Må man gi vekk gamle båter? Er rettssystemet helt i vater?

[Ingar]

larshans1 skrev for 6 timer siden:

Selges som den er fritar ikke selger for mangler, men  legger du til kjøper fraskriver seg retten til å gjøre mangel gjeldende etter kjøpsloven § 19 så er du tryggere...

 

Båtmagasinets kontrakt har et slikt punkt, men det vil ikke holde vann dersom båten ikke er slik man kan forvente ut fra kjøpesummen.
Vi har hatt flere skrekkelige eksempler på dette på forumet.
Jeg solgte båt for 1/10 del av markedsverdi for å slippe konflikter i etterkant.
 

[Grand Banks jr]

Ingar skrev 2 minutter siden:

Jeg solgte båt for 1/10 del av markedsverdi for å slippe konflikter i etterkant

Det er heller ikke rettferdig,  mener jeg. Altså at selger måtte prise ned et produkt fordi man kan møte en horribel kjøper. Snakker her i generelle vendinger, da jeg ikke kjenner til saken som jeg startet denne tråden med. 

 

Men jeg reagerer sterkt på det som for meg virker som helt urimelig prising på reparasjon, og at dette faktisk har gått igjennom rettsapparatet uten å bli justert. 70000 for å fjerne dieseldyr og bytte en slange. Er vel billigere med ny tank, nye slanger, Racor filter med mer...

 

Jeg har en 43 år gammel båt jeg vurderer å selge i år. Slike saker gjør meg ganske frustrert. Selv om jeg som selger er en type som opplyser om ting, og mener å ha ting i driftsstand. Men det er gammelt. Det kan plutselig være noe som svikter. Det kan være dieseldyr jeg ikke vet om, selv om jeg har Racor og klar bolle.

 

Men det er klart, jeg er jo en type som ordner opp, men tar ikke imot urettmessige krav.

[nomen]

Jeg tenker også med gru på den dagen jeg skal selge min 38 år gamle båt.

Den er passet godt på, og alt det der, men man kan jo ikke garantere på en så gammel gjenstand.

 

Samtidig vil man jo har en vettug sum for båten, dette er jammen ikke enkelt😟

[pipe]

nomen skrev for 5 timer siden:

Jeg tenker også med gru på den dagen jeg skal selge min 38 år gamle båt.

Den er passet godt på, og alt det der, men man kan jo ikke garantere på en så gammel gjenstand.

 

Det er vel i ferd med å vokse frem en myte her inne att selger er ansvarlig for alle feil selv på båter som er flere ti år gamle.
I denne saken ble selger felt fordi den ny kjøpte båten ikke var brukenes som båt og det kostet store summer å få den til å kunne brukes som båt.
 

[tobixen]

37 minutes ago, pipe said:

I denne saken ble selger felt fordi den ny kjøpte båten ikke var brukenes som båt og det kostet store summer å få den til å kunne brukes som båt.

 

Nå har jeg kun lest det som står i denne tråden, men ut fra dét er det min forståelse at selger ble felt fordi han holdt tilbake informasjon om vesentlige mangler.  Dersom man har kjennskap til slikt og holder informasjonen tilbake, så er det uredelig, uærlig, jeg vil gå så langt som å påstå at det er svindel - og selger fortjener da ikke bedre enn å få en knusende dom tilbake.

 

Det er forøvrig min forståelse at:

• De manglene det er snakk om er ting som kan være forventelig på en såpass gammel båt
• Hypotetisk sett kan det tenkes at selger faktisk brukte båten uten å kjenne til disse manglene.
• De manglene det er snakk om er av en slik art at en entusiastisk og kompetent båteier på egen hånd kan fikse det "silk at båten kunne brukes som en båt" med noen timers innsats, kanskje et dagsverk eller to.  Skal man ha et profesjonelt firma til å løse ting slik at ting blir som om det skulle vært nytt, så kan det fort bli svært kostnadsdrivende.
• At enkelte firma kan kreve så mye som halve kjøpesummen for å utbedre ting beviser ikke nødvendigvis at disse forholdene gjør at båten er verd halvparten av hva kjøper gav for båten.

