Glenfiddich
Nå er det ett år siden avreise. Ett år og én dag siden seilturen startet.
Som den gang stresset jeg også nå med å bli klar, denne gangen til kollektivtransport hjem til Norge. Men på vei til bussen møtte jeg den attenårige jenta fra barjobben igjen og dermed rakk jeg ikke bussen. Hun hadde savnet meg og jeg fikk to gode klemmer og catchup og sånn. Hun smilte så bredt og så lenge...
Fantastisk flaks å møte henne akkurat i siste øyeblikk! Jeg fikk fortalt henne hvor jeg har oppholdt meg, og hun visste om stedet, hun har vært der med moren sin, sa hun.
Det stedet der jeg henger nå er det også mange bra folk, kule folk, kreative folk, deriblant søteste punkeren i byen. Nitten år, blid som ei lerke og med hanekam. Etter å ha hatt både oppvask, barskift og sosiale lag sammen er vi blitt bestevenner. Her forleden dag var hun på besøk i båten og skulle rulle en joint, og så fant hun noe magisk sopp og spurte om vi kunne spise det. Begge deler er lov her i Nederland. Den er ganske sterk, sa jeg. Bare spis det hvis du stoler på meg. Og så satt vi der og pratet sammen til det ble natt og hun krøyp inn i frampiggen. Etter morgenkaffe og nye samtaler så sa hun farvel på den vakreste måten, og jeg gleder meg til å treffe henne igjen, henne og alle de andre.
Ett år siden avreise.
