Redd på havet

[Ferskvannseiler]

Hei. Nytt medlem her.

 

Mine foreldre har kjøpt feriehus på sørlandskysten, med båt. En splitter ny, stødig og trygg Yamarin på 22 fot. Jeg har kun erfaring fra «pråm» i små ferskvann med en liten påhengsmotor. Kjenner jeg blir fryktelig stresset av å skulle være en stødig og trygg kaptein, når jeg faktisk ikke er det. 
 

Ungene vil gjerne kjøre båt, og jeg sier nei, nei og nei. Noen ganger med unnskyldninger om f.eks. vind. Selv om det bare er 5-6 m/s. Ungene vil kjøre fort med båt, men der er ikke jeg. Trives best i 10-12 knop og blikkstille vann.

 

Jeg kjenner et enormt press på å skulle ta med ungene ut, men kjenner at jeg trenger å bli tryggere selv.

 

Min egen usikkerhet blir så dominerende at jeg har nesten ikke lyst til å besøke stedet på sommerstid. Da er det litt ille. Noen som har erfaring med slik redsel og hvordan man kommer over det?

[Sinvano]

Be om hjelp fra noen som har god erfaring til sjøs, både i rolige og tøffe vind & værforhold.

 

Forøvrig bra at du heller er redd enn å utfordre noe som kan få fatale konsekvenser spesielt med barn inkludert 👍

[dennrick]

Jeg tror jeg følte på en tilsvarende angst i august 2022 da vi gikk fra en 39 fots mottorbåt jeg var trygg (og kunne gjøre hva jeg ville med, nesten uansett forhold) på til seilbåt. Babysteps gjennom 2023 sesongen gjorde meg tryggere. Nå er jeg ganske komfortabel, men må fortsatt tenke gjennom ting. Øvelse gjør mester.

[nomen]

Det er bare en ting å gjøre, og det er å øve.

 

Begynn gjerne bare med å være ombord i båten, etterhvert ta småturer, kanskje sammen med en erfaren person.

 

Du har gjort det de fleste ikke kan, nemlig å innse dine bergrensinger og det står det respekt av.

 

Når det gjelder barna som maser, si det som der er.

 

"Pappa er redd, og må lære seg båtkjøring gradvis."

 

Det er noe barna kan kjenne seg igjen i, og de har godt av å se at også voksne ikke mesterer alt med en gang.

[Bergen780]

En veldig ærlig sak! Og jeg tror du kommer lengst med å være ærlig ovenfor familien også. Ikke nødvendigvis si at du er redd, siden det kan sette en frykt i ungene, men at siden dette er nytt for deg, og det er viktig å være trygg på sjøen, så vil du ta steg for steg for å lære deg å mestre båt også i sjø. Nå vet jeg ikke hvor gamle ungene er, men jeg tror jeg ville forsøkt å snakke med de og forklare, i stedet for å bare si nei. 
 

håper det løser seg, ta tiden til hjelp og ikke strekk strikken lenger enn du er komfortabel med, erfaringen kommer med trening og det samme vil tryggheten gjøre :)

[Hakkannen]

Støtter forslaget til Sinvano her. Får du med deg en person med erfaring, både i forhold til bølger, vær og vind, men også manøvrering, legge til, fortøyning, osv. vil du sannsynligvis oppleve stigende mestring og økt trygghet på sjøen. 
 

For noen år tilbake kom jeg i snakk med et nytt ektepar i havna. Disse troppet opp med en fin nyoppusset trebåt som de hadde brukt noen år på å sette i stand i ei løe. Begge to er fra innlandet i Tyskland, så de har mindre erfaring med båt fra før. Spesielt mannen var ofte i havna, så pratet en del med ham. Etter hvert kom det fram at han hadde oppdaget at han ikke følte seg komfortabel i det hele tatt på sjøen, derfor holdt han seg stort sett i hjemmehavna. Av og til en kjapp tur utpå, men sjeldent lengre enn at havna fremdeles var i syne. Han var usikker på hvor mye båten tålte, hvor mye han burde stole på motoren, og han var generelt usikker på slikt som å ankre opp, fortøye, manøvrering med strak aksling og vridbar propell (gammel Sabb diesel dette her), og en god del mer. Det endte opp med at jeg forbarmet over ham og ble med en tur for å øve på å ankring og trene litt på manøvrering. Tenkte han trengte et lite spark bak, så kunne han klare seg selv. Etter hvert ble spørsmål om jeg kunne tenke meg være med på flere slike «opplæringsturer», noe jeg for så vidt hadde tid til av og til. Stadig ble han utfordret på mer og mer sjø og vind, merket ofte han kikket bort på meg for å se om jeg var stresset på grunn av bølgene. Da jeg forholdt meg rolig virket det beroligende på ham. Nå har jeg vært mye i båt, og også bygget en del båter, derfor kunne jeg berolige ham med hvor mye sjø båten hans egentlig tåler og hvordan gå gjennom bølgene for mest mulig behagelig ferd. Med tiden har han blitt mer og mer trygg på seg selv og sine ferdigheter på sjøen, så nå stikker han ut på helgeturer i nesten all slags vær, uten at jeg nødvendigvis må være med. Vi har blitt gode kamerater og har likevel flere turer sammen, minst en i måneden, sommer som vinter, med grilling og gode samtaler, så dette ble en vinn vinn situasjon for begge to😊👍
 

