Havarita
Å miste noen man er glad i er tragisk.
Og det gjør noe med oss. Også godt voksne mannfolk som er vokst opp med å ikke vise følelser.
Kondolerer.
Vi har opplevd lignende, og plutselig har ingenting noen verdi lengre, og man blir apatisk til alt som skjer rundt en. Kanskje fordi krisen og meningsløsheten uansett ikke kan bli større.
Uansett kommer hverdagen tilbake. Sorgen og savnet kommer ikke til å gå bort, men det finner sin plass og man lærer seg å leve med dette.
Hverdagen er også der hvor dette skal finne sin plass, og de hverdagslige gjøremål som man smått om senn klarer, bidrar til å sette bitene på plass igjen. Etterhvert begynner man å se fremover igjen.
Og felles glede over ting man gjør sammen, vil få en ny og større verdi.
Ta hverdagen tilbake, og bruk tid på dem man er glad i. Ha respekt for at man sørger i utakt, og ta alt i deres tempo.
Båten har ingen forventninger, og venter til dere er klare til å ta den i bruk igjen.
