Hvilken vei svinger båten best?

[tuffff]

Tettheten i vannet øker med dybden. Altså "sitter" propellbladene bedre når de er på undersiden av propellakselen, og den sideveis bevegelsen blir kraftigere der. Dermed drar hekken seg mot en side.

Noe tilsvarende effekt som sjøfuglene bruker når de flyr i tettere luft like over havoverflaten.

 

Jeg skjønner ikke helt dette for væsker kan jo ikke komprimeres, men det er forklaringen jeg har lest.

 

mvh tuffff

[Ingar]

Har også hørt denne, men finner den ikke direkte sannsynlig...

 

Wikipeda har følgende forklaring:

 

Propeller walk is caused by a different thrust delivered by each half of the propeller. If the driveshaft is placed in the water under an angle, the tips of the blades will travel unequal distances through the water, depending on if they are on the port or starboard side of the propeller. The difference in distance leads to a difference in thrust delivered and thus to a net force, perpendicular to the movement of the boat. The effect is usually most notable when the propeller is in reverse gear and it is influenced by the angle of the driveshaft and the size of the propeller.

 

Mao at man ikke vil oppleve denne effekten hvis propellakslingen er horisontal....

[tuffff]

Helt ærlig så var jeg ikke imponert over denne forklaringen heller, Ingar. Tuppen på bladene går vel like stor distanse rundt akslingen hva enten den står horisontalt eller ikke. Også forholdsvis på styrbord og babord dersom den ikke står horisontalt.

 

mvh tuffff

[Mix]

Herre mann gutter, jeg må le.

Ingen grunn til å gjøre dette til Rocket Science

Dette er noe man populært kaller paddle effekten.

Sett deg bak i jolla en fin sommerdag. La armen leke en propell en stund, sveiv armen i stoor sirkel bak der.

Hvis noen ser deg, forklar at det bare er ny utgave av "fysikk på roteloftet" flyttet ut på sjøen pga. fint vær.

[Motorconsult]

Innlegget fra Motorconsult forutsatte at båten har vribar propell, men det var dessverre ikke i henhold til spørsmålet. En påhengsmotor skifter selvfølgelig rotasjonsretning på propellen ved reversering.

 

Oppgaven bør besvares slik: Akterenden på båten beveges i samme retning som ØVRE del av propellen enten båten går forover eller bakker og om propellakselen er horisontal eller heller nedover fra hylsa. Med dette i minnet behøver man ikke å være geni for å fastslå hvilken vei båten prøver å dreie.

[olpi]

Se der, da er vi enige. Tenkte ikke selv tanken "vridbart" når spørsmålet gjald en påhenger som oppførerer seg likeledes som en med fast aksel/gear.

[tuffff]

Herre mann gutter, jeg må le.

Ingen grunn til å gjøre dette til Rocket Science

Dette er noe man populært kaller paddle effekten.

Sett deg bak i jolla en fin sommerdag. La armen leke en propell en stund, sveiv armen i stoor sirkel bak der.

Hvis noen ser deg, forklar at det bare er ny utgave av "fysikk på roteloftet" flyttet ut på sjøen pga. fint vær.

Nå var det vel ingen som lurte på hva det het, Jolo. Paddeleffekten har til og med jeg hørt om. Spørsmålet var hvilken fysikk som ligger bak denne effekten. Når du har ledd fra deg så kanskje du forklarer??

 

mvh tufff

[Mix]

[Ingar]

Helt ærlig så var jeg ikke imponert over denne forklaringen heller, Ingar.

Helt enig, venter fortsatt på en troverdig forklaring på fenomenet...

[GeirFrode]

En RH propell dvs. med rotasjon med klokken sett aktenfra vil ifart fremover dreie hekken svakt styrbord, dvs. båten styrer litt mot babord.

Ved bakking vil dreieretningen selvfølgelig snu på propellen, da vil hekken bli dratt mot babord, baugen vil bli dratt mot styrbord.

Så vil definisjons spørsmålet bli om båten da styrer styrbord eller babord ved bakking. Er det retningen på hekken eller baugen som avgjør kursen.