Poenget mitt er at får du med deg en form for mentor utpå noen turer blir du høyst sannsynlig beroliget, tryggere og mer erfaren, noe som vil smitte videre over på ungene dine. Spør f.eks. en hyttenabo du ser bruker båt, eller en pensjonist i småbåthavna nær der du bor til vanlig, det er sannsynligvis flere som kunne tenke seg selskap noen turer.

[19 fot]

Ferskvannseiler skrev 1 time siden:

Mine foreldre har kjøpt feriehus på sørlandskysten, med båt. En splitter ny, stødig og trygg Yamarin på 22 fot.

Mitt tips er å gradvis venne seg til mer bølger og vind så man ser hva som går greit.

 

Her er et bilde jeg tok i juli for et par år siden på sørlandskysten. Bildet er tatt fra 19-foteren min.

 

Jeg synes ikke båtturen var noe dramatisk, men kjenner jo folk som ikke ville vært komfortable på en slik tur.

 

[Sjøbliss]

Er så imponert over at du tar tak i dette på en så fin måte. Støtter forslag over. Trening gjør mester og du er allerede langt over dørstokken. 

 

Smart å ta det opp med familien på en smart måte. Sjøen og havet spesielt skal ikke undervurderes og erfaring og kompetanse kan dere skaffe med trening eller kurs. 

 

Kona mi er litt nervøs når det blir langt fra land. Derfor går vi mye langs kysten og ikke i for røff sjø. Jeg tok etterhvert D5l sertifikat, mest fordi jeg tror min ekstra kompetanse bidrar til å berolige henne. 

 

Masse lykke til 🤘🔥🙌

[tobixen]

Sikkert ikke helt det samme, men jeg har alltid hatt høydeskrekk.  Dette er imidertld noe jeg mer eller mindre har greid å øve vekk, jeg har ikke noe problem med å klatre opp i masta i dag.

[-morten-]

Tøft gjort å stå fram med dette!  Som det sies her så er det jo øving og erfaring som skal til.  Det aller beste er jo å bli vant til sjø og båt som ung. Gå gradene fra jolle til større båter. Å være med erfarene å se hvordan de gjør ting og reagerer på ting er veldig god lærdom!  tilegne deg kunskap om båt sjøkart og navigering!  Det er jo veldig sundt å ha respekt for sjøen og været. Det er jo stort ansvar å ha med barn i båt, så skjønner jo at noen kan føle veldig på det!

Uansett her på Båtplassen kan du spørre om alt og vu vil få masse hjelp og råd!  Selv har jeg gått gradene fra liten båt, og til litt større båter. Har også tjenestegjort i marinen og fått føle på sikkelig dårlig vær og utfordringer. Trives uansett best på sjøen i finvær!

[BjarteM]

Hvis frykten handler om usikkerhet rundt egen mestring, så kan jo det som mange foreslår sikkert være bra. Altså, ta små steg og bygg opp mestringstro. Hvis det derimot er snakk om Talassofobi kan det jo hende at du bør snakke med noen profesjonelle. 

[J-Å]

En bekjent tok et vanntilvenningskurs med trening først i basseng, så i sjøen, med bl.a hopp fra båt i fart, hopp fra bro og fridykking. Tilsynelatende godt resultat. 

[dieselfan]

Ferskvannseiler skrev for 11 timer siden:

Kjenner jeg blir fryktelig stresset av å skulle være en stødig og trygg kaptein, når jeg faktisk ikke er det. 

Det kreves mere MANN for å inrømme dette enn det tar å bøse seg med 1000 knop og 10 meter bølger.

 

Å innse egne begrensninger gir deg en solid plattform som du kan bygge på. Trinn for trinn.

 

Er dessverre best på tekniske ting og er mer eller mindre ubrukelig på mennesker, men mitt tips er å finne en mentor, men ikke den tøffe typen, tror det vil sinke en positiv prosess for deg.

 

Forumet trenger tråden din. Jeg er veldig glad for at du postet om din situasjon og jeg mener bestemt at du hjelper veldig mange ved å bringe dette på bordet  

[glalaks]

Jeg har motsatt problem. Er på Sørlandet og blir stresset av mangelen på tilgang på båt. 2-3 uker her, uten båt er kjedelig🤣 

 

for å svare på spørsmålet. Jeg tenker det vil være lurt å komme seg ut på sjøen i rolig vær og prøve seg fram. Det er vanlig å være usikker når man bytter i større båt. Få med noen som er mer vant med den typen båt for litt lett opplæring👍 hadde selv med båt til Sørlandet fra Trøndelag en sommer og merket jeg selv ble stresset av mye mer trafikk en vi er vant med lengre nord.. men det gikk bra i rolig tempo👍

 

lykke til👌

[quantumduck]

Ferskvannseiler skrev for 14 timer siden:

 

Min egen usikkerhet blir så dominerende at jeg har nesten ikke lyst til å besøke stedet på sommerstid. Da er det litt ille. Noen som har erfaring med slik redsel og hvordan man kommer over det?

 

Synes ikke alltid det er bare, bare, selv, jeg. Har seilt i 45 år. Første turen hver sommer er alltid i overkant spennende, selv om forholdene er de beste. Dager alene på båten om sommeren som jeg har gledet meg til hele vinteren blir ikke alltid som tenkt, osv.

 

Jeg tror også du føler på ansvaret det er å ta med unger på sjøen for å kjøre fort. Det er bra, og viser vel bare at hodet ditt fungerer som det skal.

 

Mitt råd er å bli kjent med forholdene og båten først. Ha gjerne med flere voksne når du skal ut med ungene, ihvertfall de første gangene. Husk at ungene må også lære hva de kan gjøre og ikke gjøre i en båt i høy hastighet. Er det bare deg og en ungeflokk, hvor alle skal lære hva som går og ikke går samtidig, i høy hastighet, så blir det i beste fall kaos. Desto mer jeg tenker på det, desto mer skjønner jeg at hodet ditt fungerer helt riktig! Ta det langsomt og forsiktig, det blir både hyggeligere og triveligere for alle :-)

[Erik]

Ferskvannseiler skrev for 14 timer siden:

Mine foreldre har kjøpt feriehus på sørlandskysten, med båt.

Kjenner jeg blir fryktelig stresset av å skulle være en stødig og trygg kaptein, når jeg faktisk ikke er det. 

 

Sinvano skrev for 14 timer siden:

Be om hjelp fra noen som har god erfaring til sjøs, både i rolige og tøffe vind & værforhold.

 

glalaks skrev 17 minutter siden:

Jeg har motsatt problem. Er på Sørlandet og blir stresset av mangelen på tilgang på båt. 2-3 uker her, uten båt er kjedelig🤣 

 

Har vi ikke her allerede alle brikkene som skal til for å løse dette ?

[hanto1]

Koster nok litt å overvinne denne frykten og man må presse seg selv gradvis til å få kontroll og selvtilitt nok til å kose seg på sjøen.

Ta noen turer uten barn, antakelig litt lettere og mindre å holde greie på da.

 

 

[quantumduck]

Erik skrev 11 minutter siden:

 

 

 

Har vi ikke her allerede alle brikkene som skal til for å løse dette ?

Det ser sånn ut :-) Jeg tenker at mye usikkerhet kommer av at man ikke har en plan. Så jeg foreslår at TS setter opp en plan, hvor målet er båttur med unger i høy hastighet. Så begynner man i andre enden; alene på flatt vann i lav hastighet først, så kanskje med en annen voksen med erfaring i høyere hastighet, og/eller dårlig vær, deretter en sake tur med to voksne og unger for å lære dem hvordan man oppfører seg, og ikke, i båt, osv. Hvor mange trinn stigen skal ha er opp til TS. 

[Blouberg]

Å føre båt er dessverre ikke en medfødt egenskap, det må læres, ingen unntak!  Synes som andre her at det er flott at du postet dette, sikkert mange som føler på usikkerhet uten å gi det et uttrykk.

 

Hos oss har vi oppfrisknings trening hver vår. Når det er et halvår siden man har vært i båt trenger man å øve litt. Det å ta noen turer bare for å øve synes jeg er er fin måte. Da er det ingen som maser om å komme fram osv. Vi har hatt det tradisjonelle rollemønsteret der det stort sett er far som kjører. Mor føler ikke hun mestrer båten. Nå er det mor som kjører aller mest, bortsett fra å legge til. Fortsatt en terskel der.