Dommen må også sees på i forhold til annonsert beskrivelse av salgsobjektet og kjøpesummen.  Jeg har ikke oversikt over hva som gjelder her, men dersom båten er avertert som en båt i god stand og dersom kjøpesummen er høy i forhold til andre båter av samme merke og årgang, så er dette med å å rettferdiggjøre dommen.

 

Når det er sagt, det er et synspunkt som fremmes i flere innlegg i denne posten som jeg personlig tror er helt gal.  Formulert med egne ord: Det er høyrisikosport å selge båter, møter man feil kjøper kan kjøper komme tilbake med urimelige krav.  Jeg er uenig i påstanden - det vil nok alltid være en viss risiko i slike transaksjoner, men jeg skulle mene at dersom man på forhånd skriver en liste over alt av kjente mangler, kanskje også ukjente mulige mangler (ting selger ikke har kontrollert), tar seg en tur med båten hvor man gjennom fotografier og videoer sannsynliggjør at "båten fungerer", har med "selges som den er"-klausul ... ja, da tror jeg det skal det godt gjøres at man får problemer etter salg.

 

En bipåstand er at man må gi bort båten eller selge den til "spottpris" i stedet for spotpris.  Det er klart at en fullstendig, ærlig liste over alle kjente mangler og mulige ukjente mangler samt tydeliggjøring i kontrakten om at båten selges "som den er" vil medføre en lavere salgsverdi enn dersom man skryter over hvor velholdt båten er - men uansett, jeg er av den oppfatning at ærlighet varer lengst.  Dersom man vet at båten er velholdt og kan dokumentere at ting fungerer bra i salgsøyeblikket, så løper man heller ikke så stor risiko for at kjøper kommer tilbake flankert av advokater og ønsker salget hevet.  Det er vel heller ikke slik at det er helt risikofritt å gi bort en båt eller selge den til en latterlig lav sum.

Redigert 17.Mai.2023 av tobixen (see edit history)

[M/S Malene]

tobixen skrev On 17.5.2023 at 23.56:

selger ble felt fordi han holdt tilbake informasjon om vesentlige mangler.  Dersom man har kjennskap til slikt og holder informasjonen tilbake, så er det uredelig, uærlig, jeg vil gå så langt som å påstå at det er svindel - og selger fortjener da ikke bedre enn å få en knusende dom tilbake.

 

Her ligger nok essensen. Om alle selgere var ærlige, så ble det få sånne reklamasjonssaker.

Kjøpte selv båt av en sjarmør som løy meg huden full, for så å prøve å unndra seg alt ansvar etter at handelen var gjort.

Heldigvis kommer selgeren ikke særlig langt i sånne tilfeller. Det gjorde ikke han jeg kjøpte av heller.

Det ligger mye interessant lesning på sidene til Forbrukertilsynet, både for selgere og kjøpere.

Søk i vedtak 2021 - Forbrukertilsynet

[willmasta]

Man har vel i utgangspunktet også rett til å fikse det som eventuelt er galt. (Om ikke jeg blander profesjonell/privat her). Uansett vil det jo tale til saksøktes gunst om man ved fremsatt reklamasjon tilbyr seg å rette eventuelle feil. 

 

Jeg leste saken i avisa. Det fremstår som selger ikke på noen måte har samarbeidet om å få orden på ting. Når kjøper da ikke er kompetent til å fikse selv blir det fort dyrt. Samtidig som de prisene det presenteres her fremstår som hinsides sunn fornuft. Men den risikoen setter man seg i ved å ikke opptre pragmatisk som selger. 

 

Men: båten kunne ikke brukes som båt umiddelbart etter overtakelse. Og den ble solgt og fraktet avgårde. I standard kontrakt kan man vel passe på å få stadfestet at båten er prøvekjørt og funnet i orden. Da faller dette bort. 

