Stealth elektrisk påhengsmotor, har dette noen sjans å overleve eller bli aktuelt for folk flest?

[19 fot]

ivar skrev On 21.12.2023 at 10.36:

19 fot skrev On 20.12.2023 at 22.04:

Forrige bilen min var en ladehybrid hvor det kjøres igang med elmotorer på tilsammen 164 hk. Mens nå har jeg dieselbil med akkurat like mange hk, men ekstremt mye mer moment ut på hjula enn på ladehybriden.

 

Mistenker at her spiller ESR / antisladd / antispinn mye inn.   Slett ikke alt som funker like bra her.   Vet om kolleger som har slitt med å komme opp selv relativt beskjedne bakker med litt snø pga at antispinn slo inn og begrensa moment ut på hjulene

(Og om jeg ikke husker feil så var dette en dieselbil med 4WD  .    Dette var vel å merke når antispinn osv var veldig nytt, så jeg hadde jo håpt at slikt var blitt bedre siden dengang)  

Problemet var at batteriet gir lite strøm (særlig når det er slitt og har mindre kapasitet), men som du sier så forsterkes problemet av antispinnsystemet. De første gangene jeg ikke kom meg frem i snø pga for lite moment så kunne jeg slå av antispinn og dermed får nok moment til å komme meg frem, men etterhvert som batteriet ble dårligere så var ikke det nok og bilen rikket seg ikke selv om jeg slo av antispinn (som bare er noe stort tull som forverrer fremkommeligheten hvertfall for oss som vet hvordan gasspedalen skal brukes for å komme frem på vinterføre).

 

Merker jo lett at bilens elmotorer ikke har nok moment til å spinne på snø (eller flytte bilen som nok ville skjedd med mer moment tilgjengelig). For det første vil man høre om hjul spinner, for det andre ser man at det er ikke kastet opp noe snø. Og om man etter man ikke kommer lenger legger snø oppå dekka og setter seg inn og deretter gjør et nytt forsøk på å kjøre/spinne så ser man etterpå at snøen fortsatt ligger oppå dekket. Bilforhandler mente det ikke var noe galt, kjøring i dyp snø er visst ekstremkjøring og da skal man visst ikke forvente av en Mitsubishi at den har krefter nok til å dra rundt hjula i snøen. Ble ikke samme merke en gang til for å si det sånn.

 

Veldig mange sikkerhets-systemer lager egentlig farlige situasjoner. På samme bil har jeg muligens spunnet litt ved full gass i sving og det var en skummel opplevelse. Ikke i nærheten avdramatikk når det gjelder mangelen på veigrep, men skikkelig skummelt når bilen finner ut den skal kutte motorkrafta og stoppe mens jeg er i motgående kjørefelt fordi jeg skal benytte ei luke i møtende trafikk for å svinge av til venstre på en trafikkert vei. Begynte å lure på om jeg rett og slett skulle forte meg og få av setebeltet og løpe ut av bilen når møtende bil nærmet seg, men heldigvis så ble det  ettterhvert litt bevegelse i bilen min så jeg kom meg unna (og de fleste møtende biler vil nok bremse ned i tide om en bil blir stående i deres kjørefelt, men man vet jo aldri helt sikkert). Skummelt å ikke ha kontroll selv på gasspådraget, men la dette styres av elektroniske "sikkerhets-systemer".

[19 fot]

J-Å skrev On 21.12.2023 at 12.35:

Havarita skrev On 21.12.2023 at 10.41:

Utfordringen for planende fartøyer er vekten (og ladetiden) for batteripakken.

Ja, jeg tror det kun kan fungere hvis det kommer et nett av batteribyttestasjoner langs kysten. Men det er jo allerede under utbygging for rutegående båter (shiftr.no), så det er ikke utenkelig.  

Batteribytte kan fungere når det er snakk om faste ruter og standariserte batteripakker og samme eier av alle batteriene.

