Fortøye longside, stramt eller slakt?

[Fiskesprettert]

Hei! Prøvde å søke men fant ikke frem.

Hvordan anbefaler dere å fortøye longside? Dette er på flytebrygga mi.. 

Skal man fortøye med litt "luft", eller så stramt og klint inntil brygga som mulig?

 

Noen som har erfaring med slike?

https://www.maritim.no/flat-fender-bla-66x15x6-cm

[5nacks]

Stramme lange spring og forholdvis slakke akter- og baugfortøyning.

[Lazyjack]

Stramme spring gir mindre rykk og dermed mindre belastning på båt og brygge. Avlastere er et must. Brest for og akter bør ha litt slakk.

[Fiskesprettert]

Takk svar gutter 👍🏼

[ivar]

enig i alt skrevet over

[tobixen]

Det kommer an på båttype og hvor utsatt havnen er for vær og hekkbølger fra store skip. I en godt beskyttet havn og med dempere, så er det ikke noe behov for noe slakk, stram passelig til.

 

Dersom det blir bølger, så vil båten bevege på seg - det kan være snakk om rullebevegelser, opp/ned, men i tilfellet store skip som passerer en flytebrygge, også frem- og tilbake. Da er det veldig viktig at det er nok slakk i tauverket for å tillate disse bevegelsene - inkludert spring, i tilfeller med mye frem- og tilbake.

 

Aller helst bør rykkdemperene ha såpass med elastisitet at normaltilstanden er med lite slakk, men at gummien strekker seg problemfritt i hele bevegelsesområdet.

[Roger jo]

Fiskesprettert skrev for 20 timer siden:

Hvordan anbefaler dere å fortøye longside?

Bruk Forsheda – den originale fortøyningsfjæren i gummi. Høy kvalitet. 

De holder.

[tobixen]

Forsheda er anbefalt, biltemadempere varierer veldig avhengig av årgang (altså produsent Biltema benyttet det året Biltema importerte demperene).  Uansett, levetid avhenger mye av belastning. 

 

Jeg husker ikke om det var Bltema eller Forsheda jeg brukte på et langt spring under en storm på Paros, Hellas i februar - det ble mye frem-og-tilbakebevegelser på båten og jeg hadde nok strammet til alt for mye.  Gummien brast på midten etter ca tolv timer med juling, det var bare å kaste.  Jeg tror ikke det var kvaliteten det var noe galt med, men at tauet var for stramt.

 

Ved ekstreme belastninger kan det også være smart å sørge for at det er flere dempere som spiller på lag.  Er det snakk om sterke krefter, f.eks. pga vind fra én retning, så bør demperene jobbe i parallell - dvs, flere tau med dempere fra båten til brygga, og strammet til slik at kreftene fordeles ut på alle tauene.  Dersom det er mye bevegelse på båten slik at man trenger ekstra elastisitet, så to dempere i serie på samme tau.

[tobixen]

21 hours ago, Lazyjack said:

Stramme spring gir mindre rykk og dermed mindre belastning på båt og brygge.

 

Som nevnt - betinget enig.  I en havn helt uten bølger, så ja.  Slakk kan medføre at båten opparbeider seg fart som så blir stoppet ved et rykk i det tauet blir stramt.  På den andre siden, dersom det er mye frem-og-tilbakebevegelser pga bølger, så kan det være vanskelig (om ikke umulig) å stramme tauene så godt til båten ikke beveger seg ifht brygga.  Da er det bedre om tauene er såpass slakke at brygge/båt kan bevege seg frem og tilbake uten å bli hindret av for stramme tau.

 

Naturen løser dette ofte selv - tauene strekkes, eller glir litt på kryssholtene.  Dersom man har etterlatt båten med stramme tau i marinaen, og kommer tilbake en uke senere til slakke tau, så skal man ikke etterstramme - da skal man bare akseptere at "dette er så mye slakk båten faktisk trenger".

[Sørlandet2]

Hva slags båt? Har du kryssholdt midtskips? 
Jeg har god erfaring med spring forover, og akterover fra midtre kryssholdt. Ved vind og bølger, så er det relativt store bevegelser i båten forut og akter, men båten er mer stabil i senter, med det så er relativt stramme spring fra midtskips ok. Så en fortøyning forut og akter, de kan det være litt slakk i. 

[Fiskesprettert]

Det er en skibsplast 685. Den har vel ikke noe midt i senter,men kryssholdt litt bak midten.

[tobixen]

57 minutes ago, Sørlandet2 said:

Ved vind og bølger, så er det relativt store bevegelser i båten forut og akter, men båten er mer stabil i senter,

Bortsett fra når vannmassene forflytter seg frem og tilbake i båtens lengderetning. Da trenger man slakk også på spring festet på midtpunktet. Den gummi demperen som røk i Hellas var festet midtskips og gikk litt på skrå frem mot brygga. Bølgene var ganske heftige. Definitivt ikke normalsituasjon for en typisk norsk båt i en typisk beskyttet havn. Men f.eks Drøbak gjestehavn og Vollen, hvor danskebåten og Kielferga passerer - jøje meg, der kan det være bevegelse.

