Edit History

On 4/24/2023 at 4:53 PM, SveinHa said:

Etter å ha kranglet med 3 avdelinger i FuckUp ba jeg de sende saken til inkasso for da tenkte jeg at folk ville se på det med andre øyne og det gjorde de. 16.03.23 ble sak opprettet hos Svea og i dag fikk jeg svar:: "The case is closed, and any rest amounts will not be pursued. "

Jeg var ikke så heldig med DHL.  Det var i utgangspunktet bare snakk om hundrelapper, rasjonelt sett skulle jeg bare betalt og vært ferdig med det - men jeg stod ganske hardt på prinsippet i saken - DHL er en profesjonell part som har et avtaleforhold til avsender og har dermed fulle muligheter til å krangle med avsender.  De har ikke noe avtaleforhold til meg.  For at jeg skal være pliktig til å betale en faktura må det foreligge et avtaleforhold.  Jeg har vært borti tilsvarende saker ifbm pakker som er tapt eller ikke kommet frem, og hvor transportfirma har avfeid det hele med at jeg som mottager ikke har noe avtaleforhold og dermed ikke noe rett til å klage.

Jeg mener at den store feilen er DHLs praksis med å først levere en pakke uten noe informasjon om kostnader, for deretter å komme med en "overraskelsesfaktura" rett etter at pakken er levert.  Benytter man f.eks. Posten så gis man vanligvis et valg - betal MVA og fortollingsgebyr og få pakken, eller pakken går i retur (slik fungerte det i allefall sist - men det er noen år siden).  I mitt tilfelle ville jeg heller latt pakken gå i retur enn å betale MVA dobbelt opp.  Hadde DHL presentert meg for fortollingskravet ved levering og bedt meg signere, så hadde de utvilsomt hatt en meget sterk sak.

For å dra det ut i det absurde, noen kunne bevisst ha sendt meg en verdiløs pakke og påført en svært høy verdi på den bare på jævelskap.  Eventuelt, jeg kunne ha bestilt en vare til en verdi av 100.00 kroner, og ved et uhell hadde pålydende verdi på pakken blitt stående som 10000 kroner.  Når man da i god tro uten å forvente noe ekstrakrav, eller forventning om et lite MVA-krav plutselig får en kjemperegning - har man da også plikt til å betale regningen fra DHL?

Saken gikk helt til forliksråd, men jeg er ikke så flink i muntlige forhandlinger.  En  påstand til DHL var at avtaleforholdet var på plass da jeg ved bestilling av varen godkjente brukervilkår på AliExpress som gav blankofullmakt til DHL til å kreve inn MVA og i tillegg sende faktura på fortollingsgebyr.  Dette er åpenbart usant, men jeg glemte å kommentere det i forhandlingen i forliksråd, forliksrådet begrunnet delvis avgjørelsen med akkurat dette og gav DHL medhold, og jeg gadd ikke anke saken.

Digresjon:

Jeg følte at forliksrådet hadde et noe nedlatende forhold og nærmest anså meg for å være en "gjøk som kastet bort tiden deres på å nekte å betale regninger".  Jeg fikk en følelse av at systemet i utgangspunktet er rigget til fordel for en profesjonell innklager og til ulempe for en innklaget privatperson.  Det er usymmetrisk, særlig for små krav.  Jeg husker ikke tallene, men kravet var kanskje på 400 kroner her, og innklager la på omtrent en tusenlapp for skriving av forliksklage, en tusenlapp for oppmøte i forliksråd, pluss en tusenlapp i rettsgebyr til forliksrådet, så kravet vokste fra ca 400 kroner til ca 3400 kroner. 