 

Men tenk deg at du har en fritidsbåt og vil ta deg en langtur langs kysten i sommerferien. Batteripakka di koster 200.000 kr og er to uker gammel og når du er nesten tom for strøm så svinger du innom en batteribyttestasjon og får byttet ut din splitter nye batteripakke med en gammel som er fulladet og dermed har 70% av den strømmen du hadde da ditt eget var fulladet. Dagen etter kommer han som leverte inn det reduserte batteriet verdt maks 100.000 kr tilbake for nytt batteribytte og mottar ditt splitter nye båtbatteri verdt det dobbelte.

 

Med et sånt opplegg tror jeg batteribytte kun blir aktuelt når man har et gammelt slitent batteri og kan håpe på å få noe bedre (samtidig som de som har bedre batteri stort sett ikke vil bytte mot et dårligere).

 

Husk også på at i en liten fritidsbåt bør tunge batterier plasseres nedi bunn av båten, under mye annet, og godt festet. Da kan det bli en litt omfattende prosess å bytte dem ut.

 

Eneste batteribytteopplegg jeg tror kan fungere for privatbåter på ferietur er om man kan sette igjen sitt eget til opplading mens man får et fullt lånebatteri og deretter bytter tilbake på returen (og er sikker på å få tilbake sitt eget). Men et slikt opplegg krever at batteribyttefirmaet har mange batterier til rådighet (opplegget gir jo lite fleksibilitet) så de kan ta unna toppen i fellesferien, mens de også må ha det samme antallet batterier de andre 49 ukene hvert år. Men et sånt system vil bli så kostbart å bygge ut og drifte at kostandene med god margin vil overgå kostnadene ved å ha bensin eller dieselmotor med all den friheten det byr på, så reint praktisk og økonomisk er det jo dødfødt å satse på en slik batteribytteløsning. Eneste kundene jeg ser for meg der er ihuga miljøvernere som klarer å få andre til å betale utgiftene. Legg merke til at miljøvernere som regel ikke elektrifiserer annet enn der de kan få støtte (altså elbiler), og mange av dem har jo dieselbiler.

[19 fot]

Hakkannen skrev On 21.12.2023 at 13.57:

Okkaby skrev On 21.12.2023 at 13.32:

Da må altså alle båter ha samme batteripakke ombord. jaja lykke til. 

Hvis hurtiggående elektrisk drevne fritidsbåter skal ha en framtid burde produsentene prøve å få standardisert batteripakker til en eller to typer moduler, lignende slik gassflasker er standardisert. Først da kan en slik løsning ha ei framtid, etter mitt syn.

 

Honda kom med et interessant forslag om modulbaserte batteripakker for bruk i små scootere og servicebiler. Batteripakkene blir små og med bærehåndtak, tanken er at de skal være greie å hanskes med. Disse kan man skifte flere av om gangen, alt etter hvor mange det er behov for i kjøretøyet. 
 

En lignende løsning, helst med litt større kapasitet på batteripakkene for båters del, kan jo være en tanke å spinne videre på.

Jeg tror det blir vanskelig å bli enige om en passende standard for batterier, selv om man kunne hatt muligheten til å velge ulike antall for store eller små båter. Særlig små båter bør ha det tunge batteriet i bunn av båten. Noen har flat bunn, andre V-bunn, og noen har begrensninger i hvor batteriet bør være pga vektplassering (feks ikke på ene siden).

 

Noen vil nok helst ha det  stort og flatt så det  dekker dørken over et større område uten å bygge så mye høyde, mens andre vil heller ha det som en terning som passer inn i et stuerom.

 

Vekt pr batteri vil være en begrensning for mange. Det var jo en tid tilbake en tråd om et medlem som skulle bytte ut to 12V batterier i båten og alt styret med å få til dette (eldre mann som ikke kunne løfte så tungt mens han balanserte batteriene over ripa). Sånne bilbatterier veier kanskje 20 kg eller deromkring. Tenk da hvordan det  blir med feks 300 kg batterier som skal byttes ut, enten det nå er et batteri eller mange mindre (og en haug med kontakter som skal kobles hver gang).

