Tresjark, vribar propell river av bunnstoffet på rorstussen

[Kratylos]

Hei, jeg kjøpte en eldre tresjark for 5 år siden, og måtte bytte motor, da det kom mer eksos ut av bunnpanna enn av eksosrøret. Båten veier 5 tonn og er 8 meter lang [jeg lever etter den franske revolusjon av 1793 som innførte det metriske system, selv om flertallet av båtfolk lever før dette årstallet og ikke vil videre], den gamle motoren skulle gi 50HK, den "nye" bruktmotoren 45HK.

 

Den nye motoren soter når den står på full gass og  propellen står på full stigning. Så jeg tenkte jeg skulle lette litt på propellstigningen. Da kunne motoren gå for fullt uten å sote og båten gjorde de forrykende 12 km/t [ 6,5 knop?], ny pers for båten. Men da jeg parkerte den, så jeg at alt bunnstoffet på rorstussen var "vannblåst av".  Jeg tok båten på land, smurte stussen på nytt, med både primer og bunnstoff, og gjentok eksperimentet på nytt: Samme resultat: trehvit rorstuss.

 

Så nå sitter jeg og lytter til pælemarkens gnagen på rorstussen, mens jeg venter på neste anledning til oppsett, og videre kjøring med full propellstigning og 2/3 motorpådrag. Det hadde jo ikke gjort stort om det fremdeles fantes antiparasitt å smøre på stussen, det trekker jo inn og kan ikke flakes av. Er det altså noe annet jeg kan gjøre?

[hanto1]

Virker som dårlig heft, la roret tørke lengre, sikkert noen andre her inne som har tips om type primer og bunnstoff. 

[index]

Hva er en rorstuss, og hvorfor slipes bunnstoffet av nå og ikke før? Står ikke propellen i samme stilling som før?

[Hedwig]

Bunnstoff sitter godt på ved høytrykkspyling om det er gjort riktig. Det høres veldig rart ut om propellstrømen ville gjøre dette. Hvordan er treverket på roret? Er det ordentlig tørt og klart når du legger på primer? Og, berører propellen båten?

 

PS: Det er mange praktiske grunner til å ikke bruke metriske systemet, spesielt til navigasjon ;)
 

[Grand Banks jr]

Lurer litt på hvordan du angir propellstigning og diameter... 

 

Du kan muligens vurdere å bruke Woodtox i stedet for Antiparasit. Det trekker inn i treverket og beskytter mot både insekter og råte/ blåved. Men jeg vet ikke hvordan det holder under vann i lengden. Brukes mye mot mit/ stripet borebille, Husbukk og slike insekter.

 

Ellers forstår ikke jeg heller hvordan vannstrømmen nå skal påvirke roret annerledes nå, med mindre propellen sitter mye nærmere. Bilder kanskje?

[Kratylos]

Båten har vanligvis ligget på sjøen hele året. Denne gang sto den på land over vinteren for å bytte motor og diverse. Bunnstoffet satt godt på da jeg høytrykkspylte båten ved landsetting for et drøyt år siden. Det er vanligvis ikke noe problem. Så den var god og tørr da jeg bunnsmørte i våres. Da jeg for en mnd. siden smurte de nakne stykkene på nytt, var den jo ikke tørr, men det er vanligvis heller ikke noe problem. Jeg står vanligvis på slippen i fire dager: dag en høytrykksspyling, dag to skraping og tetting, dag tre smøring (primer på bart tre om morran, bunnstoff på ettermiddagen), dag fire utsett.

 

Og du som lurte på "stussen"; det er en trestokk, en forlengelse av kjølen som stikker ut under propellen og roret  for å støtte opp roret undenfra.

 

Og du som lurte på om propellen sto i en ny stilling: altså den står like langt fra akterstavnenn som før, men den nye stillingen var et jeg stilte inn mindre stigning på propellen.

 

[Grand Banks jr]

Ok, så det er det jeg kaller flyndren (beskyttelse under propell og avstivning av ror) som du kaller stuss.

 

Når du justerte propell til mindre stigning, kan det tenkes at den kaster mer vann ned mot flyndren?

 

Er det rett under propellen bunnstoff blir borte, eller bortover helt til roret?