Slik må det også være, innklager har tross alt lønnskostnader her å ta hensyn til, og folkene i forliksrådet skal jo også ha betalt.  Problemet her er asymmetrien.  Som innklaget har jeg ingen rett til å stille motkrav (muligens kanskje med unntak av slitasje på skosåler ifbm turen til forliksrådet) - men saken har jo høyst reelle kostnader i form av medgått tid, frustrasjon, stress, irritasjon, etc - antageligvis langt større kostnader for meg som en direkte berørt privatperson enn for en stor bedrift som har samlebåndsprossesser for slike krav.  Jeg synes det er rett og rimelig at en privatperson skulle hatt rett på ca 2000 kroner i kompensasjon for tort og svie dersom forliksrådet skulle anse klagen/kravet for å være grunnløst.

Forliksrådets primæroppgave er å jobbe for et forlik - at man møtes på midten.  I stedet for å betale 400 kroner, kunne jeg kanskje vært villig til å betale 200 kroner?  Nei, det fungerer ikke helt slik, kravet er tross alt på 3400 kroner nå.  Så i stedet for å betale 3400 kroner, kunne jeg kanskje være villig til å betale 3000 kroner?  Så kan det kanskje hende at innkrever i tillegg har slengt på noen tusenlapper i inkassosalærer på kravet.  I utgangspunktet skal man ikke behøve å betale inkassosalærer på omtvistede krav, men mange profesjonelle parter sender omtvistede krav rett til inkasso i håp om at fakturamottager gir opp og bare betaler seg ut av problemene.  I mange tilfeller blir det lagt på ganske mye i salærer før noen gidder å ta tak og behandle klagen, og eventuelt sende den til forliksråd.  Jeg tipper at man i praksis kan risikere å måtte betale inkassosalærer dersom man ikke eksplisitt har gjort oppmerksom på at det ikke kan kreves inkassosalærerer på omtvistede krav.

On 4/24/2023 at 4:53 PM, SveinHa said:

Etter å ha kranglet med 3 avdelinger i FuckUp ba jeg de sende saken til inkasso for da tenkte jeg at folk ville se på det med andre øyne og det gjorde de. 16.03.23 ble sak opprettet hos Svea og i dag fikk jeg svar:: "The case is closed, and any rest amounts will not be pursued. "

Jeg var ikke så heldig med DHL.  Det var i utgangspunktet bare snakk om hundrelapper, rasjonelt sett skulle jeg bare betalt og vært ferdig med det - men jeg stod ganske hardt på prinsippet i saken - DHL er en profesjonell part som har et avtaleforhold til avsender og har dermed fulle muligheter til å krangle med avsender.  De har ikke noe avtaleforhold til meg.  For at jeg skal være pliktig til å betale en faktura må det foreligge et avtaleforhold.  Jeg har vært borti tilsvarende saker ifbm pakker som er tapt eller ikke kommet frem, og hvor transportfirma har avfeid det hele med at jeg som mottager ikke har noe avtaleforhold og dermed ikke noe rett til å klage.

Jeg mener at den store feilen er DHLs praksis med å først levere en pakke uten noe informasjon om kostnader, for deretter å komme med en "overraskelsesfaktura" rett etter at pakken er levert.  Benytter man f.eks. Posten så gis man vanligvis et valg - betal MVA og fortollingsgebyr og få pakken, eller pakken går i retur (slik fungerte det i allefall sist - men det er noen år siden).  I mitt tilfelle ville jeg heller latt pakken gå i retur enn å betale MVA dobbelt opp.  Hadde DHL presentert meg for fortollingskravet ved levering og bedt meg signere, så hadde de utvilsomt hatt en meget sterk sak.

For å dra det ut i det absurde, noen kunne bevisst ha sendt meg en verdiløs pakke og påført en svært høy verdi på den bare på jævelskap.  Eventuelt, jeg kunne ha bestilt en vare til en verdi av 100.00 kroner, og ved et uhell hadde pålydende verdi på pakken blitt stående som 10000 kroner.  Når man da i god tro uten å forvente noe ekstrakrav, eller forventning om et lite MVA-krav plutselig får en kjemperegning - har man da også plikt til å betale regningen fra DHL?

Saken gikk helt til forliksråd, men jeg er ikke så flink i muntlige forhandlinger.  En  påstand til DHL var at avtaleforholdet var på plass da jeg ved bestilling av varen godkjente brukervilkår på AliExpress som gav blankofullmakt til DHL til å kreve inn MVA og i tillegg sende faktura på fortollingsgebyr.  Dette er åpenbart usant, men jeg glemte å kommentere det i forhandlingen i forliksråd, forliksrådet begrunnet delvis avgjørelsen med akkurat dette og gav DHL medhold, og jeg gadd ikke anke saken.

Digresjon:

Jeg følte at forliksrådet hadde et noe nedlatende forhold og nærmest anså meg for å være en "gjøk som kastet bort tiden deres på å nekte å betale regninger".  Jeg fikk en følelse av at systemet i utgangspunktet er rigget til fordel for en profesjonell innklager og til ulempe for en innklaget privatperson.  Det er usymmetrisk, særlig for små krav.  Jeg husker ikke tallene, men kravet var kanskje på 400 kroner her, og innklager la på omtrent en tusenlapp for skriving av forliksklage, en tusenlapp for oppmøte i forliksråd, pluss en tusenlapp i rettsgebyr til forliksrådet, så kravet vokste fra ca 400 kroner til ca 3400 kroner. 

Slik må det også være, innklager har tross alt lønnskostnader her å ta hensyn til, og folkene i forliksrådet skal jo også ha betalt.  Problemet her er asymmetrien.  Som innklaget har jeg ingen rett til å stille motkrav (muligens kanskje med unntak av slitasje på skosåler ifbm turen til forliksrådet) - men saken har jo høyst reelle kostnader i form av medgått tid, frustrasjon, stress, irritasjon, etc - antageligvis langt større kostnader for meg som en direkte berørt privatperson enn for en stor bedrift som har samlebåndsprossesser for slike krav.  Jeg synes det er rett og rimelig at en privatperson skulle hatt rett på ca 2000 kroner i kompensasjon for tort og svie dersom forliksrådet skulle anse klagen/kravet for å være grunnløst.

Forliksrådets primæroppgave er å jobbe for et forlik - at man møtes på midten.  I stedet for å betale 400 kroner, kunne jeg kanskje vært villig til å betale 200 kroner?  Nei, det fungerer ikke helt slik, kravet er tross alt på 3400 kroner nå.  Så i stedet for å betale 3400 kroner, kunne jeg kanskje være villig til å betale 3000 kroner?  Så kan det kanskje hende at innkrever i tillegg har slengt på noen tusenlapper i inkassosalærer på kravet.  I utgangspunktet skal man ikke behøve å betale inkassosalærer på omtvistede krav, men jeg tipper at man i praksis kan risikere å måtte betale inkassosalærer dersom man ikke eksplisitt har gjort oppmerksom på at det ikke kan kreves inkassosalærerer på omtvistede krav.

On 4/24/2023 at 4:53 PM, SveinHa said:

Etter å ha kranglet med 3 avdelinger i FuckUp ba jeg de sende saken til inkasso for da tenkte jeg at folk ville se på det med andre øyne og det gjorde de. 16.03.23 ble sak opprettet hos Svea og i dag fikk jeg svar:: "The case is closed, and any rest amounts will not be pursued. "

Jeg var ikke så heldig med DHL.  Det var i utgangspunktet bare snakk om hundrelapper, rasjonelt sett skulle jeg bare betalt og vært ferdig med det - men jeg stod ganske hardt på prinsippet i saken - DHL er en profesjonell part som har et avtaleforhold til avsender og har dermed fulle muligheter til å krangle med avsender.  De har ikke noe avtaleforhold til meg.  For at jeg skal være pliktig til å betale en faktura må det foreligge et avtaleforhold.  Jeg har vært borti tilsvarende saker ifbm pakker som er tapt eller ikke kommet frem, og hvor transportfirma har avfeid det hele med at jeg som mottager ikke har noe avtaleforhold og dermed ikke noe rett til å klage.