 

Angående dette med å standardisere ting så gikk det ca et kvart århundre fra jeg fikk min første mobiltelefon til produsentene klarte å bli enige om hvordan form en ladekontakt for mobiltelefon bør være. Lading av elbiler er vel også en haug med ulike standarder som ikke går helt godt sammen. Hjul til biler til personbiler er en miks av 4-5-6 bolthull og ulike boltsirkler (avstand mellom hullene), forskjellige boltdiametre og boltlengder og noen er har anleggsflate som er sfæriske og noen er koniske (og med ulike vinkler tror jeg). Også har man ulik diameter på senterhullet. Så da ender man opp med en haug ulike kombinasjoner på noe som man lett kunne standardisert, men hvor man neppe bli enige.

 

Koblinga til bensinslangen til påhengsmotorer er jo også ganske ulik fra merke til merke, selv om det jo viser seg at noen passer sammen på et vis. Koblinga jeg kjøpte til Mercury kunne brukes på Yamaha viste det seg.

 

Det største problemet med standardisering er at det finnes så enormt mange ulike standarder at ingenting egentlig er standard.

[19 fot]

J-Å skrev On 21.12.2023 at 13.21:

-morten- skrev On 21.12.2023 at 12.39:

Her er det ikke en gang utbygget fylling for fosilt drivstoff i noen stor grad ennå, så tviler litt! hvem skal ta kostnaden på ikke komersielt opplegg?

Ja, jeg tviler jo litt jeg også. Men siden batterier vil måtte byttes langt oftere enn man fyller diesel, så ser jeg  muligheter for å drive butikk rundt dette. 

Men hvor mange kunder (båteiere) tror du frivillig vil gå fra et opplegg der det er dårlig utbygget fylling for diesel, til et system der de får enda kortere rekkevidde og må benytte et enda dårligere utbygd drivstoffylle-system (batteribytter)?

 

Husk også at om det er dårlig utbygd for fylling av bensin elelr diesel så kan man ta med seg  noen kkanner, det blir verre med batterier da man trenger så enormt mange kg av disse for å fylle opp drivstoff og fordi de batteriene koster så ekstremt my mer enn bensinkannner.

 

Båten min veier ca 1 tonn og hvis jeg vil øke rekkevidden med 120 km så kan jeg kjøpe ei 20-liters kanne til 2-300 kr og fylle den med bensin for 400 kr. Båten blir da 20 kg tyngre og jeg mister ca 20 liter lastevolum.

 

Batterier kan selvfølgelig gjøre samme jobben, men da trenger man vel ca et halvt tonn (også når de er tomme) batterier som tar mye plass og som sikkert koster noen hundre tusen. Så vil jo vekten av batteriene gjøre at rekkevidden minsker noe, så litt av gevinsten med store batterier forsvinner jo. Batteriet vil jo kunne fylles med billigere drivstoff, men bare renteutgiften til batteriet vil nok være større en utgiften til bensin for de fleste, og det er altså før man begynner å regne på at batteriet har begrenset levetid og må byttes iblant.

[19 fot]

-morten- skrev On 21.12.2023 at 14.52:

Fergene Flakk-Rørvik i Trøndelag har jo hatt dette systemet i årevis!  men krever enorme trafoer med enorme mengder strøm!  Fantastiske ferger som går helt stille og vibrasjonsfritt!

Jeg har lest ekstremt mange ganger om elektriske maskiner av ulike slag som går helt stille og vibrasjonsfritt. men jeg har hittil ikke sett en eneste elmotor som går helt stille og vibrasjonsfritt. Hvorfor er det så stor forskjell mellom alt skrytet man leser om og hva man opplever i virkeligheten?

 

Har jo hatt bil med batteri med fantastiske egenskaper (ifølge selger hos bilforhandler), men fant jo ut at det var langt fra like fantastisk i virkeligheten (men da var jo handelen gjort og løgnene fra selger gav derfor positive resultater for dem, hvertfall på kort sikt (men bilmerket er nå gått fra å være blant bestselgerne til å være nesten helt ute av norsk salgsstatistikk).

 

Har tatt elferge på vestlandet og kan ikke huske at den var stille og vibrasjonsfri. men det er vel bare de fergene, elbilene osv jeg IKKE har brukt som er stille og vibrasjonsfrie.

[J-Å]

19 fot skrev for 15 timer siden:

Men har man egentlig noen nytte av en flatere  momentkurve på en båtmotor til en båt med normal propellstørrelse (ikke slepebåt med diger saktegående propell)?

 

På en elektrisk motor kan man jo styre momentet ganske fritt, og man kan også legge inn en "boost" på noen sekunder. Så en viss fordel er det vel, hvis det er litt marginal motorstørrelse. Og manøvrering kan  bli betydelig mykere enn med gir.

 

Men som på elbiler må en gjerne innføre varsellyder i lave hastigheter.

 

 

[J-Å]

Slettes

[J-Å]

 Slettes

[19 fot]

J-Å skrev for 3 timer siden:

19 fot skrev for 18 timer siden:

Men har man egentlig noen nytte av en flatere  momentkurve på en båtmotor til en båt med normal propellstørrelse (ikke slepebåt med diger saktegående propell)?

 

På en elektrisk motor kan man jo styre momentet ganske fritt, og man kan også legge inn en "boost" på noen sekunder. Så en viss fordel er det vel, hvis det er litt marginal motorstørrelse. Og manøvrering kan  bli betydelig mykere enn med gir.

 

Men som på elbiler må en gjerne innføre varsellyder i lave hastigheter.

Poenget mitt er om man får noen NYTTE av den flatere momentkurven i elmotorer som skal drive en vanlig propell.

Slik jeg ser det så trengs det ekstemt lite moment når en propell går sakte i vann (som den skal gjøre), mens det kan bli stor motstand om den er i kontakt med noe den ikke skal ha kontakt med (feks fjell, tau eller menneskefot), men da er det jo best om motoren stopper da større moment bare betyr større skade.

 

Angående elektriske motorer så hører man ofte skryt av alt som kan styres så perfekt. Problemet er bare at selv i bil til 445.000 kr så er det ikke lagt inn systemer som styrer momentet på elmotorene på en fornuftig måte, så det hjelper lite hva som teknisk sett er mulig hvis produsentene av utstyret man kjøper ikke har lagt inn disse mulighetene i produktet de selger (ikke alle er elektroingeniører som kan koble om kretskort eller hva det nå er som skal til for å få til slikt, og selv ikke slike kan gjøre slike inngrep uten å risikere at garantien ryker).

 

Etter å ha eid firehjulsdrevne biler med de tre fremdriftsmotoralternativene bensin, diesel og elmotor så er min erfaring at elmotoren taper med god margin både når det gjelder moment ut på hjula og når det gjeler førerkontroll på momentet ut på hjula.

Feks kjøre opp en bukk (rampe), men ikke for langt og utfor kanten er jo enkelt med forbrenningsmotor hvor man kan høre/kjenne om man er kommet mot kanten og skal stoppe, mens med elmotor så aner man ikke om man er i motbakken, oppe på sletta eller om man presser maks mot endestoppen og straks spretter utfor kanten. Med forbrenningsmotor sørger mellomakselen for god kontroll ved rampekjøring på glatta, mens med elmotor så vil 4WD-LOCK kun være låst når man gir gass. Slipper man gassen når man er bare nesten oppe så sklir rampa unna og støtfangeren deiser nedi rampa så plasten skades. Momentet på elmotorer (med lite utveksling da de skal gi god fart uten normal girkasse) er også mer rykkete og ukontrollert, noe man ser når elbiler spinner. Fungerer forøvrig fint på elektriske gaffeltrucker, men de har den nødvendige utvekslingen da det ikke er behov for høy fart på disse.

