. Og så vil dere komme fram til en beslutning som vil være riktig for dere.

 

Ønsker dere og foreldrene til barnebarnet alt godt. Med håp om at lyset og gleden finner veien tilbake til dere alle sammen!

[Pequod]

Forferdelig å lese dette! Kondolerer på det varmeste. Skjønner godt at dette er helt uforståelig tøft, men som andre har vært inne på, så er det vel kanskje ikke akkurat båten og båtlivet som er poenget her, men en kombinasjon av sorg og stress og depresjon på grunn av det som har skjedd.

 

Så jeg tror også det er en god ide å ikke lukke døra totalt for båtlivet, men ta tiden til hjelp. Akkurat nå er det helt andre ting som opptar dere, naturlig nok. Sender alle gode tanker til dere!

[Havarita]

Å miste noen man er glad i er tragisk.

Og det gjør noe med oss. Også godt voksne mannfolk som er vokst opp med å ikke vise følelser.

Kondolerer. 

Vi har opplevd lignende, og plutselig har ingenting noen verdi lengre, og man blir apatisk til alt som skjer rundt en. Kanskje fordi krisen og meningsløsheten uansett ikke kan bli større.

 

Uansett kommer hverdagen tilbake. Sorgen og savnet kommer ikke til å gå bort, men det finner sin plass og man lærer seg å leve med dette.

 

Hverdagen er også der hvor dette skal finne sin plass, og de hverdagslige gjøremål som man smått om senn klarer, bidrar til å sette bitene på plass igjen. Etterhvert begynner man å se fremover igjen.

Og felles glede over ting man gjør sammen, vil få en ny og større verdi.

 

Ta hverdagen tilbake, og bruk tid på dem man er glad i. Ha respekt for at man sørger i utakt, og ta alt i deres tempo.

Båten har ingen forventninger, og venter til dere er klare til å ta den i bruk igjen.

Redigert 6.Desember.2022 av Havarita (see edit history)

[Roger jo]

Roger og Olina skrev for 17 timer siden:

Trodde jeg aldri skulle komme dit, at lysten til å reise på sjøen skulle slåes av som en bryter. 2021 har vært ett år med flere utfordringer,

Kondolerer,  som flere har antydet  ikke glem båten helt,  pakk kurven med en pose boller og kaffe

reis til båren  i ny og ned, kan være et fristed for å  sitte  i fred og ro og la tankene flyte til positive minner. Sammen er dere sterke.

Med varme hilsninger fra Siri og Roger

[Roger og Olina]

Tusen takk for mange gode tilbakemeldinger og kondolanser.

Ja, en båt er bare en ting samtidig så har det vært vårt fristed og der vi kan samle krefter. I tillegg en hobby med tanke på utbedringer, vedlikehold og alt det sjølivet gir.

Men dere har rett. Ta tiden til hjelp og en båt er bare en ting tross alt.

Etter å ha lest alle innlegg både en og to ganger, så venter jeg med å ta noen avgjørelse frem til våren. Så får vi se da hva  vi faller på.

I helgen så hengte vi opp noe julelys osv på utsiden. Vi har tross alt 8 barnebarn og selv om det ikke ga noen glede i å pynte, så er det viktig for dem.

 

Kona og 2 av døtrene våre får nå hjelp. Jeg er ikke der, ikke fordi det byr meg imot eller at det ikke er mandig. Men jeg ønsker ikke å gå inn i det rett og slett. Jeg var borte fra jobb i 3 uker og dette er nå tredje uken som jeg er tilbake på jobb. Jeg kjenner at det gjør godt å ha fokus på noe annet.

 

Var nede i båten en tur i dag og sjekket at ovner sto på bla. Men kjapt inn og ut. Vi har pratet om å ta en natt i båten på brygga for å komme oss ut og for å se om det gir oss noe. Planen var å gjøre det i helga som var, men det ble ikke noe av. Når helga kom, hadde vi ikke noe igjen å gi og da skulle pakke litt ting og tang for å kjøre ned til båten, lå nederst på lista. 

