Edit History

Vestlandssong skrev for 8 timer siden:

Interessant. Det begynner vel å bli veldig lenge sidan dei første atomdrevne skipa kom, men det ser ikkje ut til å ha blitt ein stor hit. Kanskje for risikabelt?

Nei, risiko er nok den minst aktuelle årsaken til at kjernekraftdrevne fartøy ikke er mer utbredt. Det går en drøss av fartøyer rundt på verdenshavene som er atomdrevne. De aller fleste er militære, hangarskip, ubåter mm., men det går også en del atomdrevne isbrytere. Så det begynner å bli lang og bred erfaring med atomdrevne skip nå. 

 

 

 

Det finnes meg bekjent ingen sivile passasjerskip som er atomdrevne, men det er ett lasteskip, russiske Sevmorput, en 260m lang båt på 34.000 DWT. Den ble satt i drift i 1988, og det er kun rapportert at den har byttet brennstoffstaver to ganger!! 

 

 

 

Årsakene til at det ikke er mer utbredt med atomdrevne fartøy er nok flere, men jeg tror det først og fremst bunner i motstand i befolkningen. Vi er jo tross alt vokst opp med ensidig propaganda fra miljøbevegelsen som i alle år har fortalt oss at "kjernekraft, nei det vil vi ikke ha!". Propagandaen har vært ensidig, og den har ikke vært kunnskapsbasert. Den har vært dominert av 68-ere i fotformsko og lilla skjerf, samme gjengen som lenker seg fast når det skal bygges ut vannkraft, gruver, vindturbiner etc. 

 

 

 

Og så er det jo slik at et land ikke bare kan bygge et atomdrevent skip for passasjertransport eller frakt uten videre. Dersom skipet skal anløpe havner i andre land er det en forutsetning at det finnes internasjonale direktiver med dertil harmoniserte standarder. Og den biten der er ikke gjort i en fei. 

 

 

 

Men først og fremst er det nok økonomi som gjør at det er tungolje som dominerer skipsfarten. Det er bygget en håndfull sivile fartøy for frakt av gods og passasjerer, men disse skipene må nok mer eller mindre ses på som prototyper for å vise at teknologien fungerer. Disse eksperimentene ble igangsatt allerede på 50-tallet, og det var nok i første rekke driftsøkonomi som gjorde at kjernekraft ikke slo an til denne bruken. Og som vi vet så var det nok ikke så stort fokus på å redusere oljebruken på den tiden. Menneskeskapte klimaendringer var vel fremdeles ikke et ord. 

 

 

 

Standardisering og klassing var vel heller ikke i like stor grad i fokus den gang som nå, men det ville nok ha fulgt med etterhvert dersom teknologien hadde blitt tatt i bruk sivilt. Og siden teknologien er i utstrakt bruk i militære fartøy, regner jeg med at det finnes militære standarder som regulerer dette. 

 

 

 

Merk at alle fartøy nevnt over her har vannkjølte uran-reaktorer. I mitt forrige innlegg i tråden nevnte jeg at en thoriumreaktor kunne være et interessant valg i den aktuelle danskebåten. 

 

 

 

En ting som er veldig interessant er at Lloyds i samarbeid med British Marine Technology og greske Enterprises Shipping and Trading SA gjorde en toårig studie på kjernekraft i skip i 2010. Studien var basert på bruk av en bly-vismut-kjølt reaktor fra amerikanske Gen4 Energy på 70MW. 

Studien munnet ut i et konseptfartøy på 155.000 DWT. En Suezmax tankbåt med 23,5MW akseleffekt. Båten skulle kunne operere i full drift i 10 år uten å refule, og ha en levetid på 25 år. Konklusjonen var at prosjektet var gjennomførbart, men at det krevde litt modningstid for å få på plass et harmonisert regelverk. 

 

 

 

I ettertid har thorium seilt opp som en interessant konkurrent til uranreaktorer. Bruk at thorium vil bla. ta ned risikoen ved håndtering av avfall. Og saltsmeltereaktorer eller blykjølte reaktorer skal visstnok også ha en vesentlig høyere sikkerhet enn konvensjonelle vannkjølte reaktorer. 

 

 

 

Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU i Ålesund er en av de få som har løftet stemmen for å utruste skip med thoriumreaktorer. Ole Reistad ved institutt for energiteknikk er mer skeptisk, og holder en knapp på konvensjonelle uran-reaktorer:

https://www.nrk.no/vestland/professor-vil-ha-cruiseskip-pa-kjernekraft-1.16200872

 

 

 

I følge denne artikkelen sitter vi i Norge på ca 10% av verdens thoriumressurer. Ved å utnytte disse ressursene hadde vi ikke bare vært selvforsynt med ren energi langt inn i uendeligheten, vi hadde også hatt en enorm eksportartikkel ved siden av olje, gass og fisk.  For en ting er sikkert, og det er at ammoniakk og hydrogen er to blindskudd for drift av større fartøyer. Skal vi vekk fra fossilt drivstoff så er per i dag kjernekraft den eneste kjente teknologien som løser problemet. 