 

Du nevner muligheten på elmotorer for en ekstra boost for å få mer moment noen sekunder. Skulle gjerne hatt noe slikt på den bilen min som hadde elmotorer, men slikt fantes tydeligvis ikke på en bil til 445.000 kr hvertfall. Det var hvertfall så begredelig moment der at man ikke kommer frem i dyp snø.

 

Om noen synes elmotoren med sine muligheter (og begrensninger) er fantastisk så må de gjerne velge elmotor selv. Men jeg synes det er viktig at  vi skal ha valgfrihet og på like premisser så alle kan velge det motoralternativet som passer best til deres bruk. har sett altfor ofte innen elbil at noen miljøvernere hevder det finnes gode elbiler for alle så da kan vi forby forbrenningsmotorer og alle kan kjøre en passende elbil. Finnes forøvrig ikke noen elbil som selges i Norge som passer til mitt transportbehov, og det selv om man hadde sett bort fra rekkeviddebegrensningen. Ville blitt fastkjøring eller overlast flere ganger denne måneden hvis jeg skulle hatt elbil og brukt den på samme måte som dieselbilen min. Og også innen båt så er det langt igjen til man har et elektrisk remdriftssystem som passer alle.

[Havarita]

Litt ekstra på momentkurven, hjelper til å komme over 'humpen' for planende fartøyer.

I økonomifart og max hastighet har det i praksis ingen betydning.

 

Batteribyttestasjoner er et dødfødt prosjekt.

I eksempelet Candela 8 som er vist til over er det nesten 500kg med batterier. Det er fint med bærehåndtak, men du skal fortsatt bytte ut de samme 500 kg'ene hver 50nm. Eller 20 enheter på 25kg, som du med rimelighet klarer å bære.

 

Candela 8 er forøvrig et spennende konsept, bortsett fra batteridriften som egentlig ødelegger konseptet.

(Men som er velegnet å dra til seg offentlige støtteordninger).

Et alternativ med 75hk outbord og 200l bensintank, ville gitt minst 500nm rekkevidde, og også rom for Basic utrustning som ferskvann, toalett og kjøleboks, og flere venner med på tur.

Og det til under halve prisen.

[J-Å]

Havarita skrev for 9 timer siden:

Batteribyttestasjoner er et dødfødt prosjekt.

I eksempelet Candela 8 som er vist til over er det nesten 500kg med batterier. Det er fint med bærehåndtak, men du skal fortsatt bytte ut de samme 500 kg'ene hver 50nm. Eller 20 enheter på 25kg, som du med rimelighet klarer å bære.

Batteriene trenger ikke å bæres. Jeg tenker meg et tilsvarende system som shiftr for rutegående båter, hvor en robotarm eller en automatisk kran plasserer batteriene.  Eller eventuelt at de flyter, og tas ombord med daviter eller slipper, som joller og  vannscootere.  

 

Mange elbåtbrukere vil nok likevel klare seg bra med raske ladestasjoner.  

[tobixen]

"That makes sense" ... for lystbåtflåten er batteribyttestasjoner trolig lite realistisk, men for rutegående båter kan det jo være et reelt alternativ.  At det ikke er mulig å bære batteriene er ikke noe argument.  Bytteoperasjonen trengs ikke gjøres så veldig komplekst - mange av disse rutegående båtene skyfler jo allerede i dag tonnevis av gods enkelt og greit fra havn til havn - "roll on, roll off".

[19 fot]

J-Å skrev for 6 timer siden:

Havarita skrev for 16 timer siden:

Batteribyttestasjoner er et dødfødt prosjekt.

I eksempelet Candela 8 som er vist til over er det nesten 500kg med batterier. Det er fint med bærehåndtak, men du skal fortsatt bytte ut de samme 500 kg'ene hver 50nm. Eller 20 enheter på 25kg, som du med rimelighet klarer å bære.

