Bytte av belg på seildrev, med mye læring

[alf-inge]

De siste to ukene og litt til har blitt brukt til å bytte belg på seildrevet på min lille seilbåt. Med store mengder frustrasjon, problemløsing og ikke minst læring.

 

Ny motor ble montert for ti år siden. Belgen skal jo byttes hvert syvende år etter fabrikantens forordning. Jeg fant at 3 år på overtid er kurant nok, selv om det florerer av historier om at disse gummibelgene er nærmest evigvarende. Og jeg er svært glad for at jeg gjorde det i år og ikke om to år. Dette kommer jeg tilbake til.

 

Sett med diverse pakninger og o-ringer var innkjøpt i god tid. Alt jeg trengte var på plass. Trodde jeg. Med halvannen uke til rådighet på land, hadde jeg god tid. Trodde jeg. Det var bare å demontere drevet, bytte belgen, og montere drevet igjen. Trodde jeg.

 

Første bøyg: Det er ikke plass til å demontere drevet uten først å flytte motoren. Det burde være nok å flytte motoren 30 cm framover for å komme til, da holder det å løsne dieselslangene og slangene til antihevertventilen. Og litt til. Desverre var det vanskelig å finne en måte å stable opp motoren akkurat der, så motoren ble demontert og flyttet helt fram i salongen, noe som ga mye bedre arbeidsforhold. Det tok to-tre kvelder å komme så langt. Så langt alt bra.

 

Drevet var enkelt å demontere. Noen bolter i klemringen som holder belgen, samt opphenget i bakkant tok minutter å fjerne. Så kunne drevet løftes inn i båten.

 

Første store overraskelse kom til syne da drev og gir skilte lag. Belgen er klemt fast mellom drevet og giret, og anleggsflaten mot belgen var kraftig korrodert. Første spørsmål: Hvordan fikse dette? Måtte jeg kjøpe nytt drev? Heldigvis hadde jeg en assistent, en venn og kollega som stilte på kort varsel dersom flere hender var nødvendig, og ellers til trøst og oppmuntring når slike behov oppstod. Sammen ble vi enige om at det måtte være mulig å fikse med litt epoxyprimer. Slipe lett med fint smergelpapir, påføre et tynt lag med primer, og så slipe plant. Som sagt så gjort, bare et par kvelder å fikse dette.

 

Det andre og viktigere spørsmålet er hvorfor så korrodert etter bare ti år? Har alltid hatt offeranode montert på drevet. Men det har nok ikke vært i stand til å ofre så mye. Ny anode veier 1,4 kg. Etter 7 år veide den fortsatt 1,1 kg. Hvorfor reflekterte jeg ikke mer rundt det allerede da? Jeg har aldri sjekket om det faktisk var elektrisk kontakt mellom anode og drev. Dette var det første jeg lærte i belgbytteprosessen: Alltid sjekke at det faktisk er elektrisk kontakt mellom anoden og det den skal beskytte.

 

Fortsettelse følger.

[alf-inge]

Vel, korrosjonsskaden var reparert, ny belg, pakninger og o-ringer tilgjengelig. Så da var det bare å skru i hop herligheten. Og slippe den ned i hullet. Legge klemringen på og skru fast. Snart ferdig! En bolt. En bolt til. Ytterligere fem bolter. Så var det den siste, bakerst på babord side. Jeg skrudde og skrudde. Den nektet å strammes. Det begynte å demres for meg. Da jeg byttet drev for ti år siden, hadde den nye klemringen ti hulll istedet for de seks som den gamle hadde. Vi løste de da ved å bore ned og støpe inn en mutter i beddingen for hvert av de ekstra hullene. Mutteren måtte ha sluppet taket og rotere i hullet. OK. Opp med drevet. Fram med et lite hullbor, og bore ut den roterende mutteren. Støpe ned en ny i det samme hullet med epoxy. Epoxy fester på alt!