 

Igjen, takk så mye for gode råd og tilbakemeldinger. Det har virkelig varmet og en får hode litt over vann

 

Mvh Roger og Olina

 

[BØstrøm]

Kjenner meg igjen. Alle ord som ender på liv drives av det samme. Arbeidsliv,båtliv,sexliv, osv. For mye stress og mangel på energi er en stor utfordring, og meningen kan fort renne ut i sanden. Veien «din» ut av dette kan jeg ingenting om. Jammerdalen kan være god en stund, men er heller ikke noe blivende sted. Mange prøver nok å løse dette med rødvin, piller eller hjelpetelefoner av ymse slag. Jeg har prøvd noe av det, uten at det ga særlig uttelling. Jeg tror at selvrespekt er ett sted å begynne. Håper på en ny båtsesong for deg og dine,men lykke til, med eller uten båt.

 

Husk også at båtlykke og båtliv opp mot kostnaden (i penger og menneskelige)øker omvendt proposjonalt med fotlengden. Der har nok jeg bommet fælt.

[navid]

Roger og Olina skrev for 11 timer siden:

...Jeg kjenner at det gjør godt å ha fokus på noe annet...

Her er du inne på noe veldig viktig. Mitt råd er å ikke selge båten. Jeg er sikker på at dere vil få lysten på båtlivet tilbake. Vi har alle med oss som ballast, mer eller mindre, både gleder og sorger i dette livet. Båtlivet er som du sier med på å ha fokus på noe annet, selv om det kan virke vanskelig i dag.

Tiden leger ikke alle sår, men de vil gro.

 

Hold båten flytende og dere hodene over vannet, så håper vi at gleden over båtlivet kommer tilbake.

 

Vi føler med dere i sorgen!

Mvh to besteforeldre i Kathleen.

[index]

Veldig trist å høre om det som har skjedd. Jeg skjønner godt det du sier om at du ikke vil ha hjelp, jeg er satt opp på samme måte selv med å jobbe meg gjennom ting på egen hånd. Men samtidig så ser jeg at det ofte er de som tar mot hjelp som raskest får tankene på rett kjøl igjen, så du skal slett ikke se bort fra at et par timer med hjelp hadde speedet opp prosessen.

 

Vedrørende båten så føler jeg det er alt for tidlig for dere å tenke på denne nå. Gi det en sesong til, prøv å redusere stressnivået relatert til hus og jobb til et akseptabelt nivå og la sorgen få tid til å modnes. Kanskje ønsket om å trekke seg tilbake til båten og bare være og nyte kommer tilbake når skuldrene får senket seg litt. Slik jeg leser innlegget ditt så trenger dere egentlig båtlivet mer enn noen gang, men dere er bare ikke i stand til å slappe av nok til å gjøre det ennå. 

[Roger og Olina]

index skrev On 7.12.2022 at 10.51:

Men samtidig så ser jeg at det ofte er de som tar mot hjelp som raskest får tankene på rett kjøl igjen, så du skal slett ikke se bort fra at et par timer med hjelp hadde speedet opp prosessen.

 

Takk for godt råd. Jeg forsøkte dette og ble med kona. Men det ga meg veldig lite annet enn at jeg kjente på den bunnløse sorgen. Vi har vel alle forskjellige måter å jobbe med slik og jeg har ikke noen fasit. Men jeg har nå vertfall fått ryddet i garasjen, hjemmekontoret + litt her og der og det hjelper. Jeg må slite meg selv ut, det er det beste for meg merker jeg.

 

Jeg og kona prater mye og godt sammen. I dag så skal vi ned i båten og muligens overnatte til i morgen. Ligger ved brygga så får vi se. Men vi føler begge det samme, så dette er også for å få litt forandring og komme oss litt ut.

 

Men takk igjen for dine ord og at du tar deg tid til å svare på ett ellers litt mørkt innlegg...

[Roger og Olina]

Igjen takk for så fine og gode tilbakemeldinger. Det gjør veldig godt å lese dem. Ikke minst at dere tar dere tid til å svare og komme med gode råd.