Batteriene trenger ikke å bæres. Jeg tenker meg et tilsvarende system som shiftr for rutegående båter, hvor en robotarm eller en automatisk kran plasserer batteriene.  Eller eventuelt at de flyter, og tas ombord med daviter eller slipper, som joller og  vannscootere.  

 

Mange elbåtbrukere vil nok likevel klare seg bra med raske ladestasjoner.  

Med rototarm så går batteribyttene fra å være dyr løsning til å bli en ekstremt dyr løsning. Det kan nok fungere på et vis om det er noen få utvalgte standardiserte båter (ferger i et selskap) som benytter disse, men med mange ulike fritidsåter blir det mye verre.

 

Legg også merke til at shiftr tydeligvis ikke har kalrt å utvikle et fungerende robotarmsystem siden de viser hele greia med en dataanimert video. I virkeligheten må man kompensere for bølger (gjelder sørlig for mindre båter) og man ender lett opp med at båten dunker hardt opp i den tunge batteripakka når en cabincruiser passerer idet batteriene er nesten helt på plass.

 

I en fritidsbåt blir det også vanskeligere å sette av store nok sikre områder og man kan lett ende opp med at robotarmen gjør jobben sin med å trøkke på plass batteriet på en forhåndsdefinert plass mens båteieren bare skal forte seg bort og flytte den oljekanna som står litt iveien, og dermed blir batteriet most på plass mens båteieren hyler av smerte med armen most mellom batteriet og skroget.

 

Skulle man løftet enheter på mange hundre kg ombord i fritidsbåter med varierende form så ville nok det mest realistiske vært å ha ei enkel kaikran. Men en utfordring der jkan være at mange ikke har kranførerbevis (jeg har det) og at man dermed får en liten utfordring, men hvis krana er hånddrevet med sveiv tror jeg man slipper unna kranførerbeviset.

[19 fot]

Istedenfor å tenke ut hvordan man på et vis kan løse alle problemene med tunge dyre trege batterier og håndteringen av disse så burde man heler tenke på at det finnes en løsning som fungerer utmerket, nemlig forbrenningsmotorer.

 

Men fremtida blir vel dessverre at alt skal elektrifiseres med eneorme kostnader og begrensninger. Så får man mangel på strøm samtdig som det fossiile drivstoffet ligger der klart til bruk og løsningen blir å brenne fossilt drivstoff for å produsere strømmen man trenger til å drive batteribåtene (og bilen og alt det andre). Og sluttresultatet blir at man taper mye effekt på å gå via mange ledde med batterier som også koster mye penger og gjør at båter går tomme for strøm så de driver på land og må skrotes osv.

[19 fot]

tobixen skrev for 5 timer siden:

"That makes sense" ... for lystbåtflåten er batteribyttestasjoner trolig lite realistisk, men for rutegående båter kan det jo være et reelt alternativ.  At det ikke er mulig å bære batteriene er ikke noe argument.  Bytteoperasjonen trengs ikke gjøres så veldig komplekst - mange av disse rutegående båtene skyfler jo allerede i dag tonnevis av gods enkelt og greit fra havn til havn - "roll on, roll off".

Om man absolutt skal ha elferger med batteribytte måtte vel enkleste metoden være å ha et par pickup-er med stor batteripakke bakpå. Ene står til lading på land og andre er ombord, parkert på den faste plassen og plugget inn til elferga enten med en vanlig kontakt eller rett og slett en diger kontakt som plugges inn idet man kjører bilen på plass. Blir som å ha en stikkontakt i veggen og et støpsel fast frempå bilen og kjøre denne inn i støpselet, for å si det enkelt.

[J-Å]

19 fot skrev 1 time siden:

Om man absolutt skal ha elferger med batteribytte måtte vel enkleste metoden være å ha et par pickup-er med stor batteripakke bakpå.