 

Som sagt, så gjort. Mutter ble støpt ned, det fikk herde et døgn, så stappet vi drevet ned i hullet. På med klemringen og begynn å skru bolter. De skulle dras til 20 Nm, ikke så veldig store krefter. Resultatet ble at de resterende tre mutterne som var støpt ned, begynte å rotere. Umulig å nå 20 Nm. I tillegg smalt det i en av de gamle innfestingene, det var gjengene som gikk. Dette hullet var tydelig rustet da jeg tok opp boltene, så det var ikke så veldig uventet. Men det holder tydeligvis ikke å støpe ned mutre. Det endte med at vi laget og støpte ned rektangulære jernplater på 2x4 cm med ferdig gjenget hull.

 

Hvordan støpe inn platene slik at hullene kommer på riktig sted? Vi kappet hodet av noen bolter, pakket de inn i plastfolie, og skrudde de inn i hver sin plate. Så ble platene lagt i fortykket epoxy i hver sin fordypning vi hadde skåret ut i beddingen. Over hver plate la vi tre lag med 450 g biaksial matte satt inn med epoxy. Vi sørget for å få så stor flate mot gammelt laminat som mulig. Før epoxyen ble for stiv, la vi klemringen ned over disse boltene for å sikre at boltene ble plassert riktig i forhold til hullene i klemringen. Ferdig herdet etter et døgn, ble boltene skrudd ut, overflaten pusset ned, sparklet med gelcoat sparkel og pusset ned for å sikre at belgen og klemringen hadde en plan flate å tette mot.

 

I det "gamle" hullet, der gjengene røk, nyttet det ikke å sette inn en ny 8 mm bolt. Vi grov litt rundt der, men fant at den innstøpte platen var for stor til å grave ut og erstatte. Det endte med at vi gjenget opp hullet for en 10 mm bolt istedet. Og reparerte gravingen på samme måte som de andre nystøpte hullene.

 

To læringspunkter i denne episoden. Punkt 1: Støp ikke ned tilnærmet runde muttre for sikre godt hold for en bolt. Velg heller en rektangulær plate. Punkt 2: Når du gjenger opp et rustet hull med større dimensjon, vær særdeles nøye på å holde gjengetappen rett. Det ser ikke pent ut med en bolt som står skjevt. Den får også en mindre anleggsflate mot klemringen, men i dette tilfelle er kreftene så små at det sannsynligvis ikke har stor betydning.

 

Fortsettelse følger.

[alf-inge]

Nå var det vel klart til å montere drevet? For tredje gang ble drevet senket ned gjennom hullet. Klemringen ble lagt på, og forsøkt å rotert til den passet alle hullene. Men dessverre. Alle de nystøpte hullene passet ikke med hullene i klemringen, til tross for at vi hadde brukt klemringen som mal!

 

Tid for ettertanke. Hvorfor ble det slik? Hvilke bolter brukte vi for å fiksere klemringen rett? Kun de vi støpte ned feste til. De som ikke satt fast, men som lot seg justere litt hit og dit. Ingen av de orignale, som ikke kunne flyttes på! Ikke rart at det ble feil. Festene var opp mot 4 mm feil. Ny læring: Husk å sett en bolt i to gamle, uendrede hull for å fiksere de nye hullene rett i forhold til de gamle hullene.

 

Opp med drevet og klemringen. Fram med rundfila. Så var det bare å utvide hullene i klemringen til det ble mulig å tre boltene gjennom klemringen og entre festene.

 

Drevet ble for fjerde gang satt på plass. Alle boltene ble satt i og trukket til 20 Nm. Som etter boka. Helt fantastisk. Så var det bare å dytte motoren inn på girakslingen, skru fast, koble tilbake strøm, diesel, kjøling, m.m. Hvilken lykke!

 

Båten ble sjøsatt i dag tidlig. Gikk fra marinaen til hjemmehavna, en times gange, med en motor som fungerte upåklagelig. Den fløt fremdeles i kveld. Det tok en uke mer å bytte belg enn de 10 dagene jeg hadde som worst case scenario. Men hvilken ny lærdom er gratis?