 

Tror alle som opptrer ryddig og i verste fall klarer å svelge en kamel eller to ikke har så mye å frykte. Det der med vannlekkasje var jo opplyst, så utrolig at det ikke ble lagt på kjøper. Men med to parter som setter seg på bakbeina kan alt skje i retten - uansett hvor " rett" man mener å ha. 

[dude]

Er man en bløffmaker eller bråkebøtte blir det gjerne konflikt uansett. Å stole på rettssystemet vil jeg kalle risikosport av dimensjoner. Det er nok desverre ofte av en annen virkelighetsopfatning enn folk flest, og noen ganger aldeles ute av vater.

Vi kjenner jo historien fra Bømlo var det vel, solgte båt til 350k og sitter i dag med en regning på ovefr en mill. og båten står i hagen uten motor.. Selv med hjelp fra de beste hold juridisk.

 

Noen selgere er ikke ærlige, og noen kjøpere angrer seg, og er gjerne bare ute etter å få tilbake så mye som mulig av kjøpesummen. Dette er også gjerne det første rådet som gies om det søkes hjelp fra juridisk hold. Mange av de jeg har lest om i slike tilfeller har ikke engang med i sine krav at ded vil gjøre om handelen.

Selv har jeg ved to tilfeller opplevd at det er blitt knyst stille etter å ha tilbudt å ta tilbake, Bare kom med den. Da bil. selv om lista med påståtte feil log mangler var både lang og dyr. Ser egentlig ikke problem med å ta tilbake, det vitner gjerne om at "man er glad for å ha blitt kvitt"? Ellers oppfordrer jeg alltid kjøper å gjøre grundige underrsøkelser før kjøp. Selger aldri usett.

 

Jeg bruker følgende fremgangsmåte ved salg av gamle biler og båter. Ved denne fremgangsmåten vil jeg påstå at det rett og slett er dømt til å gå bra for begge parter.

 

1.  Vær så ærlig som mulig, opplys om evt skjult feil i kontrakt. ovrig selg som det er. også skrevet dette i kontrakt.

 

2.  Kjøper må fraskrive seg retten til reklamasjon som man har etter kjøpsloven §19. tar også med; "andre bestemmelser som måtte være dekkende"

 

3.  Sist, men absoliutt ikke minst. Jeg tilbyr meg å ta tilbake, og å gjøre om handelen ganske kjapt om det ser ut til å nærme seg, eller å bli konflikt.

Redigert 19.Mai.2023 av dude (see edit history)

[Grand Banks jr]

dude skrev 1 time siden:

  Kjøper må fraskrive seg retten til reklamasjon som man har etter kjøpsloven §19. tar også med; "andre bestemmelser som måtte være dekkende"

Denne liker jeg, i tillegg til å være ærlig da. 

 

Samt kanskje legge til "selges som den er"?

[tobixen]

2 hours ago, dude said:

Kjøper må fraskrive seg retten til reklamasjon som man har etter kjøpsloven §19.

 

Kjøpsloven paragraf 19 er ingen urimelig paragraf, som kjøper synes jeg det "lukter litt svidd" dersom man skulle måtte gi fra seg rettighetene denne gir til kjøper.  Denne paragrafen legger begrensninger på hva begrepet "selges som den er" kan bety.  Jeg er ingen advokat, men jeg skulle tro at §19 har forrang ifht avtalefriheten.

 

Paragraf a og b omtaler situasjoner hvor selger skryter uhemmet av et salgsobjekt som i realiteten er møkk, eller dersom selger holder tilbake vesentlige negative opplysninger om objektet.  Som jeg har skrevet over, dette er uærlig, uredelig og kanskje til og med svindel.  Selger fortjener å havne i problemer dersom selger opptrer slik.