Dette er helt i tråd med min erfaring fra min båt. Det sitter venstregående propell på den, og jeg kan love at hekken slår ut til styrbord momentant når jeg legger inn reversen og gir litt gass. Er nesten plagsomt mye utslag av og til.

[Poseidon]

Den omtalte padleeffekten blir mer utpreget jo større propell det gjelder; altså jo større avstanden er mellom øvre og nedre blad. På påhengsmotorer og hekkaggregat har man det selvfølgelig også, men siden propellene er relativt små - og man i tillegg ubevisst vil kompensere ved å dreie litt den ene eller den andre veien - blir det ikke særlig merkbart.


Ombord i POSEIDON er propellen venstregående og vingene hydraulisk vridbare. Dvs nedre delen av propellen beveger seg alltid mot styrbord, enten vi bakker eller går forover. På forover gir man automatisk litt ror, og dermed går båten rett forover. Når man plutselig reduserer propellkraften begynner båten å svinge - fordi det da kreves et annet rorutslag for å kompensere den "padleeffekten" man hadde.

På akterover kaster den akterenden bb som bare f... Men poenget er å lære seg å bruke den sidekraften til sin fordel. Hvis jeg f.eks skal snu inne i en trang havn må ikke engang tenke tanken på å snu ved å dreie bb Men dreier jeg styrbord går det som en lek: jeg kan legge hardt styrbord ror, holde roret hardt styrbord og så bare bevege reverseringen avvekslende forover akterover. Båten går da forover med styrbordsving, den kommer akterover og slenger akterenden mot bbb, forover får den ny sb-sving, osv, osv. Den dreier rundt sin egen akse uten problemer - mer enn en gang er jeg blitt spurt om båten har baugpropell

[avsluttet]

Med vribar propell er jeg enig. Har trodd at denne effekten kom av at propellbladene på den øverste del av propellen har mindre motstand gjennom vannet siden det er lettere å få fart på vannet mot vannoverflate og luft, enn ned mot dypet...

 

Ellers merker jeg at båten svinger bedre mot babord på min (høyregående fast aksling) når jeg går forover.

[Gnisten]

Utdrag fra "På rett kurs" av Gunnar Ulseth:

 

"Med en høyreroterende propell vil båten under gange forover skyve akterenden til styrbord og baugen til barbord. Derfor må vi dreie roret litt til styrbord for å holde stø kurs i vind- og strømstille farvann. Under oppbakking svinger akterenden mot styrbord"

[wave]

Etter det jeg kan huske å ha lest kommer propellens sideveiseffekt av de skråstilte bladene. Og virkningen er størst med store propeller. I og med at vanntrykket øker med dybden, er effekten størst i nederste del av propellsirkelen.

Utslaget er størst ved bakking, noe som skal skyldes at propellvannet da ikke stabiliseres av rorbladet.

 

Hadde i mange år en langkjølt seilbåt med en liten venstregående propell innfelt i roret. Svingradius forover var stor, ved bakking grensende til uendelig.

Men som Poseidon skriver, ved å ta med propelleffekten lot det seg gjøre å snu til babord på en litt stor femøring ved vekselsvis forover/bakking.

 

Veldig hendig også ved tillegging til brygge på go'siden. Gå inn skrått med baugen, bakke og akterenden vrir seg inn til brygga.

[tuffff]

Apart from propelling a vessel ahead or astern, a propeller will also exert a lateral force on a boat owing to an effect known as propeller walk. This effect is most noticeable when beginning to run astern. With a normal single, right-hand screw, beginning to run the engine astern tends to throw the stern to port. This means that, when coming alongside a hard in a space between moored boats, other considerations allowing, it is best to come alongside port side to, so that the stern can be tucked in by running the engine astern fairly abruptly while taking the way off the boat. It seems to arise from the paddle effect of the lower blades in the more dense, less aerated water.

 

Klippet fra Wikipedia. Det ser ut som om oppfatningen her stemmer med teorien om høyere densitet på vannet lenger ned som jeg først var inne på, Ingar; "the paddle effect of the lower blades in the more dense, less aerated water".

 

mvh tuffff

[Gunga Din]

Klippet fra Wikipedia. Det ser ut som om oppfatningen her stemmer med teorien om høyere densitet på vannet lenger ned som jeg først var inne på, Ingar; "the paddle effect of the lower blades in the more dense, less aerated water".

 

mvh tuffff

jag tror att 'densiteten' er fel ord...... densiten endres ju marginellt i fast o flytande materie vid

kompaktering....(det er i gaser man får helt andra densiteter vid olika trykk.)

 

att man får denne 'paddler' effekten beror på vattentrycket er större på det nedre proppeller-bladet kraften att flytta ett 'blad' på djupt vatten er nycket större enn på grunt vatten!

[Krapyl]

Interessant diskusjon.

 

Tettheten på vannet forandre seg jo ikke lengre nede i vannet, men trykket blir høyere. Det er vekt av mere vann over det bladet som er i nedre posisjon enn i øvre. Mindre effekt blir omsatt i å lage uro på overflaten.

Effekten økes ved at det bladet som er på vei nedover er mer effektivt en det som er på vei oppover.

Videre ødelegges effekten av det bladet som er i øvre stilling ved at det får dårlig in-flow grunnet stamme, stilk, kjøl. Tror designgutta kaller det thrust-reduction.

[Gunga Din]

Interessant diskusjon.

 

Tettheten på vannet forandre seg jo ikke lengre nede i vannet, men trykket blir høyere. Det er vekt av mere vann over det bladet som er i nedre posisjon enn i øvre. Mindre effekt blir omsatt i å lage uro på overflaten.

Effekten økes ved at det bladet som er på vei nedover er mer effektivt en det som er på vei oppover.

Videre ødelegges effekten av det bladet som er i øvre stilling ved at det får dårlig in-flow grunnet stamme, stilk, kjøl. Tror designgutta kaller det thrust-reduction.

o setter man proppellern i dysa....så försvinner 'paddlereffekten'....

[tuffff]

Jo forsåvidt så er jeg enig i det, som jeg skrev i mitt første innlegg. Men teorien her går på "less aerated water" - altså mindre luftinnblandet og derved noe høyere densitet.

Ellers er jeg nok enig i at trykket spiller en rolle.

 

mvh tuffff

[Krapyl]

o setter man proppellern i dysa....så försvinner 'paddlereffekten'....

Ikke helt, men effekten, skyvekraften, av propellen blir bedre da ikke noe vann slipper over fra trykk til sugesiden. Samme årsak som får flyfabrikkene til å sette på winglets. Vingen løfter bedre uten å bli lengre.

[Gunga Din]

Ikke helt, men effekten, skyvekraften, av propellen blir bedre da ikke noe vann slipper over fra trykk til sugesiden. Samme årsak som får flyfabrikkene til å sette på winglets. Vingen løfter bedre uten å bli lengre.

nej, det er sant ikke helt men nesten.

 

har kjört livbåt liten propp i dysa o ett litet roderblad....svårt o legge till longside, när man er van

att utnyttja 'paddlereffekten' !

[Krapyl]

kjört livbåt

Eller enda verre. Svingbar dyse som på Harding MOB22.

All roreffekt opphører når motoren settes i fri.

[Gunga Din]

Eller enda verre. Svingbar dyse som på Harding MOB22.

All roreffekt opphører når motoren settes i fri.

ja fy fa.. vi hade en sådan oxo....!

[tuffff]

Ikke lett det her åpenbart. Sjekk denne utgreiingen: http://www.cruisingschool.co.uk/home/icc/prop%20walk.pdf

Hva sier dere?

 

mvh tuffff

[SveinHa]

Ikke lett det her åpenbart. Sjekk denne utgreiingen: http://www.cruisingschool.co.uk/home/icc/prop%20walk.pdf

Hva sier dere?

Nei, ikke enkelt..... Jeg tror ikke helt på denne forklaringen. Årsaken til sidedraget sies her å være at akslingen ikke er horisontal. At en ikke-horisontal aksling kan gi sidedrag kan jeg gjerne forstå da bladvinkelen endrer seg i forhold til horisontalplanet på hver side av propellen, men der må være noe annet også. Den båten jeg hadde med propelldiameter på 140 cm hadde en SVÆRT horisontal aksling og det samme gjelder nok for Poseidon også og disse er jo absulutt i verstingklassen mht. sidedrag...... Redigert 13.Januar.2006 av SveinHa (see edit history)