[Hulda]

Ahh, hælen på kjølplanken. Hvis treverket er tørt, så vil stoffingen bli sittende. Uansett hvilket stoff du bruker. Du bør nok parkere på land litt lenger. Eller kjøpe deg en plastbåt.

 

Og, i og med at du er moderne og metrisk, kjøp deg et kompass med 400 grader. Da stemmer det. Samt en metrisk klokke med hundre minutter i timen osv, tyskerne laget noe slikt en gang i tiden. De hadde også metrisk logg, jeg har en slik antikvitet. 

[Kratylos]

Hulda skrev 2 minutter siden:

Ahh, hælen på kjølplanken. Hvis treverket er tørt, så vil stoffingen bli sittende. Uansett hvilket stoff du bruker. Du bør nok parkere på land litt lenger. Eller kjøpe deg en plastbåt.

 

Og, i og med at du er moderne og metrisk, kjøp deg et kompass med 400 grader. Da stemmer det. Samt en metrisk klokke med hundre minutter i timen osv, tyskerne laget noe slikt en gang i tiden. De hadde også metrisk logg, jeg har en slik antikvitet. 

Min far hadde et orienteringskompass med 400graders skive. Det har blitt borte med tiden, det kunne jo ikke brukes til noe.

 

Som sagt stoffingen har både på denne båten og min forrige gamle trebåt sittet veldig godt, så dette er noe nytt. Den gamle motoren kjørte jeg med fullt pådrag og full stigning, uten noen form for avskalling.  Jeg får kjøre med full propellstigning og 2/3 pådrag fra nå av.  Så da lurer jeg bare på hvor lang tid det tar for pælemarken angriper det blottede treverket.

 

[NilsPils]

Dette har sikkert sammenheng med såkalt "blade tip loss", som går ut på at du har en radial strømning ved tuppen av propellbladet. Det samme gjelder flyvinger og vindturbinblader. Dette kan sikkert ha blitt påvirket av at du endret stigningen på propellen.

 

Ellers ser jeg at motoreffekten din går i hk. Det er ikke særlig metrisk . . .

[Hulda]

Hvor fort pælemarken angriper, kommer an på hvor du har parkert. I Larvik, før i tiden, sa man at om en trebåt sakk utenfor Viksfjord, måtte den opp på land i løpet av et par uker. Hvis ikke var det bare å la den bli liggende på bånn. Den ville uansett være tapt grunnet mark. Og da blir det slik:

Hælen fra en 32 foter (9,6 m) der jeg måtte bytte hele kjølplanken grunnet mark.

[Kallethekid]

Kratylos skrev 45 minutter siden:

Min far hadde et orienteringskompass med 400graders skive. Det har blitt borte med tiden, det kunne jo ikke brukes til noe.

 

Som sagt stoffingen har både på denne båten og min forrige gamle trebåt sittet veldig godt, så dette er noe nytt. Den gamle motoren kjørte jeg med fullt pådrag og full stigning, uten noen form for avskalling.  Jeg får kjøre med full propellstigning og 2/3 pådrag fra nå av.  Så da lurer jeg bare på hvor lang tid det tar for pælemarken angriper det blottede treverket.

 

Hva er det for dimensjoner på denne kjølplanken? Du har ikke mulighet å ta den opp, prime og stoffe på ny og så tre på en slange eller noe lignede som vil beskytte? Samtidig høres det ikke ut som om propellen virker optimalt hvis den genererer så store krefter rett ut fra bladene. 

[index]

Hulda skrev 1 time siden:

Samt en metrisk klokke med hundre minutter i timen osv, tyskerne laget noe slikt en gang i tiden. De hadde også metrisk logg, jeg har en slik antikvitet. 

 

De hadde vel også sine egne sjøkart, inndelt i marinekvadranter i stedet for grader og minutter. 

[Hulda]

Eller slå på en kobberplate. Da elimineres både groe og mark.

 

Grader og minutter blir umulig å bruke med et 10-tallssystem. Fatter'n var i sin ungdom orienteringsløper, og etter han hadde jeg et 400-graders kompass. Så det ble benyttet på landjorden i Norge. Men aldri til sjøs i Norge. Alt dette foregikk i hovedsak før WW2 slik jeg har skjønt.