[alf-inge]

En siste læringsepisode fra belgbytteperioden:

Da motoren ble tømt for kjølevæske før den ble flyttet, observerte jeg mye rust i kjølevæsken. Og forstod at snarveien jeg gjorde for to år siden straffet seg. Hadde siden motoren var ny, brukt Volvos kjølevæske. Men den var dyr, og da Volvo Penta-forhandleren her gikk konkurs, var det vanskelig å få tak i lokalt. Så jeg byttet til en Biltema-variant, men fortsatt etylenglykol.

 

Den gang tømte jeg motoren for kjølevæske fra tappepluggen nederst på blokka. Dessverre visste jeg ikke om tappepluggen på varmeveksleren. Så da jeg trodde det var tomt, var det noen desiliter gammel frostvæske igjen. Uten noen skylling, fylte jeg opp med Biltemas variant. Etter å ha fått opp temperaturen så jeg at væsken i ekspansjonstanken endret farge fra blå til litt grønnere, og skjønte at jeg hadde gjort en tabbe. Men jeg antok at siden både den gamle og den nye var etylenglykol, ville det gå bra. Noe jeg nå vet var feil.

 

Rustdannelsen gjorde at tappepluggen satt fast. Måtte bruke tang ikke bare for å få den løs, men også for å skru den ut. Og det tok sin tid siden det ikke var plass å bruke tang der pluggen står. Kjøpte ny plugg, men heller ikke den var mulig å få inn uten å ødelegge den. Løsningen ble å gjenge opp hulle til tappepluggen forsiktig, i praksis fjerne all rust fra gjengene. Dimensjonen viste seg å være M14 med 1,5 mm stigning.

 

Etter oppgjenging, smurte jeg litt fett på pluggen, og kunne håndskru den helt inn. Og skru den ut igjen for hånd.

 

Denne gangen gjorde jeg det riktigere. Siden båten stod på land, tok jeg ut impelleren for ikke å ødelegge den med tørrkjøring. Og for å få gjennomspylt hele motoren inkl. varmeveksleren, tok jeg ut termostaten. Så fylte jeg opp med rent vann, startet motoren, tappet brukt vann fra blokka mens jeg etterfylte i ekspansjonstanken. Kjørte gjennom ti liter rent vann, og tappet ut alt. Fylte opp motoren med systemrens, og lot motoren delvis gå, delvis stå i en times tid. Tappet det ut, og kjørte nye ti liter rent vann gjennom. De siste literne var helt rent etter å ha gått gjennom motoren. Deretter fylte jeg longlife etylenglykol fra Biltema.

 

Det er kanskje litt tidlig å si det, men etter en times kjøring ser kjølevæsken ren ut, uten antydning til rust. Det er et godt tegn. Så får vi se om det varer.

 

Læringen er iallefall: Skyll all gammel frostvæske ut av motoren med rent vann før du heller på et annet slag.

[Ask]

Hei. Interessant. Kva motor og drev har du?

[alf-inge]

Volvo Penta D1-13 med S-130 drev.

[Korsfjord]

Dette er interessant, og litt skremmende, for en som ønsker seg seilbåt en eller annen gang i fremtiden. Men da er jo en tråd som dette gull, hvis man skulle møte samme problemstillinger selv en eller annen gang. Litt bilder hadde også vært fint, hvis du har :)

[alf-inge]

Dessverre er ikke bilder det som står øverst på lista når jeg plages, så det finnes lite. Men jeg hadde et par lyse øyeblikk da vi støpte ned nye fester til klemringen. Her er det klart for å sette ned platene med bolt i (10 mm-bolten står ferdig maskert i midten til høyre):

 

Så ble det støpt. Det fikk herde, og så ble det sparklet på toppen:

 

Vi maskerte bare anleggsflaten til belgen, det var viktig at den ikke ble "forurenset". Utenfor belgen er det viktigst at anleggsflaten til klemringen ikke er høyere enn den skal være, så vi pusset ikke helt perfekt, bare nok. "Det vakre ligger i det funksjonelle", som min kollega sier det.

"Ferdig" pusset og klar til å montere dervet, for siste gang:

 

Ser at jeg også har tatt bilde av korrosjonsskaden i flensen til drevet: