Kvalitet og levetid på reveliner?

[Ask]

Hei

 

Eg har ein FP Athena 38 cat. 1995 modell.

Eg har hatt båten i nesten 20 år.

Storseglet er skifta, men eg har aldri skifta reveliner.

Tidlegare eigar var på langtur til Karibien 2002/03.

Om han skifta reveliner før den turen veit eg ikkje, men eg er viss på at revelinene er ikkje er nyare enn 2002.

 

Levetid er jo avhengig av bruken, og revelinene har ikkje fysisk slitasje/ skamfiling.

 

Bruken er kystseglas, og ein tur over Nordsjøen år om anna.

Eg har ikkje tenkt meg på langtur.

 

Storseglet har blir reva med revekrokar fremst på bommen.

Det er reveliner som er festa i bommen, går gjennom eit metallauga i seglet, tilbake til ei blokk i enden av bommen, inni bommen til fremste enden av bommen.

Deretter går revelinene ned til blokker ved masterota, og eg kan bruka mastevinsjane til å stramma revelinene.

Når revelinene er så stramme eg vil ha dei kan eg låsa lina med taulåsar framme og i underkant av bommen.

 

Bør eg bytta revelinene for sikkerheits skuld?

Kva taukvalitet bør eg i så fall kjøpa?

Så uelastisk som mogeleg (spectra) eller er det ikkje så nøye?

Eg reknar med at revelinene bør ha ei slitesterk kappa. Korrekt?

Kva tau er bra i så måte?

 

Eg er takksam for synspunkt.

[Code0]

Du kan endevende linene. Mesteparten av tauet har vært ubelastet.

[Hulda]

Så lenge ytterflettingen er hel, har nok resten av tauet full styrke. Revelinene på Hulda er drøyt 20 år gamle. Stort sett lever de i evig mørke under bomtrekket.

[Ask]

Hei.

 

Revelinene lever stort sett eit roleg liv, men om dei ryk så passar det dårleg. Spesielt om det er revelina i det tredje revet som ryk.

[Code0]

Ask skrev 10 minutter siden:

Spesielt om det er revelina i det tredje revet som ryk.

Du har seilt båten i 20 år. Du har tydeligvis mistet trua på revelinene. Da får du bytte da. Det er slitasje og gnag som tar tauet. Det kan skje på kort tid om du ikke får strammet og pakket skikkelig når du rever. Jeg har ingen erfaring med katamaran og båten din. Første utbedring er å få på blokk i revepunktet om du i dag drar tauet gjennom en malje.

[J-Å]

Jeg hadde byttet rev 3, brukt det gamle rev 3 tauet som rev 2, rev2 tauet til rev 1, og tatt rev 1 tauet ut av bruk. Så samme operasjon om f.eks 5 år.

[Ask]

Det er sikkert lurt å montera ei blokk i revepunktet. Kor stor arbeidslast må ei slik blokk tola?

 

Eg vil helst sleppa å demontera seglet, og drassa seglet til ein seglmakar. Korleis festar eg blokka til seglet?

[5nacks]

28 minutes ago, Ask said:

Det er sikkert lurt å montera ei blokk i revepunktet. Kor stor arbeidslast må ei slik blokk tola?

 

Eg vil helst sleppa å demontera seglet, og drassa seglet til ein seglmakar. Korleis festar eg blokka til seglet?

Dårlig bilde, men vi valgte å montere lavfriksjonsringer i revepunktene på vårt seil, surret fast med dynema. Fungerer veldig bra. 

[Akvanauten]

Ho ho. Jeg seilte også til Karibia 2002-2003. Kanskje jeg møtte den båten??

 

Det er antagelig ikke nødvendig, men for sikkerhets skyld ville jeg byttet dem. Det koster så lite. Selv har jeg nettopp byttet reveliner som har stått i 40 år, så det er vanskelig å bedømme alder / slitasje/ tilstand. Sola tar dette. Gnaging på samme sted tar det. Siden du nå har tenkt tanken ville jeg byttet. Ikke fordi du må, men fordi det er gøy å holde båten ship shape og sove godt om natten. 
 

Bruk tau som ikke strekker seg. Altså fall og ikke skjøter. 
 

Så vil jeg også sterkt anbefale å trekke alle reveliner til cockpit. Både reveliner som kommer fra bommen, men også å rigge det sånn at du bruker line fra cockpit til å dra ned seilet ved masta. Da slipper du å gå frem til masta for å sette på kroken. Å kunne gjøre alt fra cockpit er helt fantastisk. Husk at livet til sjøss ikke bare er sommer og sol…

[Hulda]

Ask skrev 42 minutter siden:

Det er sikkert lurt å montera ei blokk i revepunktet. Kor stor arbeidslast må ei slik blokk tola?

Det er jo nesten umulig å tippe. Men om du vurderer bruddlast på revelinene, så bør ikke festepunktet (taljen) ryke før tauet. Så jeg vil anta et sted mellom ett- og fem tonn. Fordelen med å bruke lavfriksjonsringer er at det blir ikke noe særlig gnag på seilet. Jeg planlegger å kjøpe inn en del slike ringer før neste sommer. Er mulig å få tak i rimeligere ringer på nettet enn i vanlige båtbutikker. Ringene er nokså grovt priset om det står navn som 'Seldén' på dem. 

[Ask]

5snacks. God ide med lavfriksjonsring! Eg prioriterer slike før blokker.

 

Akvanauten. I 2002/03 heite båten Vice Breeze V.

Det freistar med reveliner til cockpit, men det blir åtte tau, og tilsvarande mange blokker og avlastarar.

Hulda. Marintim sin seldenring i aktuell storleik skal tola seks tonn. Det bør rekka.

 

Takk til alle.

[alidal]

5nacks skrev for 6 timer siden:

Dårlig bilde, men vi valgte å montere lavfriksjonsringer i revepunktene

Noen som har et bedre bilde? 

[alidal]

Fant et bilde på myhanse.com 

[Maika]

Ifm omsying av seilet, fikk jeg også sydd inn friksjonsringer på de nye revepunktene. Helt klart mye bedre enn de vanlige metalløyene. 
Bruker forøvrig friksjonsringer mange steder; skjøtene til spinnaker, «3D»- punkt for skjøte til forseil m.m.

[Sun Flyer]

Styrken ligger i kjernen. Så hvis strømpen er uskadd er det like sterkt. Men strømpen kan selvfølgelig bli svekket av UV. Kan du kutte 20 cm for å få et nytt slitepunkt i avlasteren er det greit å beholde tauet.

[Maika]

Litt om reveliner og friksjonsringer: 

 

Alternativt kan man gå for mer proffe revekroker fra Karver:

 

Eller hør med Odd Marius om han fikk laget noen:

https://www.facebook.com/groups/3460070306/permalink/10160886148530307/?locale2=sw_KE&_rdr 

[Lucky Strike]

5nacks skrev for 13 timer siden:

Dårlig bilde, men vi valgte å montere lavfriksjonsringer i revepunktene på vårt seil, surret fast med dynema. Fungerer veldig bra. 

Er det gjort på prinsippielt samme måte som alidal sitt bilde? Dyneema-sjakkelen kan vel være en del mindre?

[5nacks]

7 hours ago, Lucky Strike said:

Er det gjort på prinsippielt samme måte som alidal sitt bilde? Dyneema-sjakkelen kan vel være en del mindre?

Nja, ikke helt. Jeg har festet friksjonsringen i webbingen i stede for rundt maljen. Jeg har også brukt 4mm dynematau i stede for dynemasjakkel for å få friksjonsringen så tett innpå seilet så mulig. Fikk tatt et nytt bilde nå :)

 

 

[J-Å]

Ask skrev for 23 timer siden:

Det er sikkert lurt å montera ei blokk i revepunktet. Kor stor arbeidslast må ei slik blokk tola?

Jeg ser ikke det store  behovet for blokker eller lavfriksjonsringer med vanlig revesystem, hvor revelinen bare går til seilets akterlik.  Mye av strammingen kan jo da gjøres med skjøtet, etter at revet er satt.  Med "single line reefing" er det gjerne litt større behov. Men slike blokker kan også gi slitasje på seilene når det aktuelle revet ikke er satt.

[Lucky Strike]

5nacks skrev for 1 time siden:

Fikk tatt et nytt bilde nå :)

Takk, interessant .

[Ask]

J-Å skrev 49 minutter siden:

Jeg ser ikke det store  behovet for blokker eller lavfriksjonsringer med vanlig revesystem, hvor revelinen bare går til seilets akterlik.  Mye av strammingen kan jo da gjøres med skjøtet, etter at revet er satt.  Med "single line reefing" er det gjerne litt større behov. Men slike blokker kan også gi slitasje på seilene når det aktuelle revet ikke er satt.

Hei.

 

Takk for alle svar.

 

Meiner du at stramminga kan gjerast med fallet?

 

 

[5nacks]

46 minutes ago, Lucky Strike said:

Takk, interessant .

 Bare hyggelig:) 

[5nacks]

1 hour ago, J-Å said:

Men slike blokker kan også gi slitasje på seilene når det aktuelle revet ikke er satt.

 

Og nettopp derfor har jeg valgt friksjonsringer og ikke blokker:) 

[Code0]

Ask skrev for 4 timer siden:

Meiner du at stramminga kan gjerast med fallet?

Han mener nok skjøtet. Slakt skjøte når uthal / aktre reveline strammes, da er det ikke mye krefter i seilet. Når fall og uthal er stramt så faller man av / tar inn på skjøte og seilet fylles.

[Lucky Strike]

Rutgerson har en løsning som i utgangspunktet så veldig fristende ut. En type low-friction ring skrus over revemaljen. Men det fordrer dessverre at maljen ikke er forsterket med et web-bånd gjennom hullet. Det kan virke som om de fleste større seil med stor belastning har dette båndet. Sikkert av en god grunn.