[Hakkannen]

tobixen skrev for 2 timer siden:

Den gummi demperen som røk i Hellas var festet midtskips og gikk litt på skrå frem mot brygga. Bølgene var ganske heftige.

Min erfaring under slike forhold er at det enkelte ganger kan være bedre å strekke springene hele båtlengden til kryssholtene i hver ende av båten (der man fester for- og akterfortøyning). Da kan springene være forholdsvis stramme, uten at de får for skrå vinkel mot brygga med slakkere for- og akterfortøyninger. Eventuelt bruke midtre kryssholt og feste springene til kaien et stykke framfor baugen og bak hekken (slik at disse får en god båtlengde, eller mer), hvis kaien gir mulighet for slik fortøyning.
 

Ved mye bølger og vind foretrekker jeg skrå for- og akterfortøyninger (litt slakke) framfor brest, med det får man noe ekstra fjæring, samtidig som båten holdes noenlunde på plass. Brest er fint ved fralandsvind da det hindrer båten å gli for langt fra kaien, men ved pålandsvind blir det mer rykk i båten med brest synes jeg.

[Sørlandet2]

Hakkannen skrev for 9 timer siden:

Min erfaring under slike forhold er at det enkelte ganger kan være bedre å strekke springene hele båtlengden til kryssholtene i hver ende av båten (der man fester for- og akterfortøyning). Da kan springene være forholdsvis stramme, uten at de får for skrå vinkel mot brygga med slakkere for- og akterfortøyninger. Eventuelt bruke midtre kryssholt og feste springene til kaien et stykke framfor baugen og bak hekken (slik at disse får en god båtlengde, eller mer), hvis kaien gir mulighet for slik fortøyning.
 

Ved mye bølger og vind foretrekker jeg skrå for- og akterfortøyninger (litt slakke) framfor brest, med det får man noe ekstra fjæring, samtidig som båten holdes noenlunde på plass. Brest er fint ved fralandsvind da det hindrer båten å gli for langt fra kaien, men ved pålandsvind blir det mer rykk i båten med brest synes jeg.

Uten krysshold midtskips, så støtter jeg denne. 
Lange spring er tingen. Du får gjøre så godt du kan. Så får du se til båten din når det blåser opp. Samt se hvordan de andre båtene i havna greier seg. Du vil ikke ha den båten som ligger å nykker i korte fortøyningstamper, det sliter på alt. 

[ivar]

tobixen skrev for 14 timer siden:

Bortsett fra når vannmassene forflytter seg frem og tilbake i båtens lengderetning. Da trenger man slakk også på spring festet på midtpunktet.

 

Men blir det ikke kraftigere rykk når båten rekker å komme opp i litt fart før tauet plutselig blir stramt?  

[index]

ivar skrev 9 minutter siden:

 

Men blir det ikke kraftigere rykk når båten rekker å komme opp i litt fart før tauet plutselig blir stramt?  

 

Ikke min erfaring. Båten oppfører seg bedre når den får bevege seg litt, i stedet for å konstant rykke i flytebrygga. 

[ivar]

Her tenker jeg kun på springene

[index]

ivar skrev 2 minutter siden:

Her tenker jeg kun på springene

 

OK. Ikke for slakke, men heller ikke helt stramme. Da vil du se at båten stort sett ligger noen cm ut fra brygga i stedet for å ligge og gnage på fenderne. Prøving og feiling må til inntil du ser det fungerer optimalt for din båt. 

[tobixen]

13 hours ago, Hakkannen said:

Min erfaring under slike forhold er at det enkelte ganger kan være bedre å strekke springene hele båtlengden til kryssholtene i hver ende av båten (der man fester for- og akterfortøyning). Da kan springene være forholdsvis stramme, uten at de får for skrå vinkel mot brygga med slakkere for- og akterfortøyninger.

 

Generelt sett, jo lengre tau, jo bedre.  Jeg bruker omtrent aldri brest etter en ubehagelig opplevelse med første båten jeg hadde.  Men denne båten buer ganske mye, særlig i baugen, så dersom jeg ligger langsetter en brygge og strekker et tau fra baugen og til et punkt som ligger nært hekken, så berører det båten, det er ikke idéelt.  Den gangen rykkdemperen røk så var det "Meditteranean mooring".  Burde nok vurdert å feste det til hekken i stedet - samt bruke flere tau kanskje.

 

1 hour ago, ivar said:

Men blir det ikke kraftigere rykk når båten rekker å komme opp i litt fart før tauet plutselig blir stramt?  

 

Det var min teori også for noen år siden, men bølger beveger seg ikke én vei, men frem og tilbake - så dersom tauene har perfekt mengde med slakk, så bremser båten naturlig opp like før tauet blir stramt.

[hanto1]

Lå tidligere longside i en utsatt havn med mye svell. Fast kai. Justerte etter vær og vind men stort sett var lange slakke fortøyninger det beste. Bruker stort sett 3- slått tau da dette fjærer mye bedre enn flettet.