 

Paragraf c er litt mer skummel.  Dersom man selger en båt "som ikke kan brukes som båt" så har kjøper rettigheter selv om selger oppriktig trodde at båten var i god stand.  Denne paragrafen er heller ikke urimelig, verdifallet er reelt og skjedde i realiteten før salget fant sted (hvis selger allerede har brukt pengene på å kjøpe en annen båt og ikke har mulighet til å betale tilbake eller heve kjøpet, kan selvfølgelig konsekvensene bli ganske urimelige).

 

14 minutes ago, Grand Banks jr said:

Samt kanskje legge til "selges som den er"?

Ironisk nok, paragraf 19 er eneste sted i lovteksten som sier noe om hva som kan legges i begrepet "selges som den er".

[dude]

Man skal huske på at det her var snakk om en 38 år gammel båt. om man sammenligner med tilstandsgrad på hus, ville nok alle båter av en slik alder få "laveste tilstandsgrad" rett og slett fordi forventet levetid er oversteget.

 

Det er ingen forkjørsrett for §19 i forhold til avtalefrihet. den kan fravikes, og i helt vanlige kontrakter ifm båtkjøp man får rundt om er det egne avkryssningsalternativ for dette. Jeg legger 100% ærlighet og åpenhet til grunn, samt at alt som kan sjekkes gies tilgang til. Jeg er enig i at det kan lukte svidd, men det eneste måten å kjøpe noe av meg på.

 

Problemet til selgeren bak det denne tråden dreide seg om hadde ikke fått kjøper til å fraskrive seg. han hadde heller ikke tatt ned "selges som den er" (noe som sannsynligviis ville være nok til å kunne frikjenne ham iflg domsreferat.  "Det er ikke krysset av for at båten er «solgt som den er» og det er heller ikke tatt andre forbehold i kontrakt», står det i dommen."

Man ser klart av denne dommen, og mange andre, bl,a Bømlodommen som det er skrevet om her på forumet.  (borttatt nå?)  at dommere som dømmer i slike saker er totalt blendet av mer eller mindre uavhengige rapporter " som beskriver ubrukelighet, med høye reparasjonskostnader og dømmer deretter. Om man kjøper en 38 år gammel båt, veit man at den kan bli ubrukelig rett rundt neste nes. samtidig som man vet at om den er ubrukelig pga en kjølevannsslange til noen hundrelapper, lar dette seg fikse kjapt og greit. En dommer leser gjerne bare rapporten, og har kanskje heller ikke kunnskap til å forstå noe annet enn det klart dokumenterte.

Redigert 19.Mai.2023 av dude (see edit history)

[tobixen]

10 hours ago, dude said:

Det er ingen forkjørsrett for §19 i forhold til avtalefrihet. den kan fravikes, og i helt vanlige kontrakter ifm båtkjøp man får rundt om er det egne avkryssningsalternativ for dette.

 

Jeg er ikke advokat, så jeg vet ikke - men det finnes mange eksempler på at lover har forrang fremfor avtalefrihet.  Husleieloven setter rammer for hva som er å regne som et lovlig husleieforhold, arbeidsmiljøloven setter rammer for hva slags avtaler som kan gjøres mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

 

Som jeg skrev, paragraf 19a og 19b sier at selger ikke har rett til å lyve eller holde tilbake informasjon om objektet.  Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende dersom selger trenger å påberope seg rettigheter til å lyve eller holde tilbake sannheter om salgsobjektet.

 

Jeg har ikke lest selve dommen - det har kommet forskjellig informasjon her om hvorvidt dommen skyldes at selger tilbakeholdt informasjon, eller om det skyldes manglende "selges som den er", eller om det skyldes at "båten ikke kunne brukes som båt".  Jeg tror uansett at man ville kommet svært langt med et minimum av kompetanse, samarbeid og kompromissvilje på begge sider.  Denne saken belyser kanskje også at det er viktig å bruke advokater som kan båt.

Redigert 20.Mai.2023 av tobixen (see edit history)

[Teerex]

Akvanauten skrev On 17.5.2023 at 7.44:

Det står at formuleringen «selges som den er», kunne løst problemet. 
 

Er det noen brukte båter som ikke selges «som de er», altså som noe annet enn de er?

 

Ps, Gratulerer med dagen. 

 

Å selge noe som noe annet enn det det faktisk er, ville jo ha vært å villede kjøperen.

 

Selges som den står, med kjente og evt. ukjente feil som følge av alder og slitasje gjennom nesten 40 år.

En relativt enkel formulering. Om kjøper ønsker gjennomgang og tilstandsrapport fra fagmann så må jo evt. kjøper dekke det.

Redigert 20.Mai.2023 av Teerex (see edit history)

[Teerex]

nomen skrev On 17.5.2023 at 17.45:

Jeg tenker også med gru på den dagen jeg skal selge min 38 år gamle båt.

Den er passet godt på, og alt det der, men man kan jo ikke garantere på en så gammel gjenstand.

 

Samtidig vil man jo har en vettug sum for båten, dette er jammen ikke enkelt😟

 

Jeg er i den heldige situasjon at jeg har en snart 40 år gammel båt jeg aldri skal selge 

Ja den har forsåvidt stått i hagen i snart 20 år men det er jo en annen historie. Jeg fikk iallefall medhold i reklamasjonssaken så jeg kan ikke skylde på det. En vakker dag skal den nok møte det våte element igjen.

[tobixen]

On 5/17/2023 at 5:45 PM, nomen said:

Jeg tenker også med gru på den dagen jeg skal selge min 38 år gamle båt.

Den er passet godt på, og alt det der, men man kan jo ikke garantere på en så gammel gjenstand.

 

Samtidig vil man jo har en vettug sum for båten, dette er jammen ikke enkelt😟

 

Det er faktisk veldig enkelt.  Dersom man for å få "en vettug sum" er nødt til å lyve om båtens tilstand, så er man på ville veier, risikoen for slikt bør være høy.  Dersom man lykkes med å selge båtenen til en pris man vet er "kunstig høy" i forhold til prisen på tilsvarende båter på markedet, så er man også litt på ville veier - og risikoen for at å få en uærlig angrende kjøper på kroken øker da.

 

En kontrakt som eksplisitt fraskriver selger ansvar for feil som måtte bli funnet eller skje etter salgsøyeblikket burde holde lenge.  Noen formuleringer som ... båten er velbrukt og har blitt tatt godt vare på, og selger har etter beste evne opplyst om alle kjente feil.  Båten selges allikevel "som den er".  Gitt båtens alderer det påregnelig at feil oppstår eller bli funnet etter salgstidspunktet, og det gis ingen garantier for dette.

 

Risikoen da begrenser seg til paragraf 19c, og terskelen for at en selger skal felles etter den er svært høy.  Det burde omtrent ikke være mulig å gå på tryne der dersom man kjenner båten godt og vet at den er i god stand.  Skulle båten gå kraftig på et skjær rett etter overtagelse, slik at kjølen løsner ... vel, da er det ord mot ord hvorvidt dette faktisk skjedde før eller etter salgstidspunktet.  Det er en kjip situasjon å havne i, men dersom man har tatt vare på det man har av dokumentasjon så bør risikoen være lav for at man skal bli feilaktig dømt i en slik sak.

 

[nomen]

tobixen skrev for 1 time siden:

Det er faktisk veldig enkelt.  Dersom man for å få "en vettug sum" er nødt til å lyve om båtens tilstand, så er man på ville veier, risikoen for slikt bør være høy. 

Det kom litt feil ut det der, var ikke slik det var ment.

 

Selvfølgelig skal man være ærlig og ikke lyve, det jeg siktet til var at jeg har en lei tendens til å snakke ned ting jeg selger, og fokuserer på alle feilene.

Jeg har ingen intensjoner om å lure noen.

[Code0]

Komodo skrev On 17.5.2023 at 1.36:

Hvilken undersøkelsesplikt?

Det står noe om dette i kjøpsloven. 

[tobixen]

Slik jeg leser paragraf 20 ... det nærmeste man kommer "undersøkelsesplikt" er dersom selger oppfordrer kjøper til å undersøke noe.  Dersom selger sier at "vi har ingen grunn til å tro at det er dieseldyr på tanken, men vi har heller ikke undersøkt den ... så det bør du gjøre før du kjøper den", så har selger i utgangspunktet gardert seg for motkrav om heving av kjøpet som følge av dieseldyr.  Samme dersom man i kontrakten legger til "båten selges som den er, og det forutsettes at kjøper har undersøkt båten og gjort seg kjent med den"

 

Denne "undersøkelsesplikten" er imidlertid noe avgrenset.  Dersom tanken er uten mannlokk, ligger utilgjengelig til, og hverken kjøper eller selger aner hvordan man skal gå frem for å inspisere tanken, så kan man vanskelig gjøre gjeldende at "kjøper burde undersøkt dette".

[tobixen]

On 5/20/2023 at 9:52 AM, nomen said:

Selvfølgelig skal man være ærlig og ikke lyve, det jeg siktet til var at jeg har en lei tendens til å snakke ned ting jeg selger, og fokuserer på alle feilene.

 

Det gjør jeg og - og føler meg komfortabel med det, selv om jeg da skulle få en "mindre vettug sum" for objektet.

[Code0]

tobixen skrev for 1 time siden:

Dersom tanken er uten mannlokk, ligger utilgjengelig til, og hverken kjøper eller selger aner hvordan man skal gå frem for å inspisere tanken, så kan man vanskelig gjøre gjeldende at "kjøper burde undersøkt dette"

Da kan man heller ikke hevde at selger burde visst det var uren diesel. Kan ikke kjøper inspisere, så kan heller ikke selger inspisere. Jeg tar dieselprøve via hullet til dieselmåleren.

[tobixen]

25 minutes ago, Code0 said:

Da kan man heller ikke hevde at selger burde visst det var uren diesel. Kan ikke kjøper inspisere, så kan heller ikke selger inspisere. Jeg tar dieselprøve via hullet til dieselmåleren.

 

Sant.  Et mer relevant eksempel kan være om selger anbefaler å ta båten opp av vannet for besiktelse under vannlinja.  Det kan være at kostnaden for å gjøre dette vil være ganske høy sammenlignet med båtens mulige salgsverdi, det er en gyldig grunn til ikke å inspisere.  Selger vet ikke om ting er i OK stand eller ikke under vannlinja, kanskje han har en mistanke om at den muligens har gått på et skjær da han lånte den til unga. 

 

Jeg skulle ville tippe at dersom kjøper plutselig skulle finne ut av at det er store skader under vannlinja kan paragraf 19C komme inn og tilsi at båtens verdi er såpass vesentlig under salgsprisen at kjøper burde få refundert deler av beløpet.  Dog kan det jo være utfordrende å bevise at skadene var der i kjøpsøyeblikket og ikke er blitt tilført senere.

[nie]

tobixen skrev 52 minutter siden:

 

Sant.  Et mer relevant eksempel kan være om selger anbefaler å ta båten opp av vannet for besiktelse under vannlinja.  Det kan være at kostnaden for å gjøre dette vil være ganske høy sammenlignet med båtens mulige salgsverdi, det er en gyldig grunn til ikke å inspisere.  

 

Vet ikke om det eksempelet er så mye bedre. Et løft koster kanskje 3-4000. Hvis båten koster f.eks. 100000+ bør vel kjøper ta kostnaden med et løft for å kikke/vurdere tilstand? ....og sitte med risikoen hvis han lar være?...Jeg tenker iallfall at det er urimelig at selger skal betale for løft (kanskje flere ganger)...evt sitte med risikoen overfor en kjøper som ikke vil være med på løft?

[Hakkannen]

Pleier ta bilder når jeg har båten på land. Som dokumentasjon. Tar alltid mange og gode bilder, som om det skulle være siste slipping i mitt eie, man vet jo ikke om livssituasjonen endrer seg og det blir til at man selger båten. Da er det greit å ha med beskrivende bilder fra forrige slipping, så vet kjøper i alle fall hvordan det sto til der og da. Med gode bilder mener jeg høyoppløselige bilder som er i fokus i godt lys slik at man kan se detaljer skikkelig. Ser enkelte annonsører virker som å ha tatt bilder med 0,3mp kameramobil fra tidlig 2000-tall, fatter ikke hvordan enkelte tenker når de faktisk skal selge en båt til en million

 

Nærmeste båtopptak tar 197kr/foten for å løfte opp båten (landets dyreste?), så regner ikke med noen kjøper gidder koste på seg et opptak hvis det foreligger gode bilder som ikke er for gamle.

[tobixen]

Just now, nie said:

Vet ikke om det eksempelet er så mye bedre. Et løft koster kanskje 3-4000. Hvis båten koster f.eks. 100000+

Kostnad ifht kjøpesum avgjør vel i dette tilfellet om det er "urimelig" eller ikke å "kreve" at kjøper tar kostnaden med å undersøke båten under vannlinja.  Hvor grensa går aner ikke jeg, da må man eventuelt lene seg på rettspraksis.

 

Jeg vil anta at dersom et løft koster 4000 kroner og salgspris er oppgitt til 40k, så har kjøper en "rimelig" grunn til å ikke undersøke.  Dersom båten da har betydelige skader under vannlinja, så vil da kjøper ha rettigheter ovenfor selger når kjøper oppdager dette.  Dersom båten selges "som den er", så skal det generelt sett mye til for å utløse slike rettigheter - men ref paragraf 19C, dersom skadene er så omfattende at båten i realiteten er verdiløs så vil kjøper også da ha rettigheter.

 

Dersom salgsprisen er i millionstørrelse og selger oppfordrer kjøper om å ta en titt, og kjøper lar vær, så har altså kjøper avskrevet seg rettigheter til å klage over skader under vannlinja (i allefall slik jeg leser loven).

Just now, nie said:

bør vel kjøper ta kostnaden med et løft for å kikke/vurdere tilstand? ....og sitte med risikoen hvis han lar være?...Jeg tenker iallfall at det er urimelig at selger skal betale for løft (kanskje flere ganger)...evt sitte med risikoen overfor en kjøper som ikke vil være med på løft?

 

Dersom selger anbefaler kjøper å ta den kostnaden, så har i utgangspunktet kjøper valget mellom å ta kostnaden, la vær å kjøpe båten, eller (ref paragraf 20) ta all risiko for at noe kan være galt under vannlinja.   Dersom kjøper ønsker at selger skal ta kostnaden, så har  selger valget mellom å ta kostnaden eller å la vær å selge båten.  Slik jeg forstår ting.

 

Dette er en engangskostnad, fordi:

 

• Når kjøper har bestemt seg for å ta kostnaden, så har kjøper antageligvis også bestemt seg for å kjøpe båten.  Unntaket må være dersom det dukker opp overraskelser ved løft.
• I det øyeblikket båten tas opp og "overraskelser" dukker opp, så blir også selger kjent med at det er problemer der.  Mulighetene til å selge båten uten å informere om disse problemene er avskåret, ref paragraf 19.
• Dersom selger bestemmer seg for å ta kostnaden, så vil selger naturlig nok dokumentere at den ser OK ut.  Det skal da i utgangspunktet ikke være noe behov for å løfte den igjen.  Bortsett fra hvis kjøper har et veldig sterkt behov for å se dette med egne øyne - men da kan han sikkert også ta kostnaden.

[Code0]

Jeg ville ha krevd løft som del av overtakelse. Kjøper kan gå på grunn første dag og hevde at skaden var gammel.