Har du noen i familie eller venner som er litt båtvant kan det være en god ide å ta de med på noen turer.

Lykke til!! Håper du knekker koden!

  

[Gunga Din]

Ferskvannseiler skrev for 14 timer siden:

Hei. Nytt medlem her.

 

Mine foreldre har kjøpt feriehus på sørlandskysten, med båt. En splitter ny, stødig og trygg Yamarin på 22 fot. Jeg har kun erfaring fra «pråm» i små ferskvann med en liten påhengsmotor. Kjenner jeg blir fryktelig stresset av å skulle være en stødig og trygg kaptein, når jeg faktisk ikke er det. 

mange av svaren her har fokus på det praktiske, og det er helt OK !

 

du skriver du har erfaring av pråm i små ferskvann med liten påhengsmotor.

 

hur langt har du kommet med det teoretiske, eks båtførerbevis ?

 

Om du er trygg på navigasjon, vikepliktsregler, sjøvett……så tar det bort en masse ‘redsel-faktorer’ som du ikke trenger å tenke på……….du vet att du ligger i leia, det er dypt, ingen risk att gå på……båten som kommer der framme på din SB-side,

skall du gå akterom…..båten som kommer på din BB-side skall vike for deg etc etc……

 

har du ikke båtførern så anbefaler jeg deg å gå en kurs til høsten/vintern

har du mulighet så er en kveldskurs å foredra ! Der møter du personer i akk din situasjon !

 

 

 

 

[Clasg]

J-Å skrev for 6 timer siden:

En bekjent tok et vanntilvenningskurs med trening først i basseng, så i sjøen, med bl.a hopp fra båt i fart, hopp fra bro og fridykking. Tilsynelatende godt resultat. 

 

Det mindede mig om mine første dage/år med jollen (over 50 år siden) . Min far lærte min bror og jeg at håndtere jollen i forskellige situationer. Som f. eks når vi kæntrede den med vilje om sommeren ved stranden, og så skulle vi lære at vende den, entre den og tømme den. Og så blev der bygget flere “træningsulykker” på med tiden. 
Al træning gav stille og roligt mere selvtillid hos os unger, og mere ro i sindet hos mor og far. 

[Eika]

Hvor holder du til ? Bor du i nærheten, fyll full tank, så tar vi oss en lang tur og når vi er tilbake så tenker jeg usikkerheten er drept og du får det mye morro med kidsa 

[XardasKSP]

@Ferskvannseiler Er jo ikke noe rart om du har 22 fot båt og skal utpå havet utenfor kysten og ikke bare rundtomkring i fjorden. Det hadde jeg aldri turd med så liten båt med mindre Skagerrak var helt flat. Følte meg jo ikke helt trygg i Alicraft 31 utpå Langesundsbukta med bølger.

Men for å ha noe mye større så må man jo betale en haug med penger inklusive de til fiksing og reperasjoner av en stor/svær/enorm båt.

[Jannmar]

Eika skrev 1 time siden:

Hvor holder du til ? Bor du i nærheten, fyll full tank, så tar vi oss en lang tur og når vi er tilbake så tenker jeg usikkerheten er drept og du får det mye morro med kidsa 

 

Til @Ferskvannseiler :  Her er det bare å trå til om du har mulighet.

En slik sjanse og et slikt generøst tilbud fra en som vet hva det handler om, får du aldri tilbake.

[Eika]

Jannmar skrev 14 minutter siden:

 

Til @Ferskvannseiler :  Her er det bare å trå til om du har mulighet.

En slik sjanse og et slikt generøst tilbud fra en som vet hva det handler om, får du aldri tilbake.

 

Langesund - strømstad - langesund  for eks er en fin dagstur der man bryter noen barrierer, er vel 45nm hver vei og burde være tatt på 1-2 timer, kan stoppe midt utpå der og se litt hvordan båten reagerer når man svinger og girer, hvordan lite og mye pådrag påvirker båten osv osv osv. Det er kun 1 måte og bli flink på, timer timer timer, så enda flere timer. Men først må man komme over kneika, sånn at man er komfortabel nok til at det blir svært mange timer 

 

Det er mange muligheter bare man kommer seg ut på vannet istedenfor å google å diskutere her inne, noen tørr ikke kjøre på utsia lsngesund med en 50 foter engang (der andre har dratt kveiter på 100kg+ fra en 14foter) og andre har kjørt til Sverige i småbåter på 14-15fot. Alt ligger i hue på han som kjører med mindre det blåser opp til storm