Ja, det har forundret meg at en slik løsning ikke har slått gjennom, ihvertfall som en reserveløsning. Jeg så noen skisser av en slik løsning et eller annet sted for noen år siden, men jeg finner det ikke igjen.  Grunnen er vel at alle el-fergene unntatt MF Ampere, er hybrider , så de starter bare aggeregat hvis det begynner å bli lite strøm. Men akkurat MF Ampere har vært ute av drift lenge nå, fordi MF Stavanger skadet kaien i Lavik, hvor det er lademulighet. Så da fikk de to ferger ute av drift i en smell. 

[tobixen]

1 hour ago, 19 fot said:

Om man absolutt skal ha elferger med batteribytte måtte vel enkleste metoden være å ha et par pickup-er med stor batteripakke bakpå.

Nettopp noe slikt jeg mente.  På bilferger bør det fungere med en pick-up eller liten lastebil, eventuelt vogntog avhengig av hvor stor ferga er og hvor langt den skal gå.  De fleste passasjerfergene har vel allerede i dag HC-vennlig landgang - kanskje ikke stor nok for en pick-up, men noe slikt som dette bør kunne gå: https://www.brunsvika.net/nyhetsarkiv-alle-artikler/11099-postverkets-nye-hjelpemiddel ... kanskje man må ha flere slike for at det skal monne, jeg gidder ikke regne på det nå.  Tipper det er realistisk med ~12 kg / kWh?

[tobixen]

4 minutes ago, J-Å said:

runnen er vel at alle el-fergene unntatt MF Ampere, er hybrider , så de starter bare aggeregat hvis det begynner å bli lite strøm.

 

Nesoddferga var omtrent så grønn som den kunne bli, med gassturbiner i stedet for dieseldrift.  Så skulle den "elektrifiseres".  Det var en del oppslag om at ferga var blitt "elektrisk" - men ladeinfrastrukturen kom vel først på plass et år senere elns.  I mellomtiden ble ferga drevet av et dieselaggregat.  Jeg har et foto et eller annet sted på harddisken av at en tankbil med diesel fyller opp den "elektriske" fergen.

 

[tobixen]

Candela skryter av at P12 bruker så lite som 5 kWh pr nautiske mil i marsjfart.  Nesoddetappen er på under 4 nautiske mil, jeg skulle anta at ganske mange typiske passasjerfergedistanser i dette landet er på under 5 nautiske mil.  Med utgangspunkt i 12 kg/kWh trenger man da å bytte 300 kg med batterier på hvert stopp.  Jeg greide ikke å finne spesifikasjoner på den postvogna jeg linket til.  Mulig man må ut og inn med to slike vogner.  Det burde allikevel være en overkommelig arbeidsoppgave, særlig om batteribanken kan parkeres og lades i umiddelbar nærhet til landgangen.

 

En slik batterivogn kommer da i tillegg til en større intern batteribank "i reserve".  En slik intern batteribank kan lades opp gjennom aggregat, strømkabel ved lengre landligge, eller ved å pumpe ut eventuelt overskudd fra batterivogn.

 

Det er mye som skal klaffe for at dette skal fungere.  P12 er som nevnt over ikke en "alminnelig" planende passasjerferge, men en ganske avansert hypereffektiv hydrofoilbåt.  "Proof of concept"-fasen er forbi, de første fergene er vel i ferd med å rulle ut fra fabrikken nå, det tar vel noen år før vi kan konkludere med om det blir flopp eller suksess.

[J-Å]

Her er den selvkjørende batteribytteløsningen:

https://www.tu.no/artikler/mente-konkurrent-hadde-stjalet-maritim-batteribytte-teknologi-vant-ikke-fram-med-klage/520378

 

https://www.tu.no/artikler/to-selskaper-strides-om-hvem-som-var-forst-ute-med-selvkjorende-fergebatterier/503687

 

https://patentimages.storage.googleapis.com/76/21/2b/1108e46aac63cb/NO345147B1.pdf