Jeg er litt til og fra her på forumet om dagen, så det er ikke for å være uhøflig at jeg ikke gir lyd fra meg. Vi skal en tur ned i båten i dag, så får vi se om vi overnatter eller ikke. Var nede i båten på morgenen og satte på varmen osv. Kommer bare til å ligge inne ved brygga. Det er også for å komme oss litt ut av huset her. Har ikke mer å rydde og styre med heller.

 

God helg folkens

[Martine29f]

Kjempegreier. Inne på dette forumet er det plass til både spøk og alvor. De fleste av oss har jo noen ryggsekker i bagasjen og da er det den enkelte som selv må vurdere når noen kilo skal taes vekk. Kos dere i båten. Her i Trøndelag er det kaldt og har starta Wallasen for en kopp kaffe. God helg.

Redigert 10.Desember.2022 av Martine29f (see edit history)

[Eika]

Ikke en dritt jeg kan si som hjelper :/ men hva med å selge, så kjøpe en dagsturbåt ? 

 

Har mista mye av motivasjonen min også når det gjelder båt, etter at jeg var med å finne en kamerat etter en båtulykke. Tragisk hvordan enkelte episoder kan ødelegge så mye man ikke trudde var muligt 

[Chiefengineer]

Det som definitivt hjelper for alle slike sorg-prosesser er å gjøre og engasjere seg i noe som får tankene over på annet. Ikke nøye hva det er men det fungerer.

[BØstrøm]

Bare en liten kommentar til dette med hjelp. For snart 20 år siden mistet jeg en stesønn i drukning. Selvfølgelig hadde moren det tøffere enn meg, men jeg fikk også hjelp, bla.a med sykemelding fra legen, og det var ikke grenser for hva jeg kunne få av sykemeldinger. Jeg valgte imidlertid å gå tilbake i jobb såsnart det praktiske var ordnet. Moren følte at dette var ett slags svik av meg, men for egen del husker jeg det som en god følelse å komme igang igjen, og få andre ting å tenke på. Skal ikke påstå at det funker for alle, men det funket for meg….

[Eika]

BØstrøm skrev 2 minutter siden:

Jeg valgte imidlertid å gå tilbake i jobb såsnart det praktiske var ordnet. Moren følte at dette var ett slags svik av meg, men for egen del husker jeg det som en god følelse å komme igang igjen, og få andre ting å tenke på. Skal ikke påstå at det funker for alle, men det funket for meg….

 

Det der er kjent, har hørt om pårørende som sier man sørger feil, gikk for tideligt ut i jobb igjen, ikke har fått nok hjelp av psykologer. Men "de som gjør det rett" er ofte de som aldri får ett normalt liv igjen etterpå

 

Sorgen er der for alltid, men i varierende grad, noen hoder takler det bedre enn andre 

[Inter 9000]

Roger og Olina skrev On 10.12.2022 at 10.27:

Igjen takk for så fine og gode tilbakemeldinger. Det gjør veldig godt å lese dem. Ikke minst at dere tar dere tid til å svare og komme med gode råd.

Jeg er litt til og fra her på forumet om dagen, så det er ikke for å være uhøflig at jeg ikke gir lyd fra meg. Vi skal en tur ned i båten i dag, så får vi se om vi overnatter eller ikke. Var nede i båten på morgenen og satte på varmen osv. Kommer bare til å ligge inne ved brygga. Det er også for å komme oss litt ut av huset her. Har ikke mer å rydde og styre med heller.

God helg folkens

Nå har sola snudd, et mål en nådd. 

Jeg håper du finner gleden i båten igjen. Hadde vært hyggelig med ei vinterhelg på sjøen. 

Godt nytt år til Roger.

[Tom Rør]

Dette var sterk lesning. Jeg håper dere får igjen både  livsglede og båtglede med tiden, men det er klart at man kjenner på avmakt og bunnløs sorg etter en sånn tragisk hendelse.  Jeg klarer ikke å forestille meg den situasjonen dere har kommet opp i, og har derfor ikke så mange råd å komme med. Jeg ønsker dere alt godt i denne tunge tiden.

Mvh: Tom