 

 

Vestlandssong skrev for 6 timer siden:

Interessant. Det begynner vel å bli veldig lenge sidan dei første atomdrevne skipa kom, men det ser ikkje ut til å ha blitt ein stor hit. Kanskje for risikabelt?

Nei, risiko er nok den minst aktuelle årsaken til at kjernekraftdrevne fartøy ikke er mer utbredt. Det går en drøss av fartøyer rundt på verdenshavene som er atomdrevne. De aller fleste er militære, hangarskip, ubåter mm., men det går også en del atomdrevne isbrytere. Så det begynner å bli lang og bred erfaring med atomdrevne skip nå. 

 

 

 

Det finnes meg bekjent ingen sivile passasjerskip som er atomdrevne, men det er ett lasteskip, russiske Sevmorput, en 260m lang båt på 34.000 DWT. Den ble satt i drift i 1988, og det er kun rapportert at den har byttet brennstoffstaver to ganger!! 

 

 

 

Årsakene til at det ikke er mer utbredt med atomdrevne fartøy er nok flere, men jeg tror det først og fremst bunner i motstand i befolkningen. Vi er jo tross alt vokst opp med ensidig propaganda fra miljøbevegelsen som i alle år har fortalt oss at "kjernekraft, nei det vil vi ikke ha!". Propagandaen har vært ensidig, og den har ikke vært kunnskapsbasert. Den har vært dominert av 68-ere i fotformsko og lilla skjerf, samme gjengen som lenger seg fast når det skal bygges ut vannkraft, gruver, vindturbiner etc. 

 

 

 

Og så er det jo slik at et land ikke bare kan bygge et atomdrevent skip for passasjertransport eller frakt uten videre. Dersom skipet skal anløpe havner i andre land er det en forutsetning at det finnes internasjonale direktiver med dertil harmoniserte standarder. Og den biten der er ikke gjort i en fei. 

 

 

 

Men først og fremst er det nok økonomi som gjør at det er tungolje som dominerer skipsfarten. Det er bygget en håndfull sivile fartøy for frakt av gods og passasjerer, men disse skipene må nok mer eller mindre ses på som prototyper for å vise at teknologien fungerer. Disse eksperimentene ble igangsatt allerede på 50-tallet, og det var nok i første rekke driftsøkonomi som gjorde at kjernekraft ikke slo an til denne bruken. Og som vi vet så var det nok ikke så stort fokus på å redusere oljebruken på den tiden. Menneskeskapte klimaendringer var vel fremdeles ikke et ord. 

 

 

 

Standardisering og klassing var vel heller ikke i like stor grad i fokus den gang som nå, men det ville nok ha fulgt med etterhvert dersom teknologien hadde blitt tatt i bruk sivilt. Og siden teknologien er i utstrakt bruk i militære fartøy, regner jeg med at det finnes militære standarder som regulerer dette. 

 

 

 

Merk at alle fartøy nevnt over her har vannkjølte uran-reaktorer. I mitt forrige innlegg i tråden nevnte jeg at en thoriumreaktor kunne være et interessant valg i den aktuelle danskebåten. 

 

 

 

En ting som er veldig interessant er at Lloyds i samarbeid med British Marine Technology og greske Enterprises Shipping and Trading SA gjorde en toårig studie på kjernekraft i skip i 2010. Studien var basert på bruk av en bly-vismut-kjølt reaktor fra amerikanske Gen4 Energy på 70MW. 

Studien munnet ut i et konseptfartøy på 155.000 DWT. En Suezmax tankbåt med 23,5MW akseleffekt. Båten skulle kunne operere i full drift i 10 år uten å refule, og ha en levetid på 25 år. Konklusjonen var at prosjektet var gjennomførbart, men at det krevde litt modningstid for å få på plass et harmonisert regelverk. 

 

 

 

I ettertid har thorium seilt opp som en interessant konkurrent til uranreaktorer. Bruk at thorium vil bla. ta ned risikoen ved håndtering av avfall. Og saltsmeltereaktorer eller blykjølte reaktorer skal visstnok også ha en vesentlig høyere sikkerhet enn konvensjonelle vannkjølte reaktorer. 

 

 

 

Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU i Ålesund er en av de få som har løftet stemmen for å utruste skip med thoriumreaktorer. Ole Reistad ved institutt for energiteknikk er mer skeptisk, og holder en knapp på konvensjonelle uran-reaktorer:

https://www.nrk.no/vestland/professor-vil-ha-cruiseskip-pa-kjernekraft-1.16200872

 

 

 

I følge denne artikkelen sitter vi i Norge på ca 10% av verdens thoriumressurer. Ved å utnytte disse ressursene hadde vi ikke bare vært selvforsynt med ren energi langt inn i uendeligheten, vi hadde også hatt en enerom eksportartikkel ved siden av olje, gass og fisk.  For en ting er sikkert, og det er at ammoniakk og hydrogen er to blindskudd for drift av større fartøyer. Skal vi vekk fra fossilt drivstoff så er per i dag kjernekraft den eneste kjente teknologien som løser problemet. 

 

 

Vestlandssong skrev for 6 timer siden:

Interessant. Det begynner vel å bli veldig lenge sidan dei første atomdrevne skipa kom, men det ser ikkje ut til å ha blitt ein stor hit. Kanskje for risikabelt?

Nei, risiko er nok den minst aktuelle årsaken til at kjernekraftdrevne fartøy ikke er mer utbredt. Det går en drøss av fartøyer rundt på verdenshavene som er atomdrevne. De aller fleste er militære, hangarskip, ubåter mm., men det går også en del atomdrevne isbrytere. Så det begynner å bli lang og bred erfaring med atomdrevne skip nå. 

 

 

Det finnes meg bekjent ingen sivile passasjerskip som er atomdrevne, men det er ett lasteskip, russiske Sevmorput, en 260m lang båt på 34.000 DWT. Den ble satt i drift i 1988, og det er kun rapportert at den har byttet brennstoffstaver to ganger!! 

 

 

Årsakene til at det ikke er mer utbredt med atomdrevne fartøy er nok flere, men jeg tror det først og fremst bunner i motstand i befolkningen. Vi er jo tross alt vokst opp med ensidig propaganda fra miljøbevegelsen som i alle år har fortalt oss at "kjernekraft, nei det vil vi ikke ha!". Propagandaen har vært ensidig, og den har ikke vært kunnskapsbasert. Den har vært dominert av 68-ere i fotformsko og lilla skjerf, samme gjengen som lenger seg fast når det skal bygges ut vannkraft, gruver, vindturbiner etc. 

 

 

Og så er det jo slik at et land ikke bare kan bygge et atomdrevent skip for passasjertransport eller frakt uten videre. Dersom skipet skal anløpe havner i andre land er det en forutsetning at det finnes internasjonale direktiver med dertil harmoniserte standarder. Og den biten der er ikke gjort i en fei. 

 

 

Men først og fremst er det nok økonomi som gjør at det er tungolje som dominerer skipsfarten. Det er bygget en håndfull sivile fartøy for frakt av gods og passasjerer, men disse skipene må nok mer eller mindre ses på som prototyper for å vise at teknologien fungerer. Disse eksperimentene ble igangsatt allerede på 50-tallet, og det var nok i første rekke driftsøkonomi som gjorde at kjernekraft ikke slo an til denne bruken. Og som vi vet så var det nok ikke så stort fokus på å redusere oljebruken på den tiden. Menneskeskapte klimaendringer var vel fremdeles ikke et ord. 

 

 

Standardisering og klassing var vel heller ikke i like stor grad i fokus den gang som nå, men det ville nok ha fulgt med etterhvert dersom teknologien hadde blitt tatt i bruk sivilt. Og siden teknologien er i utstrakt bruk i militære fartøy, regner jeg med at det finnes militære standarder som regulerer dette. 

 

 

Merk at alle fartøy nevnt over her har vannkjølte uran-reaktorer. I mitt forrige innlegg i tråden nevnte jeg at en thoriumreaktor kunne være et interessant valg i den aktuelle danskebåten. 

 

 

En ting som er veldig interessant er at Lloyds i samarbeid med British Marine Technology og greske Enterprises Shipping and Trading SA gjorde en toårig studie på kjernekraft i skip i 2010. Studien var basert på bruk av en bly-vismut-kjølt reaktor fra amerikanske Gen4 Energy på 70MW. 

Studien munnet ut i et konseptfartøy på 155.000 DWT. En Suezmax tankbåt med 23,5MW akseleffekt. Båten skulle kunne operere i full drift i 10 år uten å refule, og ha en levetid på 25 år. Konklusjonen var at prosjektet var gjennomførbart, men at det krevde litt modningstid for å få på plass et harmonisert regelverk. 

 

 

I ettertid har thorium seilt opp som en interessant konkurrent til uranreaktorer. Bruk at thorium vil bla. ta ned risikoen ved håndtering av avfall. Og saltsmeltereaktorer eller blykjølte reaktorer skal visstnok også ha en vesentlig høyere sikkerhet enn konvensjonelle vannkjølte reaktorer. 

 

 

Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU i Ålesund er en av de få som har løftet stemmen for å utruste skip med thoriumreaktorer. Ole Reistad ved institutt for energiteknikk er mer skeptisk, og holder en knapp på konvensjonelle uran-reaktorer:

https://www.nrk.no/vestland/professor-vil-ha-cruiseskip-pa-kjernekraft-1.16200872

 

 

I følge denne artikkelen sitter vi i Norge på ca 10% av verdens thoriumressurer. Ved å utnytte disse ressursene hadde vi ikke bare vært selvforsynt med ren energi langt inn i uendeligheten, vi hadde også hatt en enerom eksportartikkel ved siden av olje, gass og fisk.  For en ting er sikkert, og det er at ammoniakk og hydrogen er to blindskudd for drift av større fartøyer. Skal vi vekk fra fossilt drivstoff så er per i dag kjernekraft den eneste kjente teknologien som løser problemet.