Jeg mener at den store feilen er DHLs praksis med å først levere en pakke uten noe informasjon om kostnader, for deretter å komme med en "overraskelsesfaktura" rett etter at pakken er levert.  Benytter man f.eks. Posten så gis man vanligvis et valg - betal MVA og fortollingsgebyr og få pakken, eller pakken går i retur.  I mitt tilfelle ville jeg heller latt pakken gå i retur enn å betale MVA dobbelt opp.  Hadde DHL presentert meg for fortollingskravet ved levering og bedt meg signere, så hadde de utvilsomt hatt en meget sterk sak.

For å dra det ut i det absurde, noen kunne bevisst ha sendt meg en verdiløs pakke og påført en svært høy verdi på den bare på jævelskap.  Eventuelt, jeg kunne ha bestilt en vare til en verdi av 100.00 kroner, og ved et uhell hadde pålydende verdi på pakken blitt stående som 10000 kroner.  Når man da i god tro uten å forvente noe ekstrakrav, eller forventning om et lite MVA-krav plutselig får en kjemperegning - har man da også plikt til å betale regningen fra DHL?

Saken gikk helt til forliksråd, men jeg er ikke så flink i muntlige forhandlinger.  En  påstand til DHL var at avtaleforholdet var på plass da jeg ved bestilling av varen godkjente brukervilkår på AliExpress som gav blankofullmakt til DHL til å kreve inn MVA og i tillegg sende faktura på fortollingsgebyr.  Dette er åpenbart usant, men jeg glemte å kommentere det i forhandlingen i forliksråd, forliksrådet begrunnet delvis avgjørelsen med akkurat dette og gav DHL medhold, og jeg gadd ikke anke saken.

Digresjon:

Jeg følte at forliksrådet hadde et noe nedlatende forhold og nærmest anså meg for å være en "gjøk som kastet bort tiden deres på å nekte å betale regninger".  Jeg fikk en følelse av at systemet i utgangspunktet er rigget til fordel for en profesjonell innklager og til ulempe for en innklaget privatperson.  Det er usymmetrisk, særlig for små krav.  Jeg husker ikke tallene, men kravet var kanskje på 400 kroner her, og innklager la på omtrent en tusenlapp for skriving av forliksklage, en tusenlapp for oppmøte i forliksråd, pluss en tusenlapp i rettsgebyr til forliksrådet, så kravet vokste fra ca 400 kroner til ca 3400 kroner. 

Slik må det også være, innklager har tross alt lønnskostnader her å ta hensyn til, og folkene i forliksrådet skal jo også ha betalt.  Problemet her er asymmetrien.  Som innklaget har jeg ingen rett til å stille motkrav (muligens kanskje med unntak av slitasje på skosåler ifbm turen til forliksrådet) - men saken har jo høyst reelle kostnader i form av medgått tid, frustrasjon, stress, irritasjon, etc - antageligvis langt større kostnader for meg som en direkte berørt privatperson enn for en stor bedrift som har samlebåndsprossesser for slike krav.  Jeg synes det er rett og rimelig at en privatperson skulle hatt rett på ca 2000 kroner i kompensasjon for tort og svie dersom forliksrådet skulle anse klagen/kravet for å være grunnløst.

Forliksrådets primæroppgave er å jobbe for et forlik - at man møtes på midten.  I stedet for å betale 400 kroner, kunne jeg kanskje vært villig til å betale 200 kroner?  Nei, det fungerer ikke helt slik, kravet er tross alt på 3400 kroner nå.  Så i stedet for å betale 3400 kroner, kunne jeg kanskje være villig til å betale 3000 kroner?  Så kan det kanskje hende at innkrever i tillegg har slengt på noen tusenlapper i inkassosalærer på kravet.  I utgangspunktet skal man ikke behøve å betale inkassosalærer på omtvistede krav, men jeg tipper at man i praksis kan risikere å måtte betale inkassosalærer dersom man ikke eksplisitt har gjort oppmerksom på at det ikke kan kreves inkassosalærerer på omtvistede krav.