tobixen
Rapporten er gjennomlest, og jeg mener fortsatt at mitt forslag er bedre - bortsett fra at jeg ikke har tenkt særlig over at en stor del av fritidsbåtflåten mangler mulighet til tømming til tømmestasjon. Disse båtene må jo nødvendigvis ha dispensasjon fra tømmeforbud. Så er det snakk om å påby ombygging av båter av årgangene 1998-2006 - dét ønsker jeg ikke å ta noe stilling til, det anser jeg som en helt annen dimensjon av debatten.
Rapporten slår fast at det er tvilsomt at tiltaket vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Jeg synes også at rapporten dokumenterer godt at et forbud mot utslipp av septik ikke kan kontrolleres på noe vis. Selv om man skulle bli observert og anmeldt av en annen båt, så vil nok anmeldelse bli henlagt på grunn av bevisets stilling. Rapporten slår fast at man er avhengig av "holdningsskapende arbeid" for å få båtfolket til å tømme til tømmestasjon. Rapporten kommenterer også at viljen til å benytte anleggene er avhengig av at båtfolket ser på dette som en del av "løsningen" på miljøutfordringene Oslofjorden står ovenfor. Dette tar jeg til inntekt for mitt syn - en forskrift som forbyr tømming til sjø er totalt avhengig av at båtfolket har respekt for forskriften - da kan ikke forskriften legge for store byrder på båtbrukeren - underforstått, nærmeste tømmestasjon må ikke være for langt unna, man må vite med relativt stor sikkerhet at den faktisk fungerer, og den må være gratis i bruk.
Så er det mye jeg er uenig i. Rapporten hevder at prinsippet "forurenser betaler" skal gjelde, underforstått at man må akseptere å betale penger ved levering av septik. Dette mener jeg er misforstått, de som "forurenser" i denne sammenhengen er jo de som velger å dumpe septiken gratis til sjøs i stedet for å levere det til gjenvinning.
Rapporten antar at båtbrukere flest er villige til å betale for å levere septik, og henviser til en annen rapport. Jeg tror ikke kilden de anvender kan tas til inntekt for dette synet. Min observasjon er at tømmestasjonene blir lite brukt og er lite respektert, underforstått at betalingsviljen er lite tilstedeværende.
Rapporten nevner "vinter" bare i forbifarten - den konkluderer med at kostnaden forbundet med helårsdrift av tømmestasjoner er høyere enn kostnaden med sesongdrift. Dette er også en av kjepphestene mine - vi kan ikke ha totalforbud mot utslipp av septik i Oslofjorden vinterstid. Det er samfunnsøkonomisk galskap å ha en stor tetthet av vinteråpne septiktømmestasjoner i hele området. Det er også et reelt problem at man som båtbruker ikke aner om nærmeste tømmestasjon er vinteråpent eller "skuldersesongåpent" når man skulle ønske å tømme. I mitt forslag forplikter kommunene seg å oppdatere database over hvilke pumper som er operative. Dersom det ikke finnes operative (altså vinteråpne) pumper, så kan det heller ikke eksistere noe forbud mot dumping til sjø.
Rapporten nevner også Sverige og Finland. Det er viktig. Det rapporten ikke sier noe om, er hvorvidt forbudet i Sverige blir respektert eller ikke. Min antagelse er at det stort sett gjøres på "enkleste måte" i Sverige på tross av lovforbud. Rapporten sier at det fungerer bra i Finland - der er båtfolket flinke til å benytte pumpene (som i utgangspunktet er gratis å bruke), men rapporten tar ikke for seg årsaker bak dette. En årsak kan være at lovforbudet har vært der siden 2006, det er mulig at man har en viss "røykeloveffekt" her - at folk gradvis har fått respekt for loven og endret holdninger. Måten ting blir driftet og finansiert på kan også ha noe å si. Så har jeg også hørt rykter om at det er påbudt å ha tømmekran til sjø plombert, samt at fritidsbåter har rapporteringsplikt om ferdplanene sine i Finland, det kan jo også være